Barn trenger tid uten agenda
Jeg tror at frykten for å gi barna leksefri handler om voksnes generelle frykt for aktiviteter uten nytteverdi.
Det er «uverdige forhold» innen psykisk helse når du må vente et halvt år på en psykolog.
DISSE DAGER er forslag til ny opplæringslov ute på høring. I lovforslaget heter det at skolen kan pålegge elevene å gjøre oppgaver utenom skoletid (lekser).
Det er potensielt en svært vesentlig forskjell på denne ordningen slik den eksisterer i dag, og slik vi kan risikere at den vil bli håndhevet i fremtiden, om lovforslaget blir vedtatt.
MINE BARN HAR ikke mye lekser. Leksetimen de har integrert i timeplanen, dekker dessuten det meste. Av og til oppfordres de til å lage en matrett, i perioder har de leselekse, og unntaksvis jobber de med ulike særemner, som så langt har gitt mer enn det har slitt på samlivet i hjemmet.
Om jeg hadde opplevd at mengden lekser gikk utover barnas ve og vel, så ville jeg ha kjent meg trygg nok til å sette ned foten. Denne muligheten vil jeg insistere på at vi som foreldre skal ha. Utdannelsen av våre barn bør sikte mot å være et lagspill mellom lærer, forelder og elev.
Ord som «pålegge» klinger ikke bra. Fremfor å integrere lekser i lovverket, bør vi i stor grad kvitte oss med dette konseptet en gang for alle.
VÅR AVTROPPENDE statsminister blogger om at et viktig argument for å gi barna lekser, er at dette vil gi dem gode arbeidsvaner. Jeg er fostret opp med en forestilling om at det er helsebringende for oss voksne i minst mulig grad å ta med jobben hjem. Og jeg tror på det sistnevnte.
De beste kveldene i min barndom var dem hvor jeg glemte tiden og spilte langball i gaten i en tilstand av såkalt flyt. Ifølge psykologer er dette en tilstand vi alle bør etterstrebe mer av i livet.
TILSTANDEN AV FLYT går også under navnet «optimal opplevelse». Det sier seg selv at vi investerer i barna, om vi legger til rette for at de kan få plass til flest mulige optimale opplevelser i barndommen.
I det samme døren slo i bak meg, da jeg vendte hjem fra leken i gaten, kom jeg på de hersens matteleksene. Jeg har en sjeldent god relasjon til min far. Kranglene som oppsto omkring matteleksen, er det mest negative jeg kan huske fra vårt samliv. Jeg tør knapt tenke på hvordan disse stundene kan fortone seg i familier som allerede har utfordringer med konfliktnivået.
PSYKOLOG HEDVIG MONTGOMERY har sammenliknet det å gi lekser med å kaste en død rotte inn i familien. Temmelig presist beskrevet, spør du meg.
Når vi i tillegg vet at lekser undergraver den norske fellesskolens utjevnende mandat, så burde vel denne saken snart være ferdig debattert.
JEG TROR FRYKTEN for å gi barna leksefri handler om voksnes generelle frykt for aktiviteter uten nytteverdi. Når vi vet at nettopp aktivitetene som vi velger ene og alene for aktivitetenes skyld, er å regne som balsam for kropp og sjel – så bør vi trosse frykten og være ansvarlige nok til å ikke overføre en sådan livstrøttende holdning over på barna.
Det er dessuten gjerne når vi ikke prøver så hardt, at vekst har det med å skje. Og ikke nødvendigvis veksten som kan måles og observeres. Det handler om noe enda større. Vi har vel alle opplevd å legge oss om kvelden med et tilsynelatende uløselig problem surrende i hodet, og våknet med tilgang på svarene.
Det som karakteriserer den frie leken, er at den er lystbetont, spontan og frivillig – ergo kan den ikke plasseres inn i et skjema. I fri lek kan barna få oppleve redusert selvbevissthet. De kan få en tiltrengt pause fra først og fremst å være opptatt av å være flinke.
Dag Nome, universitetslektor i pedagogikk ved Universitetet i Agder, tar til orde for å prioritere lek før lekser. Han refererer i en kronikk til en forskningsgruppe fra Cambridge som mener å kunne påvise en sammenheng mellom innsnevring av tiden barn har til rådighet for fri lek, og fremveksten av stress-symptomer og psykiske problemer blant barn og unge.
Det sier seg selv at vi investerer i barna, om vi legger til rette for at de kan få plass til flest mulige optimale opplevelser i barndommen.
REGISSØR OG FORFATTER Margreth Olin kom i 2017 med dokumentarfilmen «Barndom». Olin kaller leken for arbeidet i barndommens rike. Dette arbeidet skal dog ikke være styrt av ytre krav. Barna er nemlig ikke små voksne, de er mennesker som vokser.
Barna trenger at vi gir dem tillit til å vokse i eget tempo. Til dette må de gis mellomrom til å bare være. Om det virkelig er slik at vi ønsker oss mer livsmestring via skolen inn i barnas liv, er det åpenbart at det å lovfeste lekser vil ta oss på ville veier.
Fremfor forsøk på å ta kontroll over barnas tid 24/7, kunne vi voksne med fordel la barna inspirere oss til å bli med mer på leken.
En utvidet versjon av dette innlegget sto først i Harvest Magazine.