Solberg skal snart lede et forretningsministerium
Regjeringen kommer ikke til å ta store politiske beslutninger eller sette i gang store prosjekter før den går av i oktober.
Allerede sent på kvelden mandag for en uke siden var det klart at Norge vil få en ny regjering i løpet av høsten. «Høyres arbeidsøkt i regjering er over for denne gang», sa Erna Solberg i sin tale.
Likevel skal Norge styres frem til Jonas Gahr Støre tar over. Det som kommer til å skje om kort tid, er at Solberg leverer sin avskjedssøknad til kongen. Da vil kong Harald ta kontakt med Støre og spørre om han er villig til å danne ny regjering. Den nye regjeringen vil trolig ta over i oktober.
I mellomtiden vil Solberg lede et såkalt forretningsministerium.
– Regjeringen skal da kun drive med det som er nødvendig embetsførsel. Det skal ikke settes i gang større prosjekter som den nye regjeringen vil få i fanget, sier Eirik Holmøyvik.
Han er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen.
På nettsidene til regjeringen står det følgende om forretningsministerium: «Et forretningsministerium bør ikke foreta seg noe som flertallet på Stortinget er imot. Vedtak som allerede er fattet av Stortinget, kan iverksettes. Mindre saker og administrative rutinesaker kan også behandles, men et forretningsministerium bør ikke ta beslutninger i politisk viktige eller omstridte saker.»
Unngår mistillitsforslag
I Grunnloven står det ingenting om forretningsministerium når regjeringen selv søker avskjed. Holmøyvik viser til at Grunnlovens paragraf 15 formelt bare gjelder tilfellene når regjeringen blir tvunget til å gå av som følge av et mistillitsvedtak.
Der heter det at «Når Stortinget har gjort vedtak om mistillit, kan statsrådet berre utføre dei gjeremåla som trengst for forsvarleg embetsførsle».
– I Norge er det vanlig at sittende regjering går av ved valgnederlag. Dermed slipper den mistillitsforslag i Stortinget. Ordningen med forretningsministerium er en politisk praksis som følger denne modellen fra Grunnloven, forklarer Holmøyvik.
Han viser da til den delen av loven der det står at statsråder kun kan utføre nødvendige handlinger.
Rett før sommerferien hadde også Oslo et forretningsministerium i få dager. Det skjedde da byrådet gikk av etter et mistillitsforslag mot samferdselsbyråden. Byrådet hadde fremdeles flertallet bak seg. Derfor kunne Raymond Johansen (Ap) fortsette som byrådsleder med en ny samferdselsbyråd.
Regjeringen skal da kun drive med det som er nødvendig embetsførsel. Det skal ikke settes i gang større prosjekter som den nye regjeringen vil få i fanget. Eirik Holmøyvik, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen
Ikke utnevne direktører
I noen tilfeller, for eksempel under en internasjonal krise, må et forretningsministerium likevel ha myndighet til å kunne handle raskt og treffe nødvendige tiltak. Dette selv om tiltakene er politisk kontroversielle. Det skriver regjeringen på sin hjemmeside.
Da er det viktig å vurdere hvor mye saken haster og hvor lang tid det trolig vil ta før en ny regjering er klar til å overta. Dersom en slik situasjon oppstår, må Stortinget involveres i beslutningen så langt det er praktisk mulig.
Et forretningsministerium kan bare unntaksvis og i særskilte tilfeller treffe beslutninger som den nye regjeringen ikke kan omgjøre. Dette gjelder blant annet utnevning av høytstående embetsmenn. I praksis kan det bety utnevnelser av direktører.
En slik regjering må også avstå fra å inngå internasjonale avtaler som innebærer at Norge tar på seg forpliktelser og å oppnevne styrer og råd.