Uverdige forhold
At ungdom sliter psykisk, er en tendens som har vært tydelig over tid.
LT TYDER PÅ at gjerningsmannen fra Kongsberg ikke er radikalisert eller ekstrem, men en syk person som burde vært fanget opp av helsevesenet for lenge siden. Nok en gang ser vi at det psykiske helsevernet er for svakt – kanskje den dårligste delen av helsesystemet vårt, som til tross for fagre ord og store løfter, har fått forfalle i altfor mange år.
BT forteller i søndagsavisen 17. oktober om ungdommer som må vente mer enn to måneder på psykologhjelp ved BUP i Bergen sentrum. VG skrev nylig at tre av fire psykologer med driftsavtale har mer enn et halvt års ventetid. Tenk om pasienter med fysiske skader skulle vente like lenge: «Beinbrudd? Ja, da må du komme tilbake om et halvt års tid». Det er selvsagt helt utenkelig, men innenfor psykisk helsevern er dette normalen.
AT UNGDOM SLITER psykisk, er en tendens som har vært tydelig over tid. I en undersøkelse vi har gjort i Tryg, oppga en tredel av de spurte under 30 år at de kunne hatt bruk for psykologhjelp i løpet av det siste året. Undersøkelsen ble gjort like før pandemien. Som BTs reportasje søndag viser: Det er mange flere unge som trenger hjelp nå.
Tryg og flere andre forsikringsselskap tilbyr psykologhjelp som en del av behandlingsforsikringen. I år har vi sett at antall konsultasjoner over forsikringen har økt med 30–40 prosent: Hjemmekontor og sosial isolasjon setter sine spor. Men kapasiteten i det offentlige er like dårlig som da landet stengte i mars i fjor. Trenger du behandling ut over det begrensede antall timer som forsikringen kan gi, må du betale selv, eller stille deg i køen.
Helsesøster, eller helsesykepleier som det nå heter, er førstelinjetjenesten for barn og unge i skolen. Heldigvis har det blitt 18 prosent flere av disse fra 2016 til 2020, ifølge tall fra SSB. Men fortsatt er det altfor mange skoler som ikke har disse ressurspersonene.
ER DET PSYKOLOGMANGEL i Norge? Dersom du vil betale, kan du komme til privat psykolog nærmest på dagen, i alle fall i byene. Men alle har ikke råd til å betale 1000–1500 kroner timen for en psykolog. Og det burde heller ikke være nødvendig, i det som stadig vekk blir karakterisert som verdens beste land å bo i.
Ifølge Norsk Psykologforening har bevilgningene til psykisk helsevern stått stille siden 2013, til tross for en intensjon om at psykisk helse skal prioriteres høyere enn somatikken. Flere kommuner er helt uten et psykologtilbud.
Norsk Psykologforening kaller dette en «psykisk helsekrise» i kommunene. Støreregjeringen er tydelig i sin plattform på hvilke utfordringer som finnes innen psykisk helsevern, og kaller det «uverdige forhold» i Hurdal-plattformen. Kanskje kan en ny regjering begynne på det store arbeidet som må gjøres?
FOR DET ER «uverdige forhold» innen psykisk helse når du må vente et halvt år på en psykolog. Det er uverdig når en pasient må spore opp hvilke psykologer som finnes i området, og ringe hver enkelt av dem for å høre når de har tid. For noen samlet oversikt over psykologer med ventetid, eller en nettbasert timebestillingsløsning, finnes ikke.
Det er «uverdige forhold» når du er avhengig av en forsikring, eller en romslig økonomi, for å få hjelp med din mentale helse. Det er uverdig når unge som sliter, møter et helsesøsterkontor som er stengt, fordi han eller hun som skulle ha sittet der, ikke finnes.
I TRYG ER vi fornøyd med at våre kunder kan få krisehjelp når de har behov for det. Men vi er misfornøyd med at resten av det psykiske helsevernet ikke fungerer godt nok. En løsning kan være at flere private psykologer får driftsavtaler med det offentlige.
Pengene er der, og fagpersonene finnes – det som trengs er å kanalisere ressursene i riktig retning. Og så må helsesykepleierne tilbake på skolene. Kontorene må bemannes og åpnes slik at barn og unge får noen å prate med når de trenger det. I forsikring vet vi at den beste skaden er den som aldri skjer – og da er det tidlig innsats og forebyggelse som er nøkkelen.
VI TRENGER ET KJEMPELØFT innenfor denne viktige, men underprioriterte delen av helsevesenet – og vi trenger det nå. Før enda flere liv går tapt.