Natursatsing uroer utbyggere
Bergen må slutte å bygge ned natur, mener miljøbyråd Thor Haakon Bakke. Nå setter byrådet av flere millioner til vern. Utbyggere frykter dyrere boliger.
– Naturen taper gang på gang. Prosjekter som dette viser at naturen kan vinne litt, også.
MDG-politiker Thor Haakon Bakke ser fornøyd utover Lynghaugparken i Fyllingsdalen. Mens øyenstikkere surrer i sivet, jobber Bymiljøetaten med å få mer av det gamle bekkefaret fra Lynghaugtjørna frem i lyset.
Bærbusker, flere gangbroer og en naturlekeplass er flere av tiltakene som skal sørge for at både mennesker og dyr trives bedre i området hvor Sælenvassdraget begynner.
– Drømmen er at sjøørret og villaks en gang skal vandre opp her. Da snakker vi langt frem i tid, men i teorien er det mulig, sier miljøbyråden.
I fjor sørget byrådet for at den nye klimaetaten ble styrket med seks millioner kroner årlig. I årets budsjettforslag settes det av nye 6,5 millioner kroner årlig til å beskytte naturen bedre.
– Kommunen har bedre kontroll på klimagassutslipp enn tap av natur. Det er merkelig, for folk har et nærere forhold til naturen enn til abstrakte utslippstall, sier Bakke.
Pengene skal i hovedsak gå til bedre kapasitet og kompetanse på natur i kommunens byråkrati. Det skal gi folkevalgte bedre grunnlag for å ta avgjørelser som berører naturen.
– I dag fatter vi ofte vedtak uten å vite hva som blir konsekvensene for naturen. Det blir for tilfeldig, sier Bakke.
Eget arealregnskap
Da arbeidet med en ny strategi for blågrønne strukturer startet opp i sommer, var derfor bestillingen klar: Bergen må få et eget arealregnskap.
Det vil si en detaljert oversikt over omfanget av forskjellige naturtyper. Da kan man også holde oversikt over hvor mye som bygges ned – eller tilbakeføres, slik som ved Sælenvassdraget.
– En bedre kartlegging vil gi kunnskap om hva som vil gå tapt som konsekvens av forskjellige vedtak, sier han.
Ifølge organisasjonen Sabima, er arealendringer hovedtrusselen for 90 prosent av de rødlistede artene i Norge. Ifølge FN truer den globale naturkrisen med å utrydde én million arter.
En undersøkelse gjort for WWF viser at tre av fire nordmenn er bekymret for tap av natur.
– Vi snakker ofte om fortetting av hensyn til klima og transport, men det handler minst like mye om å spare natur som dette. Nærnaturen er også viktig for folk, enten det er på byfjellene eller her utenfor døren deres.
Dagens nyord: «arealpositiv»
På sikt ønsker derfor Bakke at både mennesker og dyr skal få enda mer grøntareal å boltre seg på. Han vil bruke arealregnskapet til å strekke seg etter et «ekstremt hårete mål», nemlig arealpositivitet.
Det vil si at Bergen kommune fra år til år skal kunne bokføre større naturarealer enn før – til tross for alle små og store utbygginger.
– Skal du bygge ned noe grønt, må du restaurere eller tilføre et grøntområde et annet sted, sier Bakke.
Målet er at så lite grønt areal som mulig bygges ned. I tillegg kan utbyggere måtte vise at de bidrar med nye, grønne områder i arealregnskapet før de får stikke spaden i jorden.
– Har byen plass til å vokse hvis vi ikke skal røre naturen?
– Ja. Det finnes grå og bebygde arealer som er fullt mulig å transformere. Det er noe mer krevende, men også en spennende utfordring, sier Bakke.
– Er det ikke fare for at utbyggere heller tar med seg prosjektene sine til nabokommuner?
– Nei, jeg mener det ikke er det. Blant annet fordi mer natur gir en bedre by, også for menneskene som bor her, og at det vil tiltrekke seg flere innbyggere, sier Bakke.
Jeg skjønner at man ønsker særskilte regler for Bergen, men det som foreslås her vil føre til at prisen på areal går kraftig opp. Per Jæger, administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening
Frykter prisvekst
– Jeg skjønner at man ønsker særskilte regler for Bergen, men det som foreslås her vil føre til at prisen på areal går kraftig opp. Det må de som kjøper boliger eller næringslokaler betale, sier Per Jæger.
Som administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening har han uttrykt stor misnøye med kommunens boligpolitikk. Den blir ikke mindre nå.
– Det kan godt være viktig å bevare grønne areal, men da må vi lage noen felles regler for hele landet og ikke begynne på et sted der det nesten ikke finnes plass å bygge på. Utbyggerne i bergensområdet er veldig bekymret, for det virker ikke som byrådet har som mål å få tilstrekkelig boligbygging i Bergen.
– Byråd Bakke mener det er plass nok på allerede bebygd areal.
– Jo, men da koster utbyggingen mer. Da bør byråden være ærlig på at han vil legge på prisen for de som skal kjøpe bolig eller næringslokaler, sier Jæger.
Vil på skatteutvalg
Også i Høyre er man skeptisk til grep som kan gjøre utbygging i Bergen vanskeligere.
– Arealpositivitet høres kanskje fint ut på papiret, men foreløpig er jeg usikker på hva som skal til. MDG sier allerede nei til de fleste utbygginger, da blir dette kanskje bare et hypotetisk spørsmål, sier Charlotte Spurkeland, fraksjonsleder i utvalg for miljø og byutvikling.
Hun mener man først bør se hva det statlige utvalget som går gjennom skattesystemet konkluderer med neste høst.
– Flere har tatt til orde for en nasjonal arealavgift hvor den som forurenser eller bygger ned betaler, noe som kan være fornuftig. Da virker det uforholdsmessig hvis kommunen kan pålegge dem å erstatte natur i tillegg, sier Spurkeland.