Hyller helten sin
Sigurd Sele og Aslak Moe har laget en dypt personlig forestilling om multikunstneren Kenneth Sivertsen, som døde for snart 15 år siden.
– Jeg møtte Kenneth for første gang på Mostraspelet. Han var 26, jeg tolv. Og jeg sang i begravelsen hans i 2006. Som bømling kjente jeg Kenneth, men han døde før jeg fikk muligheten til å med ham. Det har alltid vært fortvilende, sier Sigurd Sele.
«Min Kenneth» er hans personlig reise gjennom livet til Bømlos store sønn – komponisten, gitaristen, dikteren og entertaineren Kenneth Sivertsen. Aslak Moe er medforfatter og regissør når stykket skal opp på Det Vestnorske Teateret i oktober.
– Jeg har lenge hatt behov for å gjøre noe med Kenneths musikk og historie, men fremdriften har stoppet med gitaristen.
– Kan hele katalogen
Jeg trengte rett og slett en musiker som kunne forvalte stoffet hans på en forsvarlig måte, sier Sele.
En kveld i 2017 gikk han på showet til Christine Hope på Ole Bull Scene. Der var Thomas Valeur hennes musikalske sidekick. Sele fikk en oppvåkning.
– Thomas var en helvetes god gitarist, sier han engasjert.
Valeur var interessert, teatersjef Solrun Toft Iversen tente også – og plutselig var prosessen i gang for fullt.
– Jeg kan hele katalogen til Kenneth, opp og i mente. Musikken hans er så nær, det føles som mine egne låter. Jeg vokste opp med musikken, spilte sangene i lokale band og var en skikkelig fan, sier Sele.
– Kenneth er på mange måter storebroren som døde før lillebroren, Sigurd, rakk å bli skikkelig kjent med ham, legger Moe til.
– Ble nesten forbanna
I «Min Kenneth» skal hele den musikalske karrieren på bordet, fra jazz til rock, inkludert «Haugtussa» og symfonien «Håp», som ble urfremført av Oslo Filharmoniske orkester i 1984.
Men på scenen i Logen er også musikerne Ole Martin Sandberg, Harald Dahlstrøm og Sondre Veland.
– Kenneth var umulig å sette i bås. Det at han hoppet fra det ene til det andre, gjorde at han aldri fikk innpass i noen leire. Kenneth visste hva han burde gjøre, men klarte det ikke. Talentet kom på mange måter i veien, sier Moe.
Han synes det er påfallende at Thomas Valeur, som er utdannet ved Griegakademiet, faktisk aldjobbe
ri hadde hørt om Sivertsen da de spurte ham.
– Thomas ble nesten forbanna over at det fantes en slik kapasitet i Bømlo og Bergen, uten at det ble anerkjent på musikkutdanningen, sier Moe.
– Mye idiotskap
Sivertsen ble for alvor landskjent da han og den tolv år yngre kjæresten Herborg Kråkevik på 1990-tallet ble noen av Norges mest populære sceneartister, med flere store show som solgte hundretusener av billetter.
Forholdet skapte mange overskrifter i de største avisene. Bruddet i 1997 ble også en stor nyhetssak. Og i kjølvannet ble Sivertsens alkohol- og gjeldsproblemer, og hans dårlige psyke, mye omtalt.
– Det var mye idiotskap, ja. Det er trist at det var det inntrykket mange satt igjen med da han døde. Kenneth levde i nuet. Det var problemer hans. Han var aldri flink til å forvalte karrieren, mener Sele.
Han er glad han fikk en lang prat med Kråkevik mens han jobbet med manuset til forestillingen.
– Hun ga meg masse god og nyttig informasjon. Det nærmeste du kommer Kenneth i dag, er Herborg. Hun kjente ham på godt og vondt. Det var fantastisk å høre henne snakke så varmt om Kenneth, sier Sele.
– Selvmedisinering
Han innrømmer likevel én ting.
– Jeg var lenge sint på Herborg Kråkevik. Jeg ga henne skylden for bruddet. Jeg kjøpte narrativet i pressen og Kenneths versjon. Men jeg forsto etter hvert at bildet var mye mer nyansert.
– Hvorfor tror du alkoholen ble en så viktig del av livet til Kenneth?
– Det var selvmedisinering, en angstfordriver. En helt vanlig historie for folk som sliter, mener Sele.
29. desember 2006 tok han farvel med Sivertsen med å synge «Draumespor» i begravelsen i Moster kirke. Det var en sang søsteren Solfrid Sivertsen hadde skrevet teksten til.
– Bassist Yngve Moe var der også. Han sa til meg: «Den skal du også synge i min begravelse». Og det gjorde jeg, seks år senere. Jeg måtte ha mange års pause fra «Draumespor», men nå blir den med i «Min Kenneth».
Kenneth var umulig å sette i bås. Det at han hoppet fra det ene til det andre, gjorde at han aldri fikk innpass i noen leire. Kenneth visste hva han burde gjøre, men klarte det ikke. Aslak Moe.