Har jobbet 120 prosent for å takle økte utgifter. – Det føles som om kostnadene har doblet seg.
Midt under vårens lønnsoppgjør legger Fagforbundet frem en ny medlemsundersøkelse. Få er mer bekymret for privatøkonomien enn vestlendingene.
53 prosent av dem som har svart, er bekymret eller svært bekymret for familiens økonomi. Medlemmene i Vestland fylke er blant de mest bekymrede (57 prosent). Av yrkesgruppene er det helsesekretærer (71 prosent) og kulturarbeidere (69 prosent) som er desidert mest bekymret.
28 år gamle Ragnhild Severeide befinner seg i den sistnevnte gruppen.
Hun har fast heltidsjobb som bookingansvarlig på kulturhuset Verftet USF, med årslønn litt under det en sykepleier tjener. For tiden utgjør det knapt 550.000 kroner i året, ifølge Sykepleierforbundet.
Hun kjøpte seg leilighet i Bergen
til 2,1 millioner kroner under pandemien, og lånte to tredeler av kjøpssummen i banken da renten var rundt to prosent.
– Har en buffer
Siden den gang har boliglånsrenten mer enn doblet seg. Strømregningen er blitt høyspent, og inflasjonen spiser opp matbudsjettet. På to år har boutgiftene hennes økt fra 9000 kroner til 13.000 kroner i måneden. Så Severeide måtte ta tak. 28-åringen er medlem av Fagforbundet selv, og syns undersøkelsen er utrolig nedslående.
– Jeg kjenner meg til en viss grad igjen i bekymringene. Men samtidig har jeg det relativt bra økonomisk. Fordi jeg har jobbet i minst 120 prosent de siste to årene, med full stilling og mange frilansoppdrag i tillegg, sier hun.
– Og det som er spesielt greit, er at jeg har klart å legge meg opp en økonomisk buffer.
Det begynte under koronapandemien. Usikkerheten gjorde at Severeide tok kontroll på alt av kvitteringer og regninger. Slik kunne hun holde oppsikt med inntekter og utgifter.
Kontrollregimet gjorde henne i stand til å sette av penger hver måned. Nå har hun en buffer på
cirka «en månedslønn» etter skatt.
– Da kan jeg ha den livsstilen jeg ønsker. Kanskje gå ut og spise en gang eller to i måneden, dra på ferie om sommeren og leve det livet jeg ønsker.
Men så kom restskatten
I tillegg har hun en sparekonto på samme størrelse. Det er penger hun kan bruke i tilfelle det skulle dukke opp noe.
– Og det gjør det jo alltid. Trenger jeg en ny PC eller en seng, så vet jeg at jeg kan kjøpe det, forteller hun.
– Men siden jeg har vært flink og jobbet så mye, har jeg også vært så «heldig» å få en solid restskatt fra i fjor. Og den må jeg jo betale.
– Hvor mye ble det?
– Det var nesten en månedslønn, gitt. Det gjør litt vondt.
Ørjan Myrmel er fylkesleder i Fagforbundet i Vestland. Han forteller at forbundet har slike undersøkelser blant medlemmene sine, for å ta temperaturen på det økonomiske sinnelaget der ute.
Han innrømmer at undersøkelsen blir brukt som en del av forspillet til lønnsforhandlingene med stat og kommune.
– Selvsagt. En undersøkelse som viser at såpass mange er bekymret for privatøkonomien sin og for fremtiden, underbygger det vi i Fagforbundet står for: at hele laget skal ta del i lønnsutviklingen.
– Tøffere hverdag
Myrmel syns ikke det er en stor overraskelse at mange ser så svart på privatøkonomien sin.
– Når vi snakker med medlemmene rundt omkring på arbeidsplasser og arrangementer så er det akkurat de samme tilbakemeldingene vi får der, sier han.
Myrmel tror grunnen til bekymringene kan være at mange av Fagforbundets medlemmer har en grunnlønn mellom 350.000 og 500.000 kroner i året. Mange har ikke full stilling.
– Den økonomiske hverdagen for de fleste er blitt tøffere.
– Mange har ikke fast jobb
Ragnhild Severeide tror det er flere grunnen til at kulturarbeidere er spesielt bekymret for økonomien til seg selv og familien.
– Svært mange av oss har ikke fast jobb, men lever av å frilanse. Mange er ikke organisert og mange av dem som er medlem i en forening har ikke tariffavtale.
– Dessuten jobber mange av oss på steder som får offentlig støtte, der støtten ikke har økt i takt med den høye prisstigningen. I sum er det ikke enkelt for kulturarbeidere å være langt fremme i skoene ved et lønnsoppgjør, sier hun.
Eksperter begynner likevel å se lysere på tingene. Frontfagene fikk et lønnsoppgjør på 5,2 prosent. Det betyr at mange andre yrkesgrupper vil få det samme.
Norges Bank har varslet at styringsrenten skal nedover til høsten. Inflasjonen er på vei i samme retning.
NHH-professor Katrine Vellesen Løken mener at tallene viser at arbeidstakere ikke nødvendigvis trenger å være pessimister.
– Men det vil ta en stund før renten og prisene skal ned. De som sliter nå, vil ikke få det så veldig mye bedre – men ikke verre heller, sier hun.
– Så jeg tror at det å kalle seg forsiktig optimist, kan være dekkende fremover.
Ragnhild Severeide er likevel usikker. Hun tror økonomien vil holde seg stabil, men mener likevel det er nødvendig å ha full kontroll.
– Snart blir jeg 30 år og skal inn i en annen del av livet. Kanskje kjøpe ny leilighet, kanskje starte familie, sier hun.
– Alt oppleves litt usikkert, om ikke mørkt. Men jeg tror uansett jeg skal holde meg optimistisk.
Alt oppleves litt usikkert, om ikke mørkt. Men jeg tror uansett jeg skal holde meg optimistisk. Ragnhild Severeide