En varslet katastrofe
Hvilket faglig grunnlag har Bergen kommune for å plassere 15 tunge rusmisbrukere i et boligfelt med svært mange barn?
SE FOR DEG dette: 15 menn over 25 år som lever med aktiv rus. Det er ikke forventet at de vil slutte med det. De har psykiske problemer og problemer med å opprettholde boforhold. De møter stor skepsis blant utleiere, naboer og nærmiljø fordi livsførsel kan føre til uønsket trafikk, bråk og kriminalitet. De skal få ruse seg i leilighetene sine og bevege seg fritt i området.
Under informasjonsmøtene for innbyggerne i Helldalsåsen i forrige uke var det slik Bergen kommune presenterte de 15 tunge rusmisbrukerne som de planlegger å bosette i et nytt bygg med personalbase.
HVA DETTE ER? En varslet katastrofe. For disse personene, hovedsakelig menn, skal bosettes i et område med den største andelen barn og unge mellom 0 og 19 år i hele kommunen. Nærmeste nabo er en barnehage knappe 200 meter unna, og nærmeste busstopp er en meter fra gjerdet til barnehagen.
På bussene vil skoleelevene på Hop ungdomsskole og de videregående skolene i byen møte rusmisbrukerne hver dag når disse tar bussen til for eksempel MOsenteret på Nesttun. Og de små barna har bare denne ene veien til Kringlebotn skole.
Bystyret vedtok i 2017 å bygge 250 boliger for vanskeligstilte, deriblant aktive og tunge rusmisbrukere. De fire bydelene Åsane, Fyllingsdalen, Fana og Ytrebygda er mest aktuelle, ifølge kommunen.
Men har byens politikere virkelig sagt ja til at den mest krevende gruppen av alle skal plasseres midt i barnerike områder? Og viktigere: Vet politikerne på hvilket faglig grunnlag kommunens planleggere har foreslått dette, og hvilke metoder de bruker for risikovurdering?
I Boligmeldingen (2020–2026) står det at disse beboerne «kan ha atferd som er avvikende og skremmende for naboer». I bystyresaken er det mest fokus på tomter, bygninger og rusmisbrukernes behov, men vi kan også lese dette:
«Dette er en gruppe som ikke kan tilbys bolig i vanlige, ordinære miljø». Og: «Skjerming fra omgivelsene for øvrig, nærmiljø og naboer vil være nødvendig.» Slik planen for Helldalsåsen er i dag, er det ikke mye skjerming fra naboer.
UTROLIG NOK ER det ingen referanser i dokumentene til kilder eller forskningsmiljøer som vurderer risikoen naboene utsettes for. Det er heller ikke referanser til rusfaglige grunner for å opprette boliger av en slik størrelse og utforming, og grunner som legitimerer plasseringen i barnerike områder. Det burde være en selvfølge, for hvordan ellers kan bystyret fatte riktige beslutninger om plassering?
Politikerne har plikt til å sikre trygge oppvekstmiljø for alle innbyggerne, ikke bare rusmisbrukerne. Så vi spør: Godtok bystyret saksbehandlernes fremstilling av planen uten spørsmål om faglig grunnlag?
Må vi vanlige borgere be om innsyn i de underliggende dokumentene for å sjekke grunnlaget som forslagene baseres på og for å ha tillit til planene? Slik skal det selvfølgelig ikke være. Vi forventer å få vite hvem kommunen har støttet seg på.
SELV RIO, en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet, mener at kommunens plan ikke er god nok: «Kommunen har lagt opp til et uforsvarlig tilbud, med mange beboere og lite personaltetthet», sier daglig leder Kenneth Arctander Johansen, som har doktorgrad i sosialt arbeid, til BT 11. september.
Og hva svarer Trond Stigen, seksjonssjef for bolig og områdesatsing i Bergen kommune til BT: «Boligprogrammet vårt er presentert for ruspolitisk råd der ulike rusorganisasjoner er presentert».
Med unntak av kommunens ene rådssekretær (sykepleier med videreutdanning i psykisk helse), har ingen av rådsmedlemmene tilsynelatende formell kompetanse innen rusfeltet. Ja, brukere og pårørende har kompetanse på hvordan de selv har det, og hva de ønsker. Men så er det stopp. Det er ikke betryggende.
FORMELL KUNNSKAP HAR imidlertid Nasjonalt kompetansesenter for samtidig rus og psykisk lidelse (NKROP), og deres råd er i strid med kommunens. Kompetansesenteret vektlegger dette: Ikke for mange på samme sted
●
Unngå at de ligger tett innpå skoler og
● barnehager
Mindre enheter spredt i kommunen
●
Faglig rådgiver, psykiater og samfunnsmedisiner Lars Lien i NKROP, sier dette til NRK: «Ut fra erfaring vet man at å lage gettoliknende steder ikke er smart. (...) Der det er aktiv rusing og stor sjanse for utagering, bør man ha boliger som ikke ligger midt i et boligområde».
I Helldalsåsen er det bare hovedveien som skiller den planlagte rusboligen fra de andre boligene.
ENN SÅ LENGE viser vi til NRK og det som har skjedd i Vennesla, som har fått en ROP-bolig med tolv plasser: «De sniker seg rundt i hagene på nattetid, leter i uthus og boder etter ting av verdi og banker på dører og vinduer. Noen av beboerne skriker også til barna på veien.»
Vi kan også lese at brukerutstyr er funnet utenfor en barnehage rett ved. Barn på ni år er redde for å være alene hjemme og tør ikke lenger gå alene i mørket.
Er det dette bystyret i Bergen ønsker? Vil dere virkelig med åpne øyne risikere å ødelegge svært velfungerende bomiljøer i fire bydeler? Alvorlig?
Maj-Britt Dahl er tidligere journalist i Bergens Tidende.