En blodprøve oppdaget kreften. Nå vil han at alle menn skal få ta testen.
– Jeg hadde ingen tegn til sykdom, sier Eiler Macody Lund, som fikk prostatakreft for 20 år siden.
Det var en nydelig vårdag som skulle nytes utendørs. Eiler Macody Lund skulle bare som snarest innom sin faste lege på Volvat for å få resultatene av årets helsesjekk.
– Det kom som et slag i ansiktet. Han sa jeg måtte undersøkes for prostatakreft, forteller Lund.
Lund hadde avlagt en PSAtest, en blodprøve som kan avsløre prostatakreft. Verdiene hadde steget faretruende.
20 år seinere er Lund styremedlem i lokallaget til Prostatakreftforeningen, som i september kjører Bartekampanjen.
Budskapet i kampanjen er at alle menn over 45 år bør tilbys jevnlig PSA-testing, slik at prostatakreften oppdages tidlig.
Nesten 5000 norske menn får påvist prostatakreft årlig. Nesten 1000 dør av det.
PSA-testing har vært og er omstridt.
– Vi kaller det prostata-test nå, sier Daniel Ask, leder av hovedstyret i foreningen.
– PSA-ordet er så omdiskutert, legger han til.
Ikke støtte
Prostatakreftforeningen får ikke støtte fra Helsedirektoratet til kravet om et screeningprogram for menn, slik kvinner har screening for brystkreft og livmorhalskreft.
Helsedirektoratet anbefaler årlig sjekk av menn med arvelig risiko for prostatakreft. PSA-test kan også brukes for å overvåke tilbakefall. For andre er testing ikke anbefalt.
«Ulempen er at man samtidig mange krefttilfeller hvor behandling medfører unødvendige bivirkninger uten å forlenge levetiden.» heter det i de ferske retningslinjene.
Daniel Ask er optimist. Han tror tiden arbeider for et screeningprogram.
– De er på glid
– Når du leser mellom linjene i retningslinjene, ser du at de er på glid. Tidligere har ikke Helsedirektoratet anbefalt PSA-sjekk av menn med arvelig risiko, sier han og legger til:
– Også en del fagfolk er på glid. Politisk tok saken en ny vending på Høyres landsmøte i vår. Anne Kristine Linnestad fra Akershus fikk PSA-screening for menn inn i Høyres partiprogram.
Neste steg er å fremme forslag i Stortinget, sier hun til foreningens medlemsblad, Profo-nytt:
– Det er ikke tvil om at dette vil kreve store økonomiske overføscreening ringer, men kostnadene i den andre enden er så mye større både menneskelig og økonomisk.
Færre døde av prostatakreft
I 1994 ble 20.000 svenske menn invitert til forsøk med PSA-testing. Halvparten fikk tilbud om sjekk hvert annet år, halvparten ble ikke testet.
Etter 18 år var nær en prosent i testgruppen død av prostatafinner kreft. I gruppen som ikke ble testet, var dødeligheten av prostatakreft 50 prosent høyere.
Helsedirektoratet skriver i retningslinjene at selv om dødeligheten av prostata er redusert med PSA-testing, er totaldødeligheten den samme. Like mange menn dør, men av andre årsaker.
Nå pågår det nye forsøk med PSA-testing i både Skåne og Västra Götaland.
Daniel Ask mener dette er veien å gå også i Norge. Prøve ut i en helseregion og utvide til hele landet hvis resultatene er gode.
– Vi trenger bedre verktøy
Geir Vangsnes er distriktssjef i Kreftforeningen, som ikke støtter Prostatakreftforeningen.
– Grunnen til det er at PSAtesten ikke er presis nok. To av tre som får påvist forhøyet PSA, har ikke kreft, men blir påført undersøkelser og bekymringer. Noen ender opp med å bli behandlet for kreft som de godt kunne levd videre med. Vi trenger bedre test-verktøy.
– Men har ikke Prostatakreftforeningen rett i at diagnostiseringen er blitt mer presis og risikoen for overbehandling dermed redusert?
– Jo, den er redusert, men det skjer fortsatt overbehandling, sier Vangsnes og legger til:
– I stedet for å teste alle, oppfordrer vi menn til å la seg teste