Bergens Tidende

Nå kan rektorene i Bergen politianme­lde egne elever

– Viktig å vise at gjentatte grove handlinger får konsekvens­er, sier skolebyråd­en.

- Kristin Jansen kristin.jansen@bt.no

Meldinger om vold og trusler i Bergenssko­len har økt kraftig de siste årene.

Enferskove­rsiktviser at tallene fortsatt erhøye. Hittil i år har ansattemel­dt fraomover 1700 tilfeller av ulikfysisk­vold, ifølgekomm­unen.

Denne uken iverksette­s et nytt tiltak. Skolebyråd Daniel Hägglund har gjort det mulig for byens rektorer å politianme­lde egne elever ned til 12 år.

Kan ikke straffes

– Vi skal ha høy terskel for dette. Men når en elev gjør grove handlinger gjentatte ganger, såmener vi at det er viktig å vise at dette faktisk får konsekvens­er, sier Hägglund.

Barn mellom 12 og 15 år er under strafferet­tslig lavalder. Det betyr at de ikke får en reaksjon fra politiet, selv om de blir anmeldt.

– En anmeldelse skal virke preventivt, sier skolebyråd­en.

– Vil denne endringen få ned antall meldinger om vold og trusler i skolen?

– Det er vanskelig for meg å svare på. Vi gjør ikke dette fordi vi tror at det skal få bort problemet. Det er mange tiltak som trengs. Men i de alvorligst­e sakenemene­r vi at anmeldelse er riktig, sier Hägglund.

– Når vil tallet på meldinger om vold og trusler gå ned?

– Tiltakene trenger å virke en stund før vi ser effekten av dem. Men i løpet av denne valgperiod­en bør vi se en nedgang, sier skolebyråd­en.

Faren ved en slik ordning er jo at det kan bli ulik praksis mellom skolene. Eli Sture Handeland, rektor ved Storetveit skole

– Skal ikke stå alene

Tidligere i år ble det kjent at Bergen kommune for første gang hadde politianme­ldt elever på grunn av vold og trusler. Da var det kommunaldi­rektøren som hadde ansvaret for dette.

– Vi mener at rektor er tettere på og bedre egnet til å vurdere når politianme­ldelse kan være aktuelt. Derfor bør fullmakten

her, sier Hägglund.

Byrådet har hele tiden ønsket å gi dette ansvaret til den enkelte rektor. Dette er blant annet omtalt i Klosterhag­eerklæring­en.

Det forrige byrådet, ledet av Arbeiderpa­rtiet, var tydelig på at de ikke ønsket politianme­ldelse av vold og trusler i skolen.

Hägglund er tydelig på at rektoren ikke skal være alene om å ta beslutning­en om politanmel­delse.

– Dersomen rektor ønsker å gå til dette skrittet skal vedkommend­e ta kontaktmed sin leder i Etat for skole for en gjennomlig­ger gang av saken, sier Hägglund.

Krenkende bilder

I tillegg til vold og trusler mot ansatte omtaler den nye instruksen en rekke lovbrudd som kan være aktuelle å politanmel­de.

Dette gjelder blant annet hatefulle ytringer, spredning av krenkende bilder og brannstift­ing.

– I fjor hadde vi 5199 meldinger omvold og trusler i skolen. Andre hendelser blir ikke rapportert på samme måten, men de blir også omfattet av instruksen, sier Hägglund.

Han sier at flere anmeldelse­r kan bli en konsekvens av den nye ordningen. Selv om det altså ikke er et mål.

– Vi er opptatt av å få på plass riktige tiltak rundt eleven. Det kan for eksempel involvere både politi, barnevern og Utekontakt­en, sier han.

– Lite aktuelt å bruke nå

Eli Sture Handeland er rektor ved Storetveit skole. Hun sier at det er lite aktuelt forhennenå­åbrukemuli­ghetentilå­politianme­ldeelever.

– Da må det handle omalvorlig vold og trusler der alle andre tiltak er prøvd. Min erfaring med denne typen atferd er at det ofte skjer på impuls og i sinne, sier Handeland.

Rektoren sier at hun vil ha lavere terskel for å anmelde enn tiendeklas­sing enn en åttendekla­ssing.

I utgangspun­ktet har Handeland ikke problemer med at ansvaret for eventuelle anmeldelse­r gis til rektorene.

Når en elev gjør grove handlinger gjentatte ganger, så mener vi at det er viktig å vise at dette faktisk får konsekvens­er. Daniel Hägglund, skolebyråd

– Faren ved en slik ordning er jo at det kan bli ulik praksismel­lom skolene. At jeg gjør andre vurderinge­r enn naboen. Men det vet vi jo ikke enda.

Dersom en politianme­ldelse blir brukt riktig kan den også føre med seg noe positivt, mener rektoren.

– Hvis anmeldelse­n bidrar til bedre samarbeidm­ed for eksempel politi og barnevern, vil det være en styrke. Men da må det være nok ressurser og verktøy hos disse instansene, sier hun.

– Bli tatt på alvor

Rektor ved Kjøkkelvik skole André van der Heide mener at det er positivt at skolene får muligheten til å anmelde selv.

– Nå kommer verken jeg eller kollegene mine til å renne ned politiet. Men dette handler om å bli tatt på alvor. At vi får være med på å ta denne beslutning­en selv, i steden for å overlate den til noen utenfor skolen, sier han.

– Hva skal til for at du vil vurdere å anmelde egne elever?

– Den terskelen vil være høy. De fleste elever har gode intensjone­r. Samtidig må vi sette noen grenser for hva som er akseptabel­t. Fysisk angrep og alvorlige trusler mot en offentlig tjenestepe­rson er alvorlig, sier rektoren.

 ?? ØRJAN DEISZ (ARKIV) ?? Skolebyråd Daniel Hägglund (Frp) har lenge jobbet med en instruks for rektorer som vurderer politianme­ldelse. Nå er den klar.
ØRJAN DEISZ (ARKIV) Skolebyråd Daniel Hägglund (Frp) har lenge jobbet med en instruks for rektorer som vurderer politianme­ldelse. Nå er den klar.
 ?? ??
 ?? TUVA ÅSERUD (ARKIV) ?? Rektor ved Kjøkkelvik skole André van der Heide er positiv til at rektorer selv skal kunne anmelde vold og trusler.
TUVA ÅSERUD (ARKIV) Rektor ved Kjøkkelvik skole André van der Heide er positiv til at rektorer selv skal kunne anmelde vold og trusler.
 ?? SILJE KATRINE ROBINSON (ARKIV) ?? Eli Sture Handeland er rektor ved Storetveit skole. For henne er det lite aktuelt å bruke muligheten til politianme­ldelse.
SILJE KATRINE ROBINSON (ARKIV) Eli Sture Handeland er rektor ved Storetveit skole. For henne er det lite aktuelt å bruke muligheten til politianme­ldelse.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway