Bergens Tidende

Småkryp invaderer oss

Men insektdøde­n pågår fortsatt.

- Sigrid Gausen sigrid.gausen@aftenposte­n.no

– Det er varmen. Insektene trives i varmen så lenge det ikke blir for tørt.

Det sier Trude Magnusson, entomolog ved Naturhisto­risk Museum.

Hun sier den sene våren har gjort at mange insekter som egentlig skulle kommet i mai, kom samtidig med insektene som kommer i juni/juli.

– Det er ofte også lokale variasjone­r. Det er nok det som har skjedd i Nord-Norge, hvor vi har sett store svermer med svartfluer. Her har det nok vært perfekte forhold for akkurat denne arten, sier Magnusson.

Likevel er det ikke slik at insektdøde­n er avlyst. Magnusson sier det varierer fra år til år, men at vi vet lite om den norske insektbest­anden.

– Vi vet liksom ingenting. Jeg håper vi kan få mer penger, slik at vi kan vite mer om hva som finnes av insekter og hva som skjer med dem, sier Magnusson.

Hun sier at insektdød er et symptom på at det er noe feil i naturen og at vi trenger å vite mer om dette.

Insektdød har vært et alvorlig problem i mange år. Allerede i 1962 kom boken Den tause våren og advarte om at flere arter var i ferd med å dø ut.

Derfor er insektene viktige:

Insektene er selve navet i økosysteme­ne. Uten insekter vil naturen slik vi kjenner den, bryte sammen.

De resirkuler­er døde dyr og planter til fruktbar jord som blir til næring for nye planter og dyr.

Insektene bestøver utallige blomster. 75 prosent av matplanten­e våre trenger det. Noen insekter er rovinsekte­r eller parasitter og holder skadedyr i sjakk.

De er hovedføde for svært mange andre større arter – fugl, ferskvanns­fisk, flaggermus og andre pattedyr.

Etterlyser mer areal

En studie fra Tyskland viste at selv i beskyttede naturområd­er er mengden insekter redusert med 75 prosent bare siden 1980tallet.

Forskere og Artsdataba­nken har utarbeidet en rødliste over hvilke arter som risikerer å dø ut i Norge. Hittil er det registrert rundt 17.000 insekttype­r i Norge, og rundt 1000 arter regnes som truet.

Magnusson sier det viktigste for å bremse insektdød i Norge er å ha mer sammenheng­ende arealer som ikke blir endret på.

– Vi endrer for mye på naturen. Det er for lite kontinuerl­ig areal som kan holde bestandene oppe.

Magnusson håper at folk ikke bare fokuserer på de irriterend­e insektene i år. Mygg, flue og knott får mye oppmerksom­het.

– Kanskje kan folk se noe de ikke har sett tidligere år. Jeg har fått mange e-poster fra folk som har sett en sommerfugl for første gang.

I mai i fjor tenkte de færreste på insekter. Men midt i pandemiens kaos kom regjeringe­n med et forslag til en tiltakspla­n for å redde insekter.

Slaktet tiltakspla­n

Planen ble laget av Miljødirek­toratet på oppdrag fra Klima- og miljødepar­tementet. I sammendrag­et av planen kommer det frem av direktorat­et selv er misfornøyd med den.

Problemet er at finansieri­ngen er usikker, ifølge dem selv.

«Dette har bidratt til at tiltakspla­nen etter Miljødirek­toratets vurdering, fremstår som lite konkret, ambisiøs og forplikten­de.»

De skriver videre at de økonomiske begrensnin­gene for å utføre tiltakene gjør at målsetting­ene i planen ikke nås.

Klima- og miljøminis­ter Sveinung Rotevatn har sagt at planen bare er et utkast og at de skal jobbe videre med den.

Noen av tiltakene direktorat­et foreslår, er å kartlegge og overvåke areal som er viktig for pollineren­de insekter og å øke kunnskapen i en rekke sektorer, blant annet landbrukss­ektoren, energisekt­oren og kommunene.

Kanskje kan folk se noe de ikke har sett tidligere år. Jeg har fått mange e-poster fra folk som har sett en sommerfugl for første gang.

Trude Magnusson, entomolog ved Naturhisto­risk Museum.

Tyskland punger ut

Det er flere ting som kan bli gjort for å hindre insektdød. Tyskland la i 2019 frem en plan hvor de skulle bevilge 100 millioner euro årlig til å beskytte insekter. Det er omtrent én milliard norske kroner.

En del av dette skulle gå til forskning, mens resten er en rekke tiltak for å sikre insektbest­anden:

Styrke den juridiske beskyttels­en av områder med mye insekter, som enger og halvville frukthager.

Forby å bruke insektmidl­er eller ugressmidl­er i store deler av slike beskyttede områder. Tyskland har også besluttet å forby glyfosat, virkestoff­et i det mye brukte ugressmidd­elet Roundup. Lysforuren­sing skal begrenses. Noen insekter tiltrekkes av lys, og lyset kan trolig forvirre dem på forskjelli­ge måter.

Her kan du lese om hvilke tiltak du som privatpers­on kan gjøre for å hindre insektdød. Noen av forslagene er blant annet: Sørg for at hagen din har blomster som blomstrer gjennom hele sesongen. Klipp gresset sjeldnere. Lag blomsteren­g i deler av hagen. En mer rotete hage er bra for insektlive­t.

Plant flere frukttrær og bærbusker – alt med pollen og nektar er bra.

Unngå giftige insektmidl­er i hagen.

Kjøp gjerne økologisk eller kortreist mat.

 ?? HANNA STØSTAD ?? Trude Magnusson håper folk har hatt gode opplevelse­r med insekter i sommer.
HANNA STØSTAD Trude Magnusson håper folk har hatt gode opplevelse­r med insekter i sommer.
 ?? SIRI ØVERLAND ERIKSEN ?? Insektene nyter tropevarme­n.
SIRI ØVERLAND ERIKSEN Insektene nyter tropevarme­n.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway