Økende antall yngre blir operert for tarmkreft
Tall fra Haraldsplass viser at et økende antall personer får tarmkreft før de er fylt 50 år. Ingemund Holen fra Førde fikk tarmkreft 42 år gammel.
Ingemund Holen hanglet. Han orket lite og ble raskt andpusten. Så kom magesmertene og blødningene.
– Fra kolleger fikk jeg høre at jeg var grå i huden, forteller sykepleieren og trebarnsfaren fra Førde.
Smertene tiltok.
– En gang lå jeg i fosterstilling på badegulvet etter et måltid fordi det gjorde så vondt. Da innså jeg at jeg burde gå til lege.
En blodprøve hos fastlegen avslørte at jernlageret til da 43 år gamle Holen var faretruende lavt. Han ble henvist til undersøkelse av tarmen med kamera. (koloskopi)
– Spesialisten på sykehuset så svulsten som lå og blødde. Derfra gikk det raskt, sier Holen som nå har vært kreftfri i snart fem år.
– Utviklingen er urovekkende
Tykk- og endetarmskreft er den nest hyppigste kreftformen i Norge og rammer særlig eldre mennesker. Årlig får 3000 menn og kvinner tykktarmskreft og forekomsten er høyest på Vestlandet.
Seksjonsoverlege Kristian Eeg Storli ved Haraldsplass Diakonale Sykehus har spesialisert seg på denne kreftformen.
En dag han sto med enda en tarmkreftpasient, slo det ham at noe hadde skjedd.
– Hallo, det er ikke bare fru
Hansen på 72 år jeg opererer. Vi får inn stadig flere unge pasienter, tenkte jeg.
Etter å ha analysert pasientregisteret som føres på Haraldsplass, mener han det er grunn til å slå alarm:
– Utviklingen er urovekkende. Jeg er spesielt bekymret for økningen vi ser i aldersgruppen 30–50 år.
De siste fire årene er andelen
En gang lå jeg i fosterstilling på badegulvet etter et måltid fordi det gjorde så vondt. Da innså jeg at jeg burde gå til lege.
Ingemund Holen
Hallo, det er ikke bare fru Hansen på 72 år jeg opererer. Vi får inn stadig flere unge pasienter, tenkte jeg.
Kristian Eeg Storli, seksjonsoverlege ved Haraldsplass Diakonale Sykehus
pasienter under 50 år som er kommet til Haraldsplass med tykktarmskreft, dobbel så stor som i tiårsperioden før.
– Har med kostholdet å gjøre
Antallet er ikke stort, men tendensen er tydelig, også i de nasjonale krefttallene, påpeker Storli.
– Samme utvikling er rapportert i store deler av Nord-Europa, samt USA, Kina og Australia. – Hva er årsaken?
– Det vet vi ikke, men det er nærliggende å tenke at dette har med kostholdet vårt å gjøre. Bearbeidet kjøtt, fett, lite grønnsaker og frukt gir økt risiko. Det samme gjør overvekt og inaktivitet.
– Endringer i bakteriefloraen i tarmen og betennelsestilstander som irritabel tarm kan også være risikofaktorer, legger han til.
– Ingen har fått tilbakefall
– Hvordan går det med de yngre pasientene?
– Så lenge de unge pasientene blir fanget opp tidlig, før det har oppstått fjernspredning, er prognosen god, sier han og tilføyer:
– Ingen av de vi har operert her har hatt tilbakefall. Jeg følger dem i fem år og husker hver enkelt.
De stadig flere unge tarmkreftpasientene har gjort inntrykk på kirurgen: En ung kvinne som leverte i barnehage og SFO før hun kom og fikk påvist kreft. En sprek 28-åring som reagerte på at hun ikke presterte som vanlig i Stoltzen.
Kritisk til aldersgrense
Når en fastlege mistenker tarmkreft, kan pasienten henvises til pakkeforløp. Da vil videre undersøkelser og behandling gå raskt.
Storli er kritisk til at Helsedirektoratet når det gjelder tarmkreft, har som et av kriteriene for å henvise til pakkeforløp at pasienten er over 40 år. Storli frykter at det blir en sperre mot å tenke tarmkreft når pasienten er yngre.
– Jeg vil advare mot å avskrive blødninger som hemorrider, bare fordi vedkommende er under den alderen der folk vanligvis får tarmkreft. Pasientene og fastlegene må ta symptomene på alvor, sier han.
Leif Nordbotten, som seniorrådgiver i Helsedirektoratet, svarer at alderskriteriet er i tråd med nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av tykktarmskreft. Disse vil bli endret om det kommer ny kunnskap om forekomsten i aldersgruppen under 40, skriver han til BT.
– Tykktarmskreft er sjelden hos personer under 40 år. Når det ikke er forekomst hos nære slektninger, vil fastlegen først utelukke andre årsaker til pasientens plager. Når det er gjort, vil fastlegen ha et bedre grunnlag for å mistenke eventuell kreft.
Innfører screening
Norge er i ferd med å innføre et screeningprogram for tarmkreft. De første invitasjonene til landets 55-åringer skal etter planen sendes ut neste sommer.
– Det er nok en riktig alder å starte systematisk leting etter kreften, men det er viktig å huske at den også kan ramme yngre, sier han.
I USA er aldersgrensen for screening senket fra 50 til 45 år.
– Setter livet på vent
For Ingemund Holen tok det bare en uke fra kreften var påvist til han lå på operasjonsbordet.
Da han var kommet til hektene etter det store inngrepet, ventet et halvt år med cellegift.
– Det høres kanskje ut som en klisje, men du setter livet litt på vent. Først vente på beskjed om der er spredning, så usikkerheten om hvordan behandlingen går.
I dag er han tilbake i jobb, men kreftbehandlingen har gitt varige skader.
– Det kjennes som jeg går på en svamp, fordi jeg har en nerveskade i venstre foten. Magen er ikke som før. De har jo fjernet en stor bit av tarmen.
– Burde du reagert før da symptomene kom?
– 1000-kronersspørsmålet er jo når vi skal gå til lege med plagene våre og når vi skal tenke at dette går over. I ettertid er det lett å se at jeg burde reagert tidligere, sier Ingemund Holen.