Bergenserne blir flere, eldre og dyrere i drift
Den bergenske folkesjelen er kanskje urokkelig, men befolkningen er i endring.
Basert på de forrige ti årenes befolkningstall, kan vi lære mye om hvem vi er – og hvem vi er i ferd med å bli.
Her er seks ting bergensere bør vite om seg selv.
1. Den aldrende bergenser
Den bergenske befolkning er i ferd med å bli dramatisk eldre.
Antall 0-åringer i Bergen har sunket med 13 prosent på ti år.
Samtidig har antallet bergensere som er eldre enn 90 år, steget med 24 prosent. Etterkrigsgenerasjonen, de som i dag er i aldersgruppen 67–79, har vokst med hele 34 prosent.
Byhistoriker ved Universitetet i Bergen, Arne Solli, forteller at det selvsagt er den mye omtalte eldrebølgen vi ser.
– Dette er en strukturell endring: Det blir relativt sett flere eldre enn unge.
Solli påpeker at utviklingen ikke akkurat er særbergensk.
– Dette er en global utvikling, særlig i Europa og Nord-Amerika. Det er mange land i Europa som er betydelig verre stilt enn Norge.
2. De eldre koster penger
En aldrende befolkning er kostbart, og utgiftene til pleie og omsorg kommer til å øke dramatisk. Allerede fra neste år av, og frem til 2025, kommer utgiftene til pleie og omsorg til å øke med 65 millioner – hvert eneste år.
Og derfra bli det bare verre. Videre mot 2030 stiger utgiftene med i snitt 190 millioner årlig. Og frem til 2040, med over 200 hvert år.
Færre barnefødsler gjør samtidig at kostnadene til barnehage og grunnskole går noe ned, men langt ifra nok til å veie opp for økningene.
Finansbyråd Erlend Horn (V) legger ikke skjul på at kommunens budsjetter blir strammere fremover.
– Bergenserne må være klar over at det blir mindre penger i årene som kommer. Vi må være
innstilt på å prioritere hardere.
Horn forklarer at overføringene fra staten vil dekke noe av utgiftene. Men Bergen er ikke alene omå trenge økte overføringer, og vimå brukemindre oljepenger fremover.
– I fremtidige valgkamper vil det bli tydelig at vi må prioritere mye hardere, både i Norge og i Bergen.
22. september skal kommunen legge fremneste års budsjett, og en økonomiplan for lengre sikt.
– Jo lenger vi venter, jo hardere blir omstillingen, sierHorn.
3. Viblirflere
Den bergenske befolkningen blir imidlertid ikke bare eldre – den blir også større. Ved utgangen av 2020 talte vi 285.601 bergensere. Det er ti prosent flere enn i 2011.
Statistisk sentralbyrå spår at vi vil få gleden av å bikke 300.000 i løpet av 2030.
Finansbyråden har en klar bønn:
– Få flere barn! Skal vi unngå at det blir store omveltninger, er vi avhengig av å ha befolkningsvekst. En finansbyråd er alltid glad for høye fødselstall.
Noen lykkepille kan dog ikke statistikken være forHorn. Fødselstallene går stadig nedover, og er nå på et bunnivå på 1,48 barn pr. kvinne.
4. Rekordlavinnvandring
Innvandring er blitt en viktig driver for befolkningsveksten, og særlig i yrkesaktiv alder.
Politiske beslutninger har gitt langt færre innvandrere tilNorge de siste årene, noe Bergen også har fåttmerke.
Pandemien har begrenset menneskers forflytningsmuligheter ytterligere, og i 2020 innvandret bare 2251 personer til Bergen. Så få har ikke kommet til Bergen siden før EØS-området ble utvidet i 2004.
Historiker Morten Hammerborg mener dette er et dårlig tegn.
– Når Bergen har vært i dytten, har det vært stor innvandring utenfra. Det er et sunnhetstegn. Som ordfører og stortingsmann Henrik Ameln sa: Bergen er en by somevner å fordøye sine innflyttere.
– Mer enn en by, er Bergen en fabrikk som produserer bergensere, leggerHammerborg til.
5. Færreflytter fra Bergen
Også flyttemønsteret innad i Norge ser ut til å ha endret seg under pandemien. Det har lenge vært slik at flere flytter fra Bergen til andre kommuner, enn omvendt. I årene 2010 til 2019 gikk vi årlig nesten 470 bergensere iminus.
I 2020 var dette tallet nede på 15.
Det betyr at Bergen var i nærheten av ennetto flyttebalanse, altså at like mange flytter inn somflytter ut. Forrige gang denne balansen gikk i pluss, var i finanskriseåret 2009.
Hammerborg har ingen forklaring på hvorfor bergenserne ser ut til å bli i byen under kriser.
– Men det hadde vært morsomt å vite hvordan flyttebalansen var under Svartedauden i 1349.
6. Bydelsvekst
Alle bydelene i Bergen har vokst i størrelse de siste årene, og det er Ytrebygda som prosentmessig har vokstmest. Trolig har bybanetraseen sørover bidratt til veksten.
– Det er overhodet ikke overraskende at folk flytter etter Bybanen. Tidligere flyttet de jo slik vi la opp til etter bilen, nemlig spredt.
I tillegg til bilen, får kommuneutvidelsen i 1972 gjennomgå avHammerborg. Året da byen døde, somhankaller det.
– Plutselig fikk Bergen uendeligmedbyggeland. Alle skulle få tomt og hus. Det utarmet byen, og skapte store trafikale problemer.
Hammerborg, somer fra Ytre Sandviken, sier han var vant til å bruke en time hjemmefra til sentrum – i bil.
– Alle sitter og griner over at Bergen var såmye bedre før, og så sitter de og ser på bilder av parkeringsplass på Torgallmenningen. Bybanen er en velsignelse, mener historikeren.
Dette er en global utvikling, særlig i Europa og Nord-Amerika. Det er mange land i Europa som er betydelig verre stilt enn Norge. Arne Solli, byhistoriker ved Universitetet i Bergen
Få flere barn! Skal vi unngå at det blir store omveltninger, er vi avhengig av å ha befolkningsvekst. En finansbyråd er alltid glad for høye fødselstall. Erlend Horn (V), finansbyråd