Barnehagepenger på avveie
Det er kommersiell griskhet som setter hele den private barnehagesektoren i vanry.
«ER DERE SÅNNE som tjener penger på barnehage?»
Jeg har i en årrekke vært daglig leder i en ideell barnehage og svarte med glede på dette spørsmålet. Jeg kunne dermed forklare foreldre at private barnehager er en sekkebetegnelse som omfatter både ideell og kommersiell drift.
Ideell drift betyr at absolutt alle pengene går tilbake til barna deres. Med kommersiell drift har eieren mulighet til å putte pengene fra det offentlige tilskuddet og foreldrepengene rett i egen lomme.
Den muligheten gjør barnehagedrift til en attraktiv forretningsmodell med tilnærmet null risiko, og har vist seg å fungere som en melkeku for private investorer.
VI VET HVA SLAGS barnehagesektor vi har i dag, hevder daglig leder i Kidsa konsern, Inger Marie Guddal, i BT 15. september. Det har hun helt rett i, etter at finansiemye. ringsmodellens virkninger nylig ble dokumentert av Velferdsutvalget.
Utredningen viser at den verken fungerer godt eller gir grunnlag for å si at sektoren er velregulert. Velferdsutvalget har kartlagt lønnsomhet og pengestrømmer hos private leverandører av velferdstjenester.
Rapporten viser at fire av ti private barnehager har høy fortjeneste, og at pengene ikke går til barnas pedagogiske tilbud slik de skal. De største konsernene tar en stadig større del av inntektene: FUSbarnehagene, Læringsverkstedet, Norlandia og Kidsa barnehage tjente 283 millioner kroner etter skatt i 2018.
GUDDAL SER OGSÅ ut til å forveksle overskudd og utbytte. Overskudd er økonomiske midler som kan innlemmes i driften på et senere tidspunkt og brukes til formålet. Utbytte tas ut av driften og er i barnehagesektoren bare en liten del av det som tas ut i fortjeneste.
De store pengene tas ut gjennom oppbygging av egenkapital og påfølgende salg eller mulighet for salg, eller gjennom interne transaksjoner. Det krever en selskapsstruktur som tillater dette, slik som blant annet Kidsa er en del av.
De nyeste regnskapstallene viser at Kidsas driftsresultater er i norgestoppen, med 16 millioner i pluss. Kanskje Guddal i et eget innlegg har lyst til å gjøre rede for pengestrømmene i selskapet hun jobber for?
DAGENS FINANSIERINGSMODELL for barnehagene gjør altså at foreldre har god grunn til sin skepsis når de skal velge barnehage. Det hjelper nok ikke å bøte på den skepsisen med å fremstille konsernene som ofre.
«For flere politiske partier har det blitt et mål i seg selv å forby noen å tjene penger på å løse utfordringer for fellesskapet», skriver Guddal. Eller sagt på en annen måte: Det er generell stor motstand mot konserneiernes mulighet til å putte fellesskapets penger som var ment til barn, i egne lommer. Bra er det.
DET ER STRATEGISK for konsernene å tegne seg selv inn i fortellingen om de stakkars private barnehagene. Men det er de ideelle og små barnehagene som sliter. La oss sette halen på grisen: Det er kommersiell griskhet som setter hele den private barnehagesektoren i vanry.
Barnehagesektoren trenger legitimitet og tillit i befolkningen. Foreldre må vite at det er barna deres som har øverste prioritet i barnehagene – ikke hensynet til profitt. Slik er det ikke nå, og Velferdsutvalgets rapport bekrefter at vi med dagens finansieringsmodell faktisk ikke vet hvor barnas penger forsvinner ut, eller hvor
Det ser det endelig ut til at vi skal få en slutt på.