Jekker opp anslaget for boligprisene i 2022
Norges Bank venter at boligprisene stiger med 1,7 prosent neste år. Det er noe høyere enn anslått i juni, men betydelig lavere enn årets vekst som er ventet på 9,2 prosent.
Sentralbanken hevet som ventet renten torsdag, etter å ha holdt den på krisenivå på null prosent siden mai i fjor.
Fremover er det ventet en rekke rentehevinger. Det kan få følger for et boligmarked hvor prisene har økt mer eller mindre uavbrutt siden tidlig på 1990-tallet.
Norges Bank anslår nå at prisene på boliger skal stige med 9,2 prosent i år, det samme anslaget som i juni.
Prisene skal deretter øke med 1,7 prosent i 2022, sammenlignet med et anslag på én prosent i juni, ifølge Norges Bank.
Dette tror Olsen
Norges Bank anslår at den økte styringsrenten vil føre til at bankene øker sine renter i årene fremover.
«I 2024 anslår vi at boliglånsrentene vil være 3,1 prosent, litt høyere enn vi anslo i forrige rapport», skriver Norges Bank.
Boliglånsrentene er på et historisk lavt nivå etter at de ble satt ned i fjor vår, påpeker Norges Bank.
«Ved utgangen av juli var gjennomsnittlig boliglånsrente 1,8 prosent, om lag uendret fra nivået de foregående månedene», skriver banken.
Koster tusenlapper
Renteøkningen på 0,25 prosentpoeng koster 1.950 kroner i året etter skatt per million du har i lån, eller om lag 8.000 kroner for et lån på fire millioner, påpeker sjeføkonom Christian Frengstad Bjerknes i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) i en kommentar.
– Dersom Norges Bank følger planen og øker renten til 1,75 prosent innen 2024 vil kostnaden på et boliglån på fire millioner ha økt med om lag 56.000 i året, sier Bjerknes.
– Det er klart at, gitt at det gjennomføres, vil legge en betydelig demper på boligprisveksten, sier han.
Kraftig stimulans
Sentralbanken har justert anslagene sine en rekke ganger etter coronakrisen. Da banken kuttet renten til null i mai 2020 ventet den at boligprisene ville falle i 2020.
Boligprisene endte derimot opp 4,5 prosent i fjor, etter kraftig stimulans via rentekutt og økningen i regjeringens oljepengebruk til tidenes desidert høyeste nivå som er anslått til rundt 400 milliarder kroner i år.
Tidenes laveste styringsrente har ifølge Norges Bank vært med på å stimulere til den høye aktiviteten i boligmarkedet.
Det at mange har blitt sittende mye på hjemmekontor under coronakrisen har trolig også bidratt til å øke både kjøpelysten og betalingsviljen, ifølge Norges Bank.
– Bør gå varsomt frem
Administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund påpeker at økt rente og stigende priser vil bidra til å svekke husholdningenes kjøpekraft.
– Derfor forventer vi en mer moderat etterspørsel etter boliger og en svakere boligprisutvikling fremover, sier Geving.
Han påpeker at høyere renter er noe nytt for mange førstegangskjøpere, og venter derfor at disse vil redusere sitt forbruk for å få råd til å betjene gjelden. Renten skal etter planen stige videre de neste årene, og det kan øke gjeldsbyrden ytterligere. Geving frykter ustabilitet hvis renten økes for raskt.
– Etter en lang periode med nullrenter har mange husholdninger pådratt seg høy gjeld med lav rentebelastning. Sentralbanken bør gå varsomt fram for å unngå at rentebelastningen øker for raskt og for sterkt for husholdninger som har vendt seg til dagens rentenivå, sier han.
Dersom Norges Bank følger planen og øker renten til 1,75 prosent innen 2024 vil kostnaden på et boliglån på fire millioner ha økt med om lag 56.000 i året. Christian Frengstad Bjerknes, sjeføkonom i NBBL