Sår og ærlig dokumentar
«Nattebarn» understreker viktigheten avmenneskelige relasjoner, og at å dele det vonde hjelper.
«Nattebarn»
Dokumentar
Regi: Petter Aaberg, Sverre Kvamme
Medvirkende: Petter Aaberg, Sverre Kvamme, Miriam Øyna Premiere: 24. September. Aldersgrense: 15 år.
TTER AT PETTER AABERG I 2017 forsøkte å ta sitt eget liv, fant han sammenmed vennen Sverre Kvamme ut at det kanskje kunne hjelpe å haet prosjekt å fokusere på. Petter ville møte andre folk som sliter, og fortelle deres historier. Resultatet er en sår og ærlig dokumentar omviktigheten av å dele på det vanskelige.
De tokjører rundt i Oslo nattetid, på jakt etter enfest, etter folk åmøte. Deres tilsynelatende litt tilfeldige tilnærming til dokumentarfilmskapning er sjarmerende, og fungerer overraskende godt. Mange av de Petter og Sverre treffer på vil ikke filmes, og de banker på en rekke dører de ikke slipper inn. Likevel virker det ikke somde måtte lete veldig lenge før de fant sånne folk Petter villemøte – noen somer unge, redde og har det vondt.
MONICA HAR BLITT UTSATT for seksuelle overgrep og selvskader fordi hun ikke takler følelsene sine. Venninnen hennesEmma er født i feil kropp og har teipet over halve baderomsspeilet for å slippe å se kroppen. Oliver er rusavhengig og ofrer alt for bandet sitt, mens Cornelia er inn og ut av sykehus på grunn av overdoser.
Med kamera på skulderen blir kompisene vitne til noen dramatiske hendelser, og Petter har flere fine samtaler med andre som kjenner på det samme somham. De etablerer et nært båndmed dissemodigemenneskene, men kommer ikke helt tett nok. Det er en del spørsmål vi ikke får svar på, noen sammenhenger som mangler.
AT DOKUMENTAREN er så uplan- lagt, gjør at det som oppstår underveis virker ekstra rått og oppriktig. Det gjelder situasjoner de som Petter og Sverre møter havner i, men også øyeblikkmellom de to unge filmskaperne. Kameraet somstår påmens de er ute og kjører fanger blant annet opp en vond krangel mellom dem.
Den vi kommer aller tettest på er Petter selv, som deler åpent omutfordringene sine. På grunn av alt han sliter med, tror han ikke at han kan få seg kjæreste. Så drar han på datemedMiriam, og får nettopp det. OgsåMiriam filmer iblant når Petter har vanskelige stunder hvor selvmordstankene kommer krypende, og han bare vil gi opp igjen. Det blir tydelig hvor viktig støtten og tryggheten kjæresten tilfører Petters liv er. Flere av opptakene medMiriam er svært private, og såre, men en del er iscenesatte, og oppleves som brudd fra det spontane.
her, ender dokumentaren på en håpefull tone. Petter lar seg inspirere av menneskene han møter, lærer av hvordan de står i sine utfordringer, og kjenner seg mindre alene. Sterkest er innblikket i flere gode vennskap, somunderstreker viktigheten av menneskelige relasjoner, og at å dele det vonde hjelper.
Deres tilsynelatende litt tilfeldige tilnærming til dokumentarfilmskapning er sjarmerende, og fungerer overraskende godt.