«Sofaaktivisme» er undervurdert
Med sosiale medier kan vi nå ut til titusener av folk på kort tid.
BERGENS TIDENDE 18. september skriver Vilde Alstad at «sofaaktivisme» irriterer henne. Å dele en Instagram-post fra Amnesty er ikke nok til å redde verden, ifølge Alstad. Det kan vi være enige i – å dele en post fra Amnesty redder ikke hele verden. Forslaget til Alstad er derimot at vi må ut i verden og begynne å gå i tog. Hvordan skaper det større endringer å gå i tog enn ved å dele et innlegg i sosiale medier?
En stor del av Amnesty sitt arbeid er fysisk oppmøte i form av demonstrasjoner og arrangementer. Det oppfordrer vi alle våre aktivister til. Jeg er ikke imot tog. Poenget er bare at man ikke skal undervurdere den makten vi har gjennom sosiale medier. Instagram er et fantastisk verktøy i 2021. Et fantastisk verktøy som gjør at vi kan nå ut til titusener av folk på kort tid.
SOM INNHOLDSPRODUSENT OG en av dem som er ansvarlig for Amnesty sine sosiale medier, synes jeg det er synd at Alstad ikke ser verdien av å spre informasjon på denne måten. Det har kanskje blitt trendy å være «woke», men er det egentlig så dumt? Om du så har 70 følgere på Instamishandling. gram, 300 eller 50.000 – så fremmer du et budskap til de som følger deg.
Kanskje ser de storyen din og poster den selv også. Tenk så mange man kan nå ut til. Myndighetene i Saudi-Arabia trodde kanskje ikke at noen brydde seg om hun ene kvinnen som ble fengslet fordi hun kjørte bil – men det gjør vi.
Kvinnen de trodde ingen brydde seg om, sprer seg i sosiale medier. Folk blir bevisst på uretten som skjer, og ved å skape en bevissthet så skaper vi et internasjonalt press.
I AMNESTY GÅR vi gjennom mange steg før vi publiserer innhold på sosiale medier. Det er ikke slik at vi tar et bilde av en blomst og tenker at vi kan slenge på et budskap, så er vi ferdig med det innlegget.
Vi ønsker som oftest å gi følgerne våre et handlingsalternativ. Vi forteller en historie om en menneskelig urett, og så oppfordrer vi følgerne våre om å gjøre noe med det. Ofte er dette i form av en underskriftsaksjon.
Disse underskriftsaksjonene er med på å skape endring, og det har vi masse eksempler på. Så når folk driver med denne «sofaaktivismen», så er de ofte også med på å spre en viktig underskriftsaksjon som endrer liv.
JEG KAN TA et eksempel. Det er snakk om hun som ble fengslet for å kjøre bil i Saudi-Arabia. Loujain heter hun. Det var nemlig ulovlig for kvinner å kjøre bil i Saudi-Arabia før. Vi har i tillegg til mye annet arbeid, hatt underskriftskampanjer og sendt dette til myndighetene i landet. Med dette viser vi Saudi-Arabia at vi følger med. Vi vet om Loujain, og vi kommer ikke til å la det gå forbi. Vi skaper et internasjonalt press.
Og vet dere hva? Loujain er løslatt. Hun er løslatt etter over 1000 dager i fengsel og Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Og med litt fra mange, så kan vi faktisk gjøre store endringer sammen. Om det er gjennom Instagram eller å gå i tog.