– En bussjåfør er ensom, men aldri alene
– Jeg pleier å si at jeg har stirret koronaen i hvitøyet flere ganger, men aldri blitt smittet, sier tillitsvalgt for bussjåfører.
– Helt nødvendig, sier Linda Ragnvaldsen når BT spør henne om hva det har betydd at bussjåførene har opprettholdt busstilbudet det siste året.
Hun jobber som bioingeniør ved Haukeland universitetssykehus, og har reist kollektivt hver eneste dag gjennom pandemien.
Nå står hun på busstoppet og venter på å komme seg hjem til Stanghelle.
– Det er jo et kritisk yrke det også. Hvis alle som jobber på Haukeland skulle tatt bil, hadde det ikke gått, sier hun.
Sikret at folk kom seg på jobb
Fabrikkansatte, arbeidere i industri og ansatte i helsevesenet var blant dem som ikke hadde noen muligheter for hjemmekontor da krisen rammet Norge i fjor.
Dagen etter Norge stengte ned, sto bussjåførene igjen klare for å få dem på jobb.
– Jeg synes det er kjekt at folk har tenkt på oss, sier Arne Åkvik, bussjåfør for Tide og avdelingstillitsvalgt i Yrkestransportforbundet.
BTs lesere nominerte bussjåførene i kategorien «Bergens Beste koronahelt», og juryen plukket dem ut som én av fem finalister.
«De har, som flere andre med kritiske yrker, ofret egen helse for at samfunnet skal kunne fungere», skriver juryen i sin begrunnelse.
– Det er fantastisk flott. Vi har bare gått på jobb, slik vi gjør hver dag år etter år, sier Åkvik.
Han forteller at det var utfordrende i starten, da man ikke visste så mye om viruset og hvilke tiltak som kunne begrense smitten.
– Jeg tar av meg hatten for den innsatsviljen mine kolleger har vist. De har reist på jobb og møtt kundenes krav.
Gleder seg til fulle busser
– Jeg synes jo at vi har veldig gode motkandidater, sier Ørjan Takle, også han bussjåfør i Bergen.
Han håper befolkningen har sett hvor viktig arbeid de gjør,
selv når folk flest nesten ikke har reist kollektivt.
– Bussjåførene har nok en stjerne i befolkningen.
– Vi har kjørt rundt med mye ledig kapasitet. Nå tar det seg opp igjen, og jeg gleder meg til å endelig kjøre rundt med masse folk i bussen, legger han til.
Han er glad for at det gikk så bra som det gikk med sjåførene i Bergen, til tross for at de har vært en utsatt yrkesgruppe.
– Vi har vært nokså beskyttet og ikke vært i kontakt med folk like mye som vi pleier.
Ensom, men aldri alene
Etterhvert som det ble innført flere og flere smitteverntiltak, ble inngangsdøren foran stengt og sperrebånd ble satt opp fremst i bussen.
– Det er en kjensgjerning at bussjåføryrket er ensomt, men vi er aldri alene. Det ble forsterket da båndet kom opp. De fleste synes det er kjekt å se kundene i øynene og ønske dem god morgen, sier Åkvik.
Han har ikke bare utsatt seg for potensiell farlig smitte på jobb. Bussjåføren har nemlig møtt koronaen på nært hold.
Kjørte pasienter
På fritiden er han aktiv i Røde Kors, og hjalp til med å transportere syke som dukket opp i starten av pandemien, til mange av luftveisklinikkene.
– Jeg pleier å si at jeg har stirret koronaen i hvitøyet flere ganger, men aldri blitt smittet.
Selv har han ikke vært veldig bekymret.
– Det er sånn med korona at enten får du det, eller så får du det ikke.
Selv om det har vært utfordrende til tider, og hopet seg opp med passasjerer, har det stort sett gått veldig bra, forteller Åkvik. Han er glad for at passasjerene har satt pris på jobben de har gjort.
– Det som kan redde våre dager, er når vi får et smil i bakspeilet, eller en kunde sier takk for turen.