Hva er Bitcoin?

Sy­nes du det er vans­ke­lig å få tak på hva Bitcoin er, og hvor­dan kryptovalutaer fun­ge­rer? Her er alt du tren­ger å vite.

Bitcoin og andre digitale valutaer - - Innhold -

Vi bru­ker van­li­ge pen­ger hver enes­te dag, og i ut­gangs­punk­tet er ikke Bitcoin og and­re kryptovalutaer så vel­dig an­ner­le­des. Akku­rat som kro­ner be­står også Bitcoin av hele myn­ter, men de kan også kjø­pes og sel­ges som de­si­mal­tall (til­sva­ren­de øre). Og akku­rat som van­li­ge valutaer, kan også kryptovalutaer bru­kes til å be­ta­le for va­rer og tje­nes­ter hos for­hand­le­re som vel­ger å ta dem imot. Så langt er alt­så mye likt, men kryptovalutaer har også fle­re si­der som skil­ler dem fra tra­di­sjo­nel­le valutaer.

Blant an­net er bak­his­to­ri­en gans­ke spe­si­elt. Bitcoin, som var den førs­te krypto­va­lu­ta­en, ble nem­lig skapt av en grup­pe el­ler en per­son som kal­te seg Satoshi Na­kamo­to. Stort mer vet vi ikke om hva el­ler hvem som skju­ler seg bak det­te nav­net, men for en­kel­he­tens skyld om­ta­ler vi Na­kamo­to som «han» fra nå.

Bitcoin er re­sul­ta­tet av Na­kamo­tos drøm om å ska­pe en de­sen­tra­li­sert di­gi­tal va­lu­ta, der et kli­ent-til-kli­ent-nett­verk hånd­te­rer over­fø­rin­ger og ge­ne­re­ring av nye pen­ger. På den må­ten skap­te han en mynt­en­het som myn­dig­he­ter ikke kan tuk­le med.

Dess­ver­re vet vi ikke mer om Na­kamo­tos mål, for han har rett og slett for­svun­net. Det vi imid­ler­tid vet, er at han tek­nisk sett er en av ver­dens ri­kes­te: Da Bitcoin nåd­de top­pen på rundt 155 000 kro­ner, lå Na­kamo­tos ver­di­er (med ut­gangs­punkt i de 980 000 Bitcoin vi reg­ner med at han ei­er) på rundt 151 bil­lio­ner. Dis­se ver­di­ene har hel­ler ikke blitt rørt på åre­vis.

Men hva an­net skil­ler Bitcoin og and­re kryptovalutaer fra van­li­ge valutaer?

Myn­dig­hets­uav­hen­gig

Den størs­te for­skjel­len er at kryptovalutaer (i hvert fall for øye­blik­ket) ikke er støt­tet av noen myn­dig­he­ter. I ste­det er de skapt og dre­vet av in­di­vi­der, og (van­lig­vis) kon­trol­lert av sto­re og of­fent­lig til­gjen­ge­li­ge nett­verk.

Fra­væ­ret av sen­tral kon­troll er både krypto­va­lu­ta­enes størs­te for­del, og også grun­nen til de sto­re pris­sving­nin­ge­ne. Tra­di­sjo­nel­le valutaer er van­lig­vis sta­bi­le, for­di myn­dig­he­te­ne dri­ver en øko­no­misk po­li­tikk som sik­rer styr­ken til va­lu­ta­en. En kon­ven­sjo­nell va­lu­ta som svin­ger kraf­tig i ver­di, er ofte et tegn på at et land har al­vor­li­ge pro­ble­mer.

In­gen ban­ker

Kry­pot­va­lu­ta­er tren­ger hel­ler ikke ban­ker til å opp­be­va­re pen­ger og gjen­nom­føre trans­ak­sjo­ner. De er alt­så helt uav­hen­gi­ge av tran­di­sjo­nel­le fi­nans­in­sti­tu­sjo­ner.

Igjen kan det­te ses som både po­si­tivt og ne­ga­tivt, av­hen­gig av øyet som ser. Fra­væ­ret av ban­ker gjør at det ikke fin­nes noen sen­tra­le or­ga­ni­sa­sjo­ner som tje­ner pen­ger på dine pen­ger.

Ulem­pen er at ban­ker er re­gu­lert, noe som gjør at pen­ge­ne dine er re­la­tivt godt sik­ret. I Nor­ge ga­ran­te­rer Ban­ke­nes sik­rings­fond for inn­skudd på opp­til 2 mil­lio­ner kro­ner. Skul­le ban­ken din gå kon­kurs, opp­lev­de et fa­talt sam­men­brudd, el­ler bli ra­net for alle pen­ge­ne sine, vil du alt­så få til­ba­ke opp­til 2 mil­lio­ner. Med kryptovalutaer fin­nes det in­gen sli­ke ga­ran­ti­er, og om noe går galt er pen­ge­ne dine borte for all­tid.

Sik­ker og ikke spor­bar

Fle­re av de vik­tigs­te styr­ke­ne til kryptovalutaer er re­sul­tat av blok­kjede­nett­ver­ke­ne de byg­ger på (les mer på side 10). Blok­kje­den er nem­lig en så­kalt dis­tri­bu­ert regn­skaps­bok el­ler data­base, og det fin­nes der­med ikke et en­kelt punkt som kan an­gri­pes. Det gjør det eks­tremt vans­ke­lig å hacke nett­ver­ket og end­re på noe.

Det er også umu­lig å re­ver­se­re trans­ak­sjo­ner – når du har mot­tatt be­ta­ling (el­ler be­talt for noe), er trans­ak­sjo­nen låst i sys­te­met.

Ved si­den av å mot­vir­ke hack­ing og sik­re ver­di­ene mot data­feil, fø­rer også blok­kje­de­tek­no­lo­gi­en til en viss ano­ny­mi­tet. Selv om trans­ak­sjo­ne­ne er syn­li­ge, er det ikke mu­lig å se hvem de går til og fra for­di det ikke fin­nes noen over­sikt over hvem som ei­er hver lomme­bok. Det kan være po­si­tivt for man­ge, men det gjør også at kryptovalutaer kan bru­kes av kri­mi­nel­le til å flyt­te og vas­ke pen­ger (se boks til høy­re).

Grense­løs over­fø­ring

En an­nen grunn til at folk er interessert i kryptovalutaer, er mu­lig­he­te­ne til å over­fø­re pen­ger over lande­gren­ser. Tra­di­sjo­nelt kre­ver over­fø­ring av pen­ger fra en norsk kon­to til for ek­sem­pel en ame­ri­kansk, at du bru­ker det in­ter­na­sjo­na­le bank­sys­te­met. Det er et kom­plekst sys­tem, som også tar høye ge­by­rer.

Kryptovalutaer bryr seg ikke om gren­ser, og det er mu­lig å sen­de pen­ger hvor som helst i ver­den. Det fin­nes rik­tig­nok over­fø­rings­ge­by­rer, men dis­se er ty­pisk la­ve­re enn ban­ke­nes.

Et be­løn­nings­sys­tem

Både Bitcoin og de fles­te and­re kryptovalutaer bru­ker en ut­vin­nings­pro­sess til å ska­pe ny va­lu­ta. Ma­ski­ner i nett­ver­ket – kjent som ut­vin­ne­re – au­ten­ti­se­rer trans­ak­sjo­ne­ne i blok­kje­den, og som be­løn­ning blir de til­delt nye Bitcoin. På den må­ten får folk et in­sen­tiv til å la ma­ski­ne­ne sine stå å job­be, og re­sul­ta­tet er at nett­ver­ket opp­rett­hol­des.

Be­gren­set meng­de

De fles­te va­lu­ta­ene som bru­kes i ver­den er det man kal­ler fiat­pen­ger. Det be­tyr at va­lu­ta­en ikke er støt­tet opp av en reel ver­di, i mot­set­ning da man ope­rer­te med en gull­stan­dard og pen­ger var knyt­tet til meng­den gull sta­ten eide. Med fiat-pen­ger kan myn­dig­he­te­ne tryk­ke så man­ge pen­ger de vil, og det er styr­ken til øko­no­mi­en som un­der­støt­ter ver­di­en på pen­ge­ne.

Bitcoin og and­re krypto­va­luta­ter er an­ner­le­des, for­di sys­te­me­ne er la­get slik at det bare fin­nes et be­gren­set an­tall myn­ter. De er alt­så en be­gren­set res­surs, og kryptovalutaer lik­ner der­med mer på gull­ba­ser­te valutaer. Det­te er også med på å for­kla­re de sto­re pris­sving­nin­ge­ne. På man­ge må­ter er alt­så kryptovalutaer mer som edle me­tal­ler man sit­ter på mens de øker i ver­di og som gjør over­fø­rin­ger let­te­re, frem­for en er­stat­ning for fiat-pen­ger.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.