Tusen elever i Vestland står uten skoletilbud
Fylkeskommunen sier de vil tilby flest mulig plass i eget nærområde.
Tall fra fylkeskommunen viser at 3500 elever i Vestland står på venteliste til den videregående skolen de ønsker å gå på. Tusen elever i fylket står foreløpig uten noe tilbud.
Bare i Bergen er det 1600 elever somventer på plass til førstevalget sitt for videregående utdanning. Over 400 står uten noe tilbud.
– Det er store tall, men ikke uvanlig etter førsteinntaket i bergensområdet, opplyser Sissel Øverdal, somer områdeleder på kontoret for opplæring og kompetanse i Vestland fylkeskommune.
Fylkesordfører Jon Askeland (Sp) forteller at han er optimistisk til at de aller fleste elever vil få tilbudomen skoleplass.
– Vi vil ha et bedre overblikk etter at førsteinntaket er ferdig. De som er tildelt plass i førsteinntaket har frist i dag til å takke ja til førsteprioriteten de har fått tilbudt, sier Askeland fredag.
– Vil det være nok plasser å tilby elevene i Vestland?
– Vi vil vurdere å ta ekstra møter på politisk side, skulle administrasjonen i fylket se at det blir ytterligere kapasitetsutfordringer etter andre opptak. Selv om man ikke har rett på førstevalget sitt, så harman rett på et tilbud, understreker Askeland. 85 prosent av årets søkere kominn på førsteønsket både for skole og faglinje.
Fortsatt lange ventelister
Økte søkertall til yrkesfaglig utdanning har gjort at kapasiteten ved flere videregående skoler var for liten til å ta imot alle elever somønsket plass.
Derfor valgte fylkestinget i juni å opprette åtte nye klasser i bergensområdet for yrkesfaglig utdanning.
Det blir seks nye klasser for linjene bygg- og anleggsteknikk, og teknologi- og industrifag. I tillegg blir det opprettet en ny klasse for naturbruk, og en ny klasse for frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign.
805 søkte seg til de to største yrkesfaglige retningene bygg- og anleggsteknikk og teknologi- og industrifag. 316 av disse står på venteliste til primærvalget sitt, mens 127 har ikke fått tilbud ved noen av skolene de har søkt.
Fylkeskommunen har tidligere uttalt at alle elever som har søkt videregående utdannelse, har rett på et tilbud innen fylket.
Nærskoleprinsipp
Vestland fylkeskommune vedtok i 2020 å innføre en nærskolemodell i fylket. Det betyr at elever står fritt til å søke om plass på videregående skoler der de måtte ønske innen fylket, men at de får ekstrapoeng ved skolene i kommunen der de er folkeregistrert.
Hensiktenmed en slik ordning er at elever skal slippe lang reisevei til skolen.
Det var etter innføring av nærskolemodellen fylkesadministrasjonen fant ut at kapasiteten på skoleplasser, og særlig yrkesfaglige tilbud, i bergensregionen var altfor for lav.
Politikere
ifylkestinget beskrev situasjonen somen «systematisk underdekking av elevplasser i Stor-Bergen».
Opprettelsen av åtte nye yrkesfagklasser skal derfor være et tiltak for å få opp dekningen på skoleplasser.
Likevel står nå rundt 400 elever helt uten noen skoleplass, før skolestart 16. august.
Vil se på effekten
En evaluering av inntaksmodellen i skoleområdet Stor-Bergen er bestilt av fylkestinget. Dette er gjort for å se på konsekvensene av nærskoleprinsippet, og særlig hvilke effekt ordningen har på elever med lave karakterer.
I dag deles Vestland fylkeskommune inn i åtte inntaksområder for videregående opplæring. I juni bestemte regjeringen at fylkeskommunene kun kan dele inn fylket i seks inntaksområder fra våren 2022.
– Vil man oppnå målet om nærskoletilbud etter opprettelsen av nye klasser?
– Avdelingsdirektør for opplæring og kompetanse fortsetter arbeidetmedå finne plass til elever i nærskoleområdet i andreog tredjeinntaket, skriver Øverdal i en epost. Andreinntaket til videregående skoler i Vestland publiseres 22. juli.
Det er store tall, men ikke uvanlig etter førsteinntaket i bergensområdet.
Sissel Øverdal, områdeleder på kontoret for opplæring og kompetanse.