Du redder ikke verden med å dele et Instagram-innlegg
SOFAAKTIVISME: La meg fortelle hvorfor jeg blir provosert når du deler et innlegg om miljøkatastrofer.
intervall (8–12 uker) mellom første og andre vaksinedose fordi vi skal ha mulighet til å innhente erfaring og kunnskap om bivirkninger fra andre land som har kommet lenger i vaksinasjon av denne aldersgruppen. 12-15-åringene får foreløpig tilbud om bare én vaksinedose.
UNDER PANDEMIEN HAR vi levd med mange restriksjoner i dagliglivet. FHI mener at behovet for å få høy beskyttelse i samfunnet eller å få fjernet restriksjoner ikke skal være hovedgrunnen til å vaksinere ungdom. Vaksinasjon skal først og fremst være til helsemessig nytte for den vaksinerte selv.
Dette er i motsetning til Danmark og Finland, som har vært tydelige på at de ønsker å vaksinere ungdom for å få kontroll over pandemien, og at samfunnsnytten er et tungtveiende argument.
FHI har hatt et tett samarbeid med norske barneleger i vurderingene vi har gjort. Vurderingene er vanskelige, fordi kunnskapen er dynamisk og må baseres på forventninger om hvordan fremtiden kan se ut. Deltavarianten har gjort dette særlig utfordrende.
I ET HELHETSPERSPEKTIV mener vi at det er riktig å tilby norsk ungdom vaksine mot covid-19, fordi nytten ved vaksinasjon er større enn den mulige ulempen på et individuelt nivå. Dersom vaksinasjon av ungdom også bidrar til å redusere smittespredning i samfunnet, er det en bonus, men det er ikke målsettingen med vaksinasjon.
De som ønsker utfyllende informasjon, kan lese hele begrunnelsen for vår anbefaling på våre nettsider.
JEG ER EN hipp og kul student som bruker Instagram flittig. Noe jeg har merket de siste årene, er Instagram-aktivisme.
Hva er egentlig Instagram-aktivisme, eller sofaaktivisme, som det også kalles? Det jeg legger i uttrykket, er alle innleggene som blir delt om urettferdigheter i verden, ofte på Instagram. De trender ofte i et par uker, og da florerer det med estetiske poster med litt tekst om diverse kampsaker.
Noen av trendene har vært Black Lives Matter og FNs klimarapport. Den aller nyeste som trender, mens jeg skriver dette innlegget, er om abortloven i Texas.
HVORFOR DELER FOLK alle disse innleggene? Jeg klarer ikke å kvitte meg med følelsen av at det er for å vise seg frem: «Se på meg. Jeg bryr meg om politikk og menneskelige kriser».
Og hvorfor har jeg denne følelsen? For hva gjør egentlig disse Instagramaktivistene? Hva er målet?
NOEN MULIGE FORKLARINGER kan være at de ønsker å informere og spre budskapet. Jeg sliter imidlertid med å forstå dette, da innleggene ofte består av et par setninger med «Vi må tenke på kloden» og en graf som viser at CO - utslippet går oppover.
Disse innleggene er ofte veldig estetiske, med lyse farger og illustrasjoner som gjør dem Instastory-verdig. Det finnes alltid unntak, men jeg lurer på om innleggene hadde blitt delt hvis de hadde mer informasjon, og ikke var like pene å se på.
Ved å ha estetiske bilder og lite tekst opplever jeg at aktivismen blir forenklet. Det blir nesten som å lese «Slutt med forsøpling, det er dumt», uten at jeg opplever å lese om konkrete tiltak eller handlinger som kan utgjøre en forskjell.
JEG SAVNER Å se tiltak som blir gjort for å få ned CO -utslippet. Tiltak som ikke bare støtter det estetiske på sosiale medier, men som utgjør en forskjell.
For det er ikke nok å endre holdninger. Det kan være en god start, absolutt, hvis det blir etterfulgt av frivillig arbeid, innsamlingsaksjoner og bevisste tiltak. Men når ettereffektene av trender og hashtager blir ingenting, har de egentlig noe for seg? Aktivisme uten handlinger blir nesten meningsløst.
Som Aftenposten-journalist Ingeborg Senneset selv skrev, ironisk nok, i et innlegg på Instagram: «Å vise frem gode holdninger er sølv, å gjøre gode handlinger er gull.»
Jeg skal på ingen måte sitte her på min høye hest og kritisere engasjert ungdom. Da jeg sjekket Instagram her om dagen, fant jeg ut at jeg har delt innlegg fra Greta Thunberg og Amnesty. Jeg signerte kanskje et par underskriftskampanjer etter disse innleggene, men det stoppet også der.
JEG VIL IKKE ha slutt på Instagram-aktivismen. Amnesty har garantert fått flere underskrifter og penger til aksjonene sine via denne typen aktivisme. Å endre holdninger er en god ting, men det er ikke den eneste aktivismen vi kan drive med. For deg og meg hjelper det dessverre ikke bare å dele et innlegg og «call it a day».
Vi må ut i verden, spise mindre kjøtt og gå i tog. Så kan vi kanskje dele et bilde på Instagram om det senere.
Innlegget ble først publisert i studentavisen Studvest.