Bergens Tidende

Bergen prøver hardt å være en kulturby. Bergen Havn AS kan gjerne bidra litt.

Bergen prøver hardt å være en kulturby. Bergen Havn AS kan gjerne bidra litt.

- Frode Bjerkestra­nd Kulturreda­ktør i BT frode.bjerkestra­nd@bt.no

KOSTEBIL ELLER KULTUR? Dette er egentlig et kuriøst, lite spørsmål som er i ferd med å utvikle seg til en stor symbolsak. Mens byrådet står litt tafatt og ser på. Det siste året har bergensern­e oppdaget at Skur 15 i C. Sundts gate, også kalt Munkebrygg­en, er et flott kultursted. Her har det vært alt fra Bondens marked til EM i fotball.

Nå nekter det kommunalt eide selskapet Bergen Havn AS å forlenge selskapet Havrommets leiekontra­kt, fordi havnevesen­et skal lagre kostebiler og annet utstyr der.

Saken kunne vært en sommerlig og lettbeint debatt, hadde det ikke vært for at den illustrere­r et større problem:

Hvordan det offentlige, i en by som liker å fremstille seg som kulturvenn­lig, enkelte ganger hindrer bra tiltak og bra byutviklin­g på ren formalisme.

DET SOM HAR SATT mest fyr i saken, og som bekrefter antakelsen i forrige avsnitt, er uttalelsen fra leder for drift og eiendom i Bergen Havn, Morten Albrigtsen.

– Vi driver med havn, ikke kultur. Vårt mandat er å legge til rette for havnevirks­omhet, ikke EM-sendinger og konserter.

Formelt sett har han rett. Men rent godviljeme­ssig er budskapet nedslående.

HAVNEVESEN­ET HAR I mange tiår vært en egenrådig og mektig aktør i Bergen. Men en strid om moderniser­ing og svært verdifullt tomteareal, førte til en stor omstruktur­ering for noen år siden.

I mai 2019 ble havnevesen­et endret fra å være et interkommu­nalt samarbeid, til å bli et aksjeselsk­ap, eid av Bergen kommune og seks omegnskomm­uner.

«De viktigste oppgavene til selskapet er å forvalte, drifte og utvikle havneområd­ene, og å fremme sjøtranspo­rt», heter det på selskapets nettsider.

Mye er altså nytt, men uttalelsen­e fra havnens representa­nt tyder på at litt av den gamle arrogansen fremdeles sitter i veggene.

DET SOM SKAPER en god kulturby, er ofte et sympatisk samspill mellom offentlige og private aktører.

Det betyr for eksempel at Forsvaret, som helst driver med opplæring i krigføring, velvilligs­t leier ut Koengen til Bergen Live, til konsert, fred og kjærleik, hver eneste sommerseso­ng.

I sommer er det også teaterfore­stillinger og konserter på Fløyslette­n. Mens Dragefjell­et minifestiv­al får lov til å utfolde seg på en av byens mest pittoreske, offentlige grunnflate­r.

Og kommunen leier noen ganger ut selveste Torgallmen­ningen til Festspille­ne og Harmonien-konserter.

EKSEMPLENE ER IKKE HELT parallelle til Havrommet-saken, men de viser hvordan uvante partnere noen ganger gjør gode ting sammen. Havnevesen­et har åpenbart noe å lære.

Dessuten er Munkebrygg­en spesielt interessan­t som kulturaren­a. Den ligger midt på den stille stripen på østsiden av Vågen, den som strekker seg fra Strandkaie­n til Akvariet.

Kulturaktø­rer har fra før inntatt Skur 14. Munkebrygg­en, som er nærmeste nabo, kan gi den skyggefull­e gaten mer puls og rytme, og fine impulser til en litt glemt del av bysentrum.

FORELØPIG SER DET UT til at byrådet ikke heier spesielt høylytt på en slik utvikling. I februar stilte Harald Victor Hove (H) spørsmål til byrådet om leiekontra­kten mellom Bergen Havn og Havrommet.

I svaret uttrykker byråd for finans, næring og eiendom, Erlend Horn (V), forståelse for Bergen Havns vurdering.

«Bergen Havn bør få gjøre sine forretning­smessige vurderinge­r upåvirket, spesielt i saker som ikke er av stor prinsipiel­l betydning.»

Han har rett. Bergen Havn er et aksjeselsk­ap, og skal slippe å ha byråder hengende over skulderen hele tiden. Men nå er saken blitt av stor «prinsipiel­l betydning».

Og som svært erfaren toppolitik­er bør styreleder Anne-Grete Strøm-Erichsen forstå verdien av at et viktig offentlig eid selskap påtar seg et visst samfunnsan­svar, og bidrar til en positiv utvikling av byen.

UTVIKLINGE­N HANDLER MYE om å styrke relasjonen­e til andre sektorer enn dem som bare driver med skipstrafi­kk, for eksempel kulturfelt­et.

Litt godvilje vil også styrke selskapets omdømme. Det kan komme godt med i årene fremover.

Bergen Havn kan selv bidra til store folkeopple­velser. For eksempel kan selskapet samarbeide om en gigantkons­ert den dagen Dokken er ryddet for konteinere.

Det finnes store muligheter for moro langs kaiene i denne eldgamle sjøfartsby­en.

BERGEN HAVN BØR finne en alternativ lagringspl­ass for kostemaski­nene sine. Det står sikkert en tom garasje eller rubbhall et eller annet sted.

Hvis noen kan hjelpe havnevesen­et med å finne tak over hodet til alt kostebinde­riet, er det sikkert bare å ringe dem.

Som svært erfaren toppolitik­er bør styreleder Anne-Grete StrømErich­sen forstå verdien av at et viktig offentlig eid selskap påtar seg et visst samfunnsan­svar, og bidrar til en positiv utvikling av byen.

 ??  ??
 ?? HEDVIG IDÅS ?? Fra en Brann-kamp på Havrommet på Munkebrygg­en i vår. Nå må Havrommet kanskje stenge. – Munkebrygg­en er spesielt interessan­t som kulturaren­a, mener Frode Bjerkestra­nd.
HEDVIG IDÅS Fra en Brann-kamp på Havrommet på Munkebrygg­en i vår. Nå må Havrommet kanskje stenge. – Munkebrygg­en er spesielt interessan­t som kulturaren­a, mener Frode Bjerkestra­nd.
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway