Nordnes’ skjulte attraksjon fyller 20 år
Slike idrettsmekkaer gjør at sentrumsbydelene blir bedre steder å bo.
IRANDEN AV Nordnes-bebyggelsen ut mot Akvariet ligger en godt skjult attraksjon som bare nordnesfolk og «nokken til» vet om: Nordneshallen. I en tid da gjenbruk og økonomisering er tidens melodi, så kan det underjordiske praktrommet, med et av byens mest fruktbare og grøderike tak, være vel verdt å trekke litt mer frem i lyset – bokstavelig talt.
23. SEPTEMBER ER det 20 år siden daværende byrådsleder Anne-Grethe StrømErichsen åpnet Nordneshallen. Med entusiastisk, lokalt pågangsmot, Mohn-penger og solid kommunal oppbakking, fikk Nordnes en fullverdig flerbrukshall.
Den ble gravd inn i Nordnesberget under et rufsete grøntområde. Et par år senere klippet byutviklingsbyråd Lisbeth Iversen snoren for et gjenskapt grøntareal på taket; men nå i form av en vakker bydelspark med plantekasser og nyttevekster. I dag fungerer takparken bl.a. som et parsellhage-paradis.
HALLEN BLE UMIDDELBART en vitaminsprøyte for Nordnes, som den gang hadde drøyt 5000 innbyggere, rundt 4000 arbeidsplasser og cirka 2000 elever. Dette mangfoldet ble raskt reflektert i hallens bruksskjema, som ble fylt opp av skoler, bedrifter, institusjoner, nabolagsgrupper og selvsagt primærbrukeren; Nordnes idrettslag – hvor over halvparten av alle barn og unge er medlemmer og innom hallen ukentlig.
Det var fra første stund lagt vekt på at barn og unge kunne komme uten avtaler: Buldrevegg, bordtennis, brettspill og tvkrok signaliserte at det var lov å «henge» i hallen. For noen unge med vanskelig hjemmebane ble hallen et supplerende hjem.
TROND MOHNS STØTTE begrenset seg ikke til rause bidrag til byggingen, men fortsatte med faste årlige midler som muliggjorde å ha en daglig leder på heltid, og ikke minst unge hallvakter rekruttert fra bydel og nærmiljø.
Å ha slike flotte ungdommer rundt seg gjorde en forskjell for mange av dem som slet.
HVA HAR DETTE med gjenbruk og vår tids leting etter gode løsninger for en mer klimaog miljøriktig byutvikling å gjøre? Nordneshallen, Ny Krohnborgs flerbrukshall og kommende Varegghallen i Mulen, er alle eksempler på at en på knappe areal kan få supplert sentrumsbydelene med noe av det de mangler mest; gode lokaliteter for idrett, trim og kultur.
Og det uten å rive eller sjenere verneverdige omgivelser på andre måter. Flerbrukshaller er store volum, men de trenger ikke dagslys. Det å plassere dem inn under andre bruksformål slik at arealet kan «gjenbrukes» dobbelt og trippelt, må vel være selve definisjonen på arealeffektivitet?
På Nordnes er hallen plassert under en flott park, på Ny Krohnborg er en skoleplass hallens tak, og Varegghallen vil bli lagt under gode, gamle – men sterkt fornyede – Mulebanen.
DET Å FÅ SLIKE idrettsmekkaer i sin midte gjør at sentrumsbydelene blir bedre steder å bo, og bidrar med stor sannsynlighet til at det blir litt mer attraktivt for barnefamilier å flytte til og ikke minst; bli boende i sentrum.
Flerbrukshaller i gang- og sykkelavstand i nærmiljøet reduserer behovet for å måtte dra langt av lei for å trene eller spille kamper. Kort sagt; mindre bilbruk, bedre folkehelse.
TIL 20-ÅRSJUBILEET er Nordneshallen grundig pusset opp. To tiårs heftig bruk krevde noen krafttak, og nå er hallen bokstavelig talt «god som ny». Nok en gang med stor takk til blant annet Trond Mohns raushet.
Og da er vi ved innledningspoenget igjen; å pusse opp og ta vare på så store verdier i vid forstand, som et slikt hjerterom er for en hel bydel. Det er virkelig klimaog miljøpolitikk i praksis.