Ingenting slår denne Brannspillerens fremgang
Brann venter på å få spillere i form. I mellomtiden har de en bauta.
PÅ DE FIRE SISTE KAMPENE har Brann sluppet inn ett mål. Av de baklengsmålene som har kommet denne sesongen, fem i tallet, har han knapt nok vært involvert i ett eneste.
Jeg kunne skrevet om Mathias Dyngeland, det kunne jeg godt ha gjort, men det er ikke ham jeg ønsker å trekke frem.
Det er mannen som faktisk måtte på besøk til Branns daværende sportssjef Jimmi Nagel Jacobsen for å overbevise ham om at han burde få jobb i Brann. For han hadde jo vitterlig ikke vært så skadeplaget i sin forrige klubb som det kunne se ut som. Det hadde bare tatt legene en evighet å finne ut at han var rammet av en blodpropp i beinet.
Bergens åttende fjell, Fredrik Pallesen Knudsen.
For mens vi ennå venter på at det skal svinge av Branns offensive spill, mens vi mest lar oss underholde av tabellen, så er det mannen som oftest benevnes ved sitt mellomnavn som sterkest har bidratt til å gjøre dette laget til et av seriens gjerrigste.
Som søndag kveld, da Brann måtte spille nesten tre fjerdedeler av kampen med ti mot elleve spillere etter Bård Finnes ulykksalige utvisning.
«Pallesen» gjorde knapt en feil. Ikke denne gang, heller.
JEG ØNSKER Å TREKKE FREM
OG NÅ ER DET JAGGU KOMMET noe Van Dijk-aktig utilnærmelig over mannen (ja da, ingen sammenlikning for øvrig). Han fremstår med en suveren trygghet og han er like pålitelig enten han velger å sette inn en av sine signaturtaklinger eller han slår prikk-pasninger fremover i banen.
Jeg husker ham først fra den miserable 2014-sesongen. På treningene den skammens høst, var det den unge Møhlenprisgutten som gang på gang gruset den stadig mer frustrerte Marcus Pedersen i duellene. Fredrik Pallesen Knudsen hadde på dette tidspunktet aldri fått spille for Brann, men basert på treningsarbeidet burde det snart skje. Han vek ikke for noen.
Så fikk han sin ilddåp. I et tåkelagt leilighetsstadion nede i Mjøndalen, med en desillusjonert svensk trener på sidelinjen.
med et sånt utfall som kunne knekt en ung debutant.
Det gjorde det så visst ikke,
DET VAR EN SÅNN KAMP
men han måtte en omvei via Haugesund før han kom tilbake. Ny ilddåp, for så vidt, for «Pallesen» returnerte til Kniksens plass bare noen dager etter nachspielskandalen.
Slik sett har midtstopperen omtrent kun vært involvert i Branns ekstreme sesonger. To nedrykk, parademarsjen i 2022, det fantastiske året 2023.
Og nå.
Når han spiller sin aller beste fotball i karrieren og fremstår blant Eliteseriens aller fremste forsvarere. Hvilket altså har vært usedvanlig viktig for Brann. For det er ikke så lett å knipe med seg mange poeng når det offensive toppnivået er et stykke unna.
Da har Brann vært avhengig av et pålitelig forsvarsspill, og selv om fireren som en helhet ikke
alltid har fremstått like patent, så har 27-åringen vært det. I nesten hvert eneste sekund.
FOR MEG ER HAN DET FREMSTE
eksempelet på at spillerne blir bedre i Brann under Eirik Horneland. Fredrik Pallesen Knudsen har da vitterlig tatt store steg i sitt offensive spill det siste året – og jeg vil til og med påstå at han har forbedret seg defensivt. Der han tidligere kunne fremstå litt vill og i overkant røff, er han nå mer kalkulert og sterk i timingen.
Med Japhet Sery Larsen i synlig fremgang fra kamp til kamp betyr det at Branns defensive fundament etter hvert likner medaljekaliber. Da handler det etter hvert om å skru til intensitet, presisjon og treffsikkerhet i angrepsspillet.
Bakerst der ser det fjellstøtt ut.
Fredrik Pallesen Knudsen har da vitterlig tatt store steg i sitt offensive spill det siste året – og jeg vil til og med påstå at han har forbedret seg defensivt.