Eva Johansen ble utbrent. Ti tips mot arbeidsnarkomani.
– Jeg jobbet nesten hele døgnet. Det første jeg gjorde om morgenen var å ta opp telefonen for å svare på meldinger. På det verste våknet jeg om natten og logget meg på, forteller Eva Johansen (35).
Hun betegner seg som en arbeidsmaur, siden hun aldri har ro i rumpa. Fordi hun har en tendens til å tenke på jobb hele tiden, må hun begrense arbeidssen. tiden og unngå å overbooke kalenderen.
– Identiteten min var jobb. Jeg elsker fortsatt å jobbe, men det er veldig godt at jeg har kommet dit at jeg kan reise hjem og trives med å være hjemme, sier Johanpasienter.
Tidligere jobbet hun med nettverkssalg av helse- og velværeprodukter. Etter hvert hadde hun bygget et team av over tusen selvstendig næringsdrivende under seg. Inntekten økte kraftig, og hun fikk stadig mer anerhalvt kjennelse. Det ble som en besettelse. I 2015 begynte noe å skurre. Hun fikk en økende migrene, og kroppen skrek at hun var på feil spor.
– Jeg kjente at jeg absolutt ikke var lykkelig med anerkjennelsen, pengene og hvor jeg var i livet. Jeg savnet indre lykke, forteller Johansen.
Søker anerkjennelse
Psykolog Saher Sourouri har privatpraksis i Oslo Vest og har mange arbeidsnarkomane som
Han forteller at det dreier seg vel så mye om hvor ofte du tenker på jobb, som hvor mange timer du jobber.
– Arbeidsnarkomane sliter med å skille mellom jobb og privatliv. De blir ensporet opptatt av jobben. Det går på bekostning av familien og sosialt liv, forteller Sourouri.
Noen av hans klienter er i bransjer hvor arbeidspresset er så stort at de blir tvunget til å jobbe mye, mens andre jobber seg ihjel uten at de trenger det.
– Da handler det om deres psyke og personlighetstrekk. Arbeidsnarkomani er ofte et mislykket forsøk på å håndtere indre usikkerhet, uro og relasjoner til andre.
Mange flykter inn i jobben for å håndtere lav selvfølelse og vanskelige relasjoner.
– De prøver å være dyktige og imponere, så de får andres aksept og blir bedre likt. De tenker at de ikke er verdt å være glad i og prøver å kvalifisere seg for andres kjærlighet, forklarer psykologen.
Han forteller at det er en sterk sammenheng mellom arbeidsnarkomani og utbrenthet.
– Det er gjerne endestasjonen for arbeidsnarkomane. Når man jobber ekstremt mye lenge nok, så sier kroppen stopp til slutt.
Slet med selvfølelsen
Etter å ha brent seg ut, sluttet Eva Johansen med nettverkssalg. I stedet kjøpte hun tilbake skjønnhetssalongen som hun hadde solgt til en venninne. Ved hjelp av tett oppfølging fra en coach begrenset hun arbeidstidene og
Arbeidsnarkomani er ofte et mislykket forsøk på å håndtere indre usikkerhet, uro og relasjoner til andre. Saher Sourouri, psykolog
fikk kontroll på arbeidsnarkomanien.
– Jeg er fortsatt like arbeidsnarkoman, men nå trives jeg på jobb. Jeg har klart å snu de negative mønstrene, og jeg overdriver ikke på samme måte.
Hun er vokst opp på gård og har lært seg hardt arbeid fra hun var liten. I tillegg ble moren tidlig uføretrygdet. Derfor har hun tenkt at hun må jobbe mye for ikke å komme i samme vanskelige økonomiske situasjon.
– Du sitter aldri rolig på en gård. Jeg har fortsatt med å strebe etter noe hele tiden. Det er det som har gitt meg en følelse av verdi, forteller Johansen.
Det har vært en lang prosess å finne ut av hvordan hun kan fylle livet med mening og ta hensyn til seg selv. I begynnelsen måtte hun ta små skritt. Hun øvde seg på å ta en kopp te om morgenen før hun sjekket telefonen. For ro og påfyll prioriterer hun nå ridning og tid i naturen.
– Jeg har alltid vært veldig sterk, driftig og tøff, og selvtilliten min er god. Men jeg hadde ikke selvfølelse nok. Den er heldigvis bedre nå.
Ligner rusavhengighet
Cecilie Schou Andreassen er så fascinert av arbeidsnarkomani at hun forsker på det. Hun er professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen og professor i organisasjonspsykologi ved Handelshøgskolen UIS i Stavanger.
– Arbeidsnarkomani er ikke en formell diagnose, men ligner symptomer på rusavhengighet. Det bør tas på alvor siden det kan ha negative helsemessige og sosiale følger for den det gjelder og dem rundt, mener professoren.
Arbeidsnarkomane overdriver både jobbengasjement og hvor mye de jobber. Noen studier viser at det gjelder mellom fem og ti prosent av befolkningen, men andre indikerer at det er langt flere.
– Arbeidsnarkomani handler om gener, personlighet, behov, læring og kultur på og utenfor arbeidsplassen. Oppvekst, familieforhold og sosial læring spiller også en rolle, sier Schou Andreassen.
Yngre blir lettere avhengige av jobb enn eldre. Det samme gjelder høyt utdannede og ledere. Studier viser også at enkelte bransjer er mer utsatt enn andre. Det gjelder særlig kommersiell handel, jordbruk, medisin, kommunikasjon, rådgivning, yrker med fleksible arbeidsordninger og selvstendig næringsdrivende.
– Arbeidsnarkomane velger ofte yrker der de kan jobbe mye. Det er trolig mindre utbredt blant dem som har vanlige ni til fire-jobber.
Mennesker som er perfeksjonistiske, konkurranseorienterte, samvittighetsfulle, nevrotiske eller narsissistiske er mer utsatt for arbeidsnarkomani, ifølge professoren.
– Det kan også ha en sammenheng med psykiske utfordringer som ADHD, tvangslidelser, angst og depresjon, forteller hun.
Er du arbeidsnarkoman?
Hvordan kan du vite om du sliter med arbeidsnarkomani? Hvis du svarer ofte eller alltid på minst fire av disse tegnene, kan det tyde på at du er arbeidsnarkoman, ifølge Schou Andreassen.
Du tenker på hvordan du kan ● frigjøre mer tid til å jobbe. Du jobber mye mer enn du
● egentlig har planlagt/tenkt. Du jobber for å redusere følelser ● av skyld, angst, hjelpeløshet og depresjon.
Du blir stresset dersom du blir ● forhindret fra å jobbe.
Du er blitt oppfordret av andre ● til å redusere jobbingen, uten å høre på dem. Du nedprioriterer hobbyer,
● fritidsaktiviteter og trening på grunn av jobben.
Du jobber så mye at det har
●
gått utover helsen din.
Arbeidsnarkomani er ikke en formell diagnose, men ligner symptomer på rusavhengighet. Cecilie Schou Andreassen, professor i klinisk psykologi
Ti tips som hjelper mot arbeidsnarkomani: 1. Få oversikt
Hvor mye jobber du egentlig, og hvordan er mønsteret ditt? Lag en oversikt over hvordan arbeidsdagene dine ser ut.
2. Erkjenn problemet
Reflekter over hvorfor du jobber som du gjør. Klarer du å skille mellom jobb og fritid? Går dette utover andre? I hvilken grad klarer du å koble ut jobb når du ikke er på jobb?
3. Bestem deg
Den beste måten å endre adferd er å bestemme seg for det. Du bør endre både hvordan du jobber og skape et skille mellom jobb og fritid.
4. Motiver deg selv
Lag en liste over grunner for hvorfor du vil endre jobbmønster. Hva oppnår du?
5. Lag en plan
Lag en endringsplan, og følg den. Det kan innebære når du skal jobbe, hvor mye du skal jobbe og når du ikke skal jobbe.
6. Finn hobbyer
Fyll opp tomrommet med nye aktiviteter, og forplikt deg til en hobby. Finn ut hvordan du får påfyll.
7. Begrens skjermbruken
Arbeidsnarkomani fyres oppunder av mobilbruk ved at man stadig har tilgang til jobbrelatert innhold.
8. Pass på helsen
Ta vare på helsen din, og fokuser på god søvnhygiene, sunt kosthold, sosialt samvær og rekreasjon.
9. Bruk pusteøvelser
Lær deg avslapningsteknikker og pusteøvelser som du kan bruke når uroen blir sterk.
10. Vær åpen og lydhør
Hva mener andre om ditt forhold til jobb? Fortell om utfordringene og endringene du gjør. Det skaper en forpliktelse.