Håper dokumentaren skaper større åpenhet om psykisk helse
Etter Petter Aabergs selvmordsforsøk, tok bestekompisen affære. Nå har de laget dokumentarfilm om andre som har det tøft.
Etter fire års arbeid er filmen «Nattebarn» klar for kinolansering.
– Det er ingenting i filmen som er fiksjon. Vi har rett og slett valgt å filme livene våre, forteller Petter Aaberg.
Hans største motivasjon er å skape åpenhet rundt psykisk helse.
– Veldig mange føler skam og ubehag, og kan fort gå seg vill i de mørke tankene. Med dokumentaren ønsker vi å vise folk at det er best å være åpen. Man er aldri alene, fortsetter 28-åringen.
Ønsket å dø
2017 ble et dårlig år for Aaberg. Eksamensfilmen han hadde laget ved Nordland kunst- og filmfagskole gikk i vasken, i tillegg slet han med angst, ustabilt følelsesliv og skam over å være biseksuell.
Til slutt forsøkte han å ta livet sitt.
– Heldigvis ble jeg stoppet av politi og ambulanse, sier Aaberg nå.
Etter noen dager hentet bestekompisen Sverre Kvamme (26) fra Strandvik ham på sykehuset. Prosessen med å lage film begynte.
– Jeg ønsket å muntre opp Petter.
Jeg foreslo at vi kunne prøve å være kreative, holde hodet opptatt med noe annet, og at det kanskje ville hjelpe Petter ut av de vonde tankene, sier Kvamme.
– Vi er veldig inspirert av filmskaperen Mariken Halle og hennes dokumentar «Kanskje i morgen». I likhet med vår film handler det om en filmskaper som bare går ut og begynner å filme, sier Aaberg.
Møtte andre som slet
Etter tre dager på leting i Oslos gater møtte de Monica, som slet med liknende problemer. De delte erfaringer, og det åpnet seg opp et trygt rom hvor de kunne snakke om det som var vanskelig.
På en tur til Polen kom Aaberg og Kvamme tett på Monica og hennes venn, Emma.
– Emma begynte å åpne seg opp om ting hun aldri hadde fortalt noen før. Om byrden ved å bære på hemmeligheten om å være født i feil kropp. Og skammen og ensomheten det har medført.
Filmen har også en intim scene mellom Petter og kjæresten Miriam, som han møter mens de lager dokumentarfilmen.
– Vi ønsket å få frem følelsen av kjærligheten som foregår mellom to mennesker. Hun er jo en sentral figur som hjelper meg ut av de vonde følelsene og det dårlige selvbildet som jeg bærer på i dokumentaren, sier Aaberg.
Klippet på gutteværelset
Etter et år tok filmskaperne kontakt med produksjonsselskapet Indie Film.
– Prosjektet virket så ekte, direkte, umiddelbart og ærlig. Og når det i tillegg var et så viktig
tema og dedikerte filmskapere, følte vi det var riktig å bidra til at filmen ble realisert og distribuert, sier produsent Carsten Aanonsen.
De hadde 550 timer med råmateriale å klippe i.
– Under store deler av klippeprosessen hadde vi en psykolog til stede, for å vurdere om vi hadde scener hvor publikum kunne bli trigget til selvmordsforsøk, sier Kvamme.
800.000 visninger på Tiktok
«Nattebarn» hadde premiere under Den norske filmfestivalen i Haugesund, og mottok publikumsprisen med stående applaus. Da hadde filmskaperne for lengst nådd bredt ut gjennom videotjenesten Tiktok.
Flere tusen barn og unge had- lagt igjen kommentarer og «likes» på videoer Aaberg og Kvamme delte. På Tiktok åpner Aaberg opp om ulike tema, som sin egen ADHD-diagnose og medisinbruk.
Slik håpte man å nå frem til ungdommer i liknende situasjoner, forteller pressekontakt i Indie Film, Silje Poulsen Viki.
– Petter får overveldende mye støtte og fine kommentarer. Når man deler om psykiske lidelser på sosial medier, kan man bli møtt med harselering og mobbing. Men denne kontoen viser at folk er konstruktive og gir støttende respons, sier Viki.
Selskapet har tro på at filmen særlig vil nå tre grupper:
– Den første er barn og unge, den andre er foreldre og familie: Hvordan skal foreldre følge opp barna sine når de sliter? Den tredje er fagfolk, hvor vi allerede har fått enormt med respons.
Etterlengtet film
For Adrian Tollefsen, generalsekretær i Mental Helse Ungdom, er en film om selvmord etterlengtet.
– Å bruke filmmediet og kinolerretet til å nå barn, unge, foreldre og søsken, kan bidra til at mennesker søker hjelp, sier han.
Organisasjonen har samarbeidet med filmskaperne. Tollefsen understreker at det ikke er galt å snakke om selvmord, men at visde se sider skal unngås, for eksempel metoder.
– Vi håper filmen skal få folk til å prate om det. Under riktige forutsetninger kan det være til stor hjelp, sier han.