Spørsmålet er om KrF vil vere på lag med vanlege kristne.
I dag er ikkje KrF ein gong aktuelt for vanlege kristne. Ein ny leiar må få eitmandat til å fornye partiet.
Den neste KrF-leiaren må få med seg eit mandat til å gjennomføre ei kraftig fornying av både språkbruk, profil, strategi og truleg hovudsaker om partiet skal ha ein sjanse.
KOR MANGE KRISER står eigentleg KrF i no? For å ta eit lite utval:
● Partiet rauk under sperregrensa og får berre tre plassar på Stortinget.
● Dei er no berre representert i nasjonalforsamlinga frå Sørvag vestlandet.
● Partiet er framleis ikkje samla etter retningsvalet i 2018. Mange kjeldermelderomei kjensle av apati internt.
● KrF er Noregs mest mislikte parti, ifølgjeMedborgerpanelet.
● Hovudsakene til partiet var i svært liten grad på dagsordenen gjennom valkampen, og det er lite somtyder på at det vil endre seg med det første.
● Partietmistar fleire tusenmedlemer i året – og har gjort det i fleire år.
● I helga måtte partileiar Kjell IngolfRopstad gå av etter temmeleg aggressiv skatteplanlegging.
● Og kanskje like ille: Allereie i dag skrivmedia omheilt andre ting. Folk der ute bryr seg rett og slett ikkje noko særleg om KrF.
ARVTAKAREN til partileiarvervet harmed andre ord ei heilt formidabel oppgåve framfor seg. Hen (for å bruke eit ord KrF-arane ikkje liker) må gjereKrF relevant frå ein posisjon somminiparti, somattpåtil vil stå på utsida av relevante forhandlingsfleirtal.
Den neste KrF-leiaren må få med seg eit mandat til å gjennomføre ei kraftig fornying av både språkbruk, profil, strategi og truleg hovudsaker ompartiet skal ha ein sjanse.
Det treng ikkje handleomvegval mellomhøgre og venstre. KrF må rett og slett velje om dei vil framover eller bakover.
Eit underliggjande problem, somhar vore for lite diskutert, er korleis Kristeleg Folkeparti i stadig mindre grad er eit parti kristne flest kunne tenkje seg å røyste på.
KNUT ARILD HAREIDE ermedlem av Den norske kyrkja. Det er ikkje utenkjeleg at han blir den siste KrF-leiaren derfrå. Kjell Ingolf Ropstad ermed i Oslo Misjonskirke Betlehem, somhøyrer til i Misjonskirken Norge.
Den har tidlegare fått kritikk for å vere med i nettverket Til helhet, somvilomvende homofile til å bli heterofile ved hjelp av bøn. Det er ingen grunn til å tru at Ropstad sjølv trur på dette, men det seier nokoomkva slags kyrkjesamfunn det er snakk om.
No kan KrF velje mellom Olaug Bollestad og Dag Inge Ulstein. Bollestad er baptist, medan Ulstein er pinseven og aktiv i Salt-kyrkja i Bergen.
SLIK SPEGLAR DEI ei viktig endring i KrF. På nittitalet var omkvedet at «du treng ikkje vere kristen for å røyste KrF». I dag er det ikkje nok å vere kristen for å røyste KrF.
Dei to aller dårlegaste valkrinsane for KrF var Hedmark og Oppland, der partiet fekk 1,6 prosents oppslutning. Desse tidlegare fylka svarer tilHamar bispedøme. Omlag åtti prosent av innlendingane står sommedlemer avDennorske kyrkja.
Best gjorde KrF det i Agder. Her stårDen norske kyrkja langt svakare. Fire prosent i Innlandet ermed i eit kristent trussamfunn utanfor Den norske kyrkja. I Agder er talet tre gongar høgare.
DENNORSKE KYRKJA har gått gjennom store endringar dei siste tjue-tretti åra. Det har ikkje KrF gjort. Slik fjernar partiet seg frå det som var den openberre veljarbasen gjennomheile etterkrigstida.
I fleire oppslag dei siste dagane har det vore peika på at Bollestad stod på blå side i vegvalstriden i 2018, medan Ulstein stod på raud side. Av dette sluttar ein gjerne kor radikal eller konservativ dei tomoglege leiarkandidatane er.
MenUlstein har tidlegare vore om kor vidt kvinner skal ha sjølvbestemt abort, medanBollestad har opna for atKrFmåta ein debatt omå gå i den retninga.
Spørsmålet omKrFs moglege død ser annleis ut fråVestlandet enn frå Oslo. I vest er framleis KrF eitmaktparti lokalt, og kristentrua står langt sterkare. Men skalKrF ha ein sjanse, er ikkje det viktigaste spørsmålet kven som skal bli partileiar.
SPØRSMÅLET eromKrF vil vere på lag med vanlege kristne.