Syv spørsmål og svar om skyhøye strømpriser
Strømprisene er unormalt høye. Hvorfor er det slik, og kan noe gjøres for å dempe effekten på folks lommebok? Her er svar på noen av spørsmålene.
1.
Hvorfor er strømmen så dyr?
Det er rekordhøye priser på gass og kull som brukes til å produsere kraft i Europa. Fossil kraftproduksjon rammes også av rekorddyre CO -kvoter, som løfter strømprisene i Europa.
Det har også vært lite vindkraftproduksjon. Samtidig er det tørt vær i Norge og lite vann i magasinene, særlig på Vestlandet, ifølge NVE.
2.
Hvorfor blir norske pri- ser påvirket av ting som skjer i Europa?
Prisene settes i et marked, der tilbud og etterspørsel avgjør prisen.
Den anstrengte situasjonen i Europa bidrar til å dra opp nordiske priser, men strømmen er fortsatt billigere i Norge enn på kontinentet.
Hvis norske produsenter leverer all strømmen de kan, vil det kunne senke prisene, men da tømmes også magasinene raskere. Norske produsenter må planlegge for å ha nok vann igjen gjennom vinteren. Hvis norsk vannkraft holder igjen på vannet, stiger prisene.
3.
Kommer prisene til å øke videre?
Flere analytikere sier til E24 at prisene trolig vil øke ytterligere. Norge kobler seg til Storbritannia via kabelen North Sea Link 1. oktober. I Storbritannia er prisene mye høyere enn i Norge og Europa.
Prisene i Norge kan potensielt øke til tysk nivå på rundt 1,40 kroner kilowattimen, tror analytikere. Da vil strømmen flyte fra Tyskland til Norge.
4.
Kan det bli rasjonering av strøm?
Noen analytikere tror at strømmen i verste fall kan måtte rasjoneres. Dette kan skje hvis det blir en tørr høst og en kald vinter, slik at vannmagasinene tappes for mye ned. Dette avhenger også av hvor mye strøm som er tilgjengelig for import fra nabolandene, noe som blant annet avhenger av tilgangen på tysk og dansk vindkraft.
I en tidligere periode med fare for strømkrise i Midt-Norge kjøpte Norge inn mobile gasskraftverk til over to milliarder kroner for å sikre reservekapasitet. Disse var klare til bruk i 2009, men ble aldri brukt.
5.
Hva kan politikerne gjø- re for å dempe effekten av dyr strøm på min lommebok?
Det å kutte merverdiavgiften på strøm ville redusere strømprisene med 25 prosent over natten. Det er også mulig å kutte i elavgiften, som er på 16,67 øre per kilowattime (pluss merverdiavgift).
Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum sa i valgkampen at han ville kutte elavgiften umiddelbart. Frp har foreslått å fjerne elavgiften helt, men fikk motstand fra både Høyre og SV. Også kraftbransjen ved Energi Norge ønsker å trappe ned avgiften. Staten får inn rundt 11 milliarder i året i elavgift.
6.
Hva kan få strømprisen til å falle igjen?
Hvis det kommer mye regn vil vannmagasinene fylles opp, og hvis det blir en mild vinter vil magasinene tappes mindre enn hvis det blir en streng vinter.
Oktober blir en viktig måned, for da kommer eventuell nedbør vanligvis som regn. Senere kan det fryse til, og nedbør i form av snø blir først til vannkraft med snøsmeltingen til våren.
7.
Kan Norge kappe kable- ne til utlandet?
I teorien kan Norge koble seg fri fra det europeiske kraftsystemet, men da mister man også muligheten til å importere billig strøm i perioder, og et slikt grep vil ifølge bransjen kunne ramme forsyningssikkerheten.
Uten kraftforbindelser måtte Norge hatt nok kapasitet til å levere strøm til alle tider på døgnet, også i tørre år, og det ville trolig kreve mer kraftkapasitet enn det som er tilgjengelig i dag. Norges naboland og handelspartnere vil også kunne reagere på et slikt grep. Norge har i dag 17 utenlandsforbindelser.
I en anstrengt situasjon kan det være nyttig med utenlandskabler. Storbritannia har for tiden problemer med en kabel til Frankrike. Den britiske strømprisen nådde onsdag fem kroner kilowattimen, som er flere ganger høyere enn prisene på kontinentet.