Valget gjelder våre barns og barnebarns fremtid

Klima- og naturkrisen krever en politikk som stopper all oljeleting, reduserer oljeutvinningog forbruk og fører til økonomisk nedvekst blant rike.

HETEBØLGEN I CANADA rammet landsbyen Lytton i Brittisk Columbia særlig hardt. Flere hundre mennesker i provinsen døde etter flere dager med temperaturer nær 50 grader. Hetebølgen førte til skogbranner og er en forsmak på hva som kan forventes i større deler av verden.

FNs klimapanel har satt 1,5 graders oppvarming som en grense som ikke bør overskrides hvis svært alvorlige klimaskader skal unngås. Ifølge Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) er det nå 40 prosent sjanse for at denne grense vil brytes i ett av de nærmeste fem år.

VED 1,5 GRADER oppvarming vil rundt 14 prosent av verdens befolkning oppleve alvorlige hetebølger minst en gang hvert femte år. Ved to grader vil dette gjelde ytterligere 1,7 milliarder mennesker.

Ekstreme hetebølger er bare ett av flere som viser at tiltak for å redusere klimagassutslipp må raskt på plass, i Norge og globalt.

og Carlo Aall fra Vestlandsforsking pekte nylig på at det er umulig å løse klima- og naturkrisen hvis den økonomiske veksten fortsetter. FNs «Global Sustainable Development Report 2019» viser at forbruket i rike land som Norge, langt overskrider mange av planetens tålegrenser.

Sterke virkemidler som fører til reduserte utslipp blant de globalt rike, er det som raskest vil kunne gi utslippskutt som monner. Den kjente britiske klimaforskeren Kevin Anderson har pekt på at hvis de ti prosent i verden med høyest klimagassutslipp reduserer sine utslipp til gjennomsnittsnivået i EU, ville globale utslipp gå ned med rundt en tredjedel.

I ET ÅPENT brev til ulike EU-organisasjoner går over 200 forskere inn for en ny «postgrowth»-økonomi for å oppnå en varig reduksjon i fossilbasert forbruk. Basale menneskerettigheter kan ikke oppfylles uten en omfordeling av ressurser fra de globalt rike til de globalt fattige.

For om lag et år siden lanserte en gruppe norske samfunnsforskere, økonomer og andre fra ulike samfunnssektorer et opprop for systemendring. I oppropet fremmer de krav om at valget i 2021 må bli et valg med konkrete tiltak for systemendring.

VED STORTINGSVALGET BØR vi derfor gi vår stemme til politiske partier som:

lover å stoppe en meningsløs satsing på leting etter mer olje og gass når det alt er funnet mange ganger mer enn verden kan bruke. utfordrer veksttvangen i dagens økonomiske system og innfører tiltak som bidrar til redusert forbruk blant rike og nedgang i klimagassutslipp i Norge og globalt. arbeider for internasjonale avtaler for økonomisk «nedvekst» i rike land paraleksempler lelt med nødvendig global omfordeling av planetens knappe ressurser. Hvilket parti som best oppfyller disse kravene, overlater jeg til den enkelte velger selv å finne ut. Valget 2021 gjelder våre barns og barnebarns fremtid.

Sterke virkemidler som fører til reduserte utslipp blant de globalt rike, er det som raskest vil kunne gi utslippskutt som monner.

FRED IVAR UTSI KLEMETSEN FORSKERNE TORBJØRN SELSENG Støtte fra rike land bør stimulere til omstilling slik at fattige land velger å satse fornybart og ikke må fortsette å basere seg på fossil energi, mener Gunnar Kvåle.