Han er åpen om sin psykisk syke og alkoholiserte mor. 13 år etter Marie Takvams død, er forholdet i ferd med å falle til ro.
NRK-profilen Magnus Takvam var svært knyttet til moren, forfatteren Marie Takvam.
– Jeg fikk aldri den løsrivelsen som barn og unge skal ha fra sine foreldre, sier Takvam.
Magnus Takvam begynner sin ferske bok med å beskrive da moren, forfatteren Marie Takvam (1926–2008) døde i sykehussengen på Ullevål sykehus, 81 år gammel. Ingen var hos henne i dødsøyeblikket. En sykepleier fant henne på en av sine nattlige runder. Kroppen var stivnet i det hun hadde forsøkt å klatre over rekkverket og komme seg ut av sengen.
Magnus Takvam og søsteren rakk ikke frem i tide.
– Det var jo et trist øyeblikk. Måten jeg fikk budskapet på, er for meg blitt et bilde på de store kontrastene livet består av: Jeg var på skitur i Marka en gnistrende vakker vinterdag, avbrutt av det plutselige budskapet da telefonen ringte med sin skarpe tonelyd. Jeg skjønte at hun kom til å dø ganske raskt.
Takvam forteller at moren hadde et trist liv de siste årene.
– Smerten ved hennes død kunne vært sterkere vært hvis livet hennes hadde vært enklere de siste årene, sier han.
I boken «Hun skrev for å kunne leve. Min mor, Marie Takvam» skriver han om livet som setter spor, både fysisk og psykisk.
Moren utviklet etter hvert store alkoholproblemer. Hun hadde en form for bipolar lidelse og levde de siste 25 årene av sitt liv på ulike psykiatriske institusjoner og sykehjem. På slutten av livet hadde hun også Alzheimer og bodde på demensavdelingen på
Ljabruhjemmet på Nordstrand. Hun ble sendt fra sykehjemmet til Ullevål sykehus dagen før hun døde.
Et rikt, men kaotisk liv
Forfatteren og lyrikeren fra Sunnmøre levde et rikt, men også et krevende og kaotisk liv. Hun debuterte bare 25 år gammel i 1952 med diktsamlingen «Dåp under sju stjerner». Samme året ble sønnen Magnus født.
Hun skriver om livets lys og mørke, om aldring og forfall og frykten for å bli gammel. Hun hadde mye melankoli og alvor i seg, og hun tok opp temaer som homofili og selvmord tidlig på 70-tallet.
– Du skriver at hun døde uten en eneste fortrolig venn, etter at hun i mange år hadde vært et sosialt midtpunkt på Theatercaféen og andre steder i Oslos kunstnermiljø. Hvorfor gikk det som det gikk?
– Hun hadde flere sammenbrudd som til slutt slet henne ut.