Hvor­dan vir­ker en blok­kje­de?

Blok­kje­den er den un­der­lig­gen­de tek­no­lo­gi­en som hånd­te­rer trans­ak­sjo­ner og sik­rer den di­gi­ta­le va­lu­ta­en.

Bitcoin og andre digitale valutaer - - Innhold -

Blok­kje­den er tek­no­lo­gi­en som får kryptovalutaer til å vir­ke, og den gir en in­ne­byg­get sik­ker­het mot svin­del mens den hol­der or­den på alle sys­te­mets trans­ak­sjo­ner. En viss for­stå­el­se for hvor­dan blok­kje­de­tek­no­lo­gi­en vir­ker, er der­for nøk­ke­len til å for­stå kryptovalutaer.

Blok­kje­dens for­de­ler

Blok­kje­den er en dis­tri­bu­ert data­base som er for­delt uto­ver et kli­ent-til-kli­ent­nett­verk av no­der. Fak­tisk kan blok­kje­de­tek­no­lo­gi bru­kes til å lag­re alle ty­per data, men det er alt­så va­lu­ta som er ho­ved­bruks­om­rå­det fore­lø­pig.

I et blok­kjede­nett­verk har hver enes­te node en kopi av data­ba­sen, og det fin­nes alt­så in­gen sen­tral el­ler pri­mær ver­sjon av den. På den må­ten fin­nes det hel­ler ikke noen sår­ba­re punkt, og det har in­gen be­tyd­ning for nett­ver­ket at en­kelt­no­der kob­les fra.

Ved si­den av å gjø­re nett­ver­ket ro­bust, er blok­kje­den også ut­for­met som en rek­ke av trans­ak­sjo­ner der det er til­nær­met umu­lig å trik­se med opp­fø­rin­ge­ne. I og med at det ikke fin­nes noen sen­tral data­base, kan hel­ler in­gen ta kon­troll over nett­ver­ket og inn­føre sine egne reg­ler.

En tra­di­sjo­nell fi­nans­data­base kan på sin side bli util­gjen­ge­lig hvis ei­er­sel­ska­pet får pro­ble­mer, og hacke­re kan gjø­re end­rin­ger og opp­ret­te fals­ke opp­fø­rin­ger.

Sam­ar­beid er nøk­ke­len

Nøk­ke­len til Bit­coins og and­re krypto­va­lu­ta­ers suk­sess, er blok­kje­de­tek­no­lo­gi­ens fo­kus på sam­ar­beid. I et slikt sys­tem, må hver enes­te trans­ak­sjon ve­ri­fi­se­res av et fler­tall av no­de­ne før den blir god­kjent.

Den­ne god­kjen­nings­pro­ses­sen er egent­lig re­la­tivt en­kel, men sys­te­met kre­ver at no­de­ne ut­fø­rer en spe­si­ell type tun­ge og tid­kre­ven­de ut­reg­nin­ger som en del av job­ben. For å for­stå hvor­for det­te er vik­tig, må vi se nær­me­re på hvor­dan blok­kje­den byg­ges.

En­kelt for­klart, blir nye trans­ak­sjo­ner sam­let i en stor be­hol­der av upro­ses­ser­te trans­ak­sjo­ner. Der­fra sam­ler ut­vin­ner­ne et be­stemt an­tall trans­ak­sjo­ner til en ny blokk, og den inne­hol­der en kryp­to­gra­fisk pe­ker til­ba­ke til for­ri­ge blokk, et tids­stem­pel, og trans­ak­sjons­da­ta­ene.

På den må­ten dan­nes det en ro­bust kje­de. Et­hvert for­søk på å juk­se med en blokk vil føre til en uover­ens­stem­mel­se med den på­føl­gen­de blok­ken, og det blir der­med klart at blok­ken er ugyl­dig og sann­syn­lig­vis tuk­let med.

Trans­ak­sjons­byg­ging

Blok­kje­dens vir­ke­li­ge styr­ke lig­ger i hvor­dan den ut­nyt­ter kryp­to­gra­fi, og det kan vi il­lust­re­re ved å se nær­me­re på en Bitcoin-trans­ak­sjon. Både i Bitcoin-nett­ver­ket og i and­re krypto­va­luta­nett­verk, må både sen­der og mot­ta­ker ha en lomme­bok.

Hver lomme­bok bru­ker det som kal­les asym­met­risk kryp­te­ring. I et slikt sys­tem har eie­ren av lomme­bo­ken en of­fent­lig nøk­kel som de­les med and­re, og en privat nøk­kel som sik­res som et hem­me­lig pass­ord.

Når en trans­ak­sjon skal gjen­nom­fø­res, skri­ver av­sen­der inn øns­ket be­løp og den of­fent­li­ge nøk­ke­len til mot­ta­kers lomme­bok, og sig­ne­rer med sin egen pri­va­te nøk­kel. Når pen­ge­ne så er på plass i den nye lomme­boka, er det kun mot­ta­ker som kan flyt­te dem vi­de­re ved hjelp av

sin egen pri­va­te nøk­kel. Den­ne pro­ses­sen er til­nær­met umu­lig å for­fals­ke.

Alle trans­ak­sjo­ner kring­kas­tes til hele nett­ver­ket, og de som har gyl­dig sig­na­tur plas­se­res i en fel­les kas­se. Her­fra hen­ter ut­vin­ner­ne trans­ak­sjo­ner i til­fel­dig rekke­føl­ge.

Det førs­te de må gjø­re er å sjek­ke om pen­ge­ne er til­gjen­ge­lig. Bitcoin-nett­ver­ket lag­rer ikke nå­væ­ren­de ba­lan­se, og det­te be­lø­pet må der­for hen­tes fra data­ba­sen der alle trans­ak­sjo­ner er lag­ret. Det­te gjø­res ved hjelp av den of­fent­li­ge nøk­ke­len, og alle de re­gist­rer­te trans­ak­sjo­ne­ne fø­rer til sam­men til en konto­ba­lan­se for lomme­bo­ken. Er den ak­tu­el­le sum­men til­gjen­ge­lig, blir trans­ak­sjo­nen god­kjent og plas­sert i en blokk.

Blok­kje­den kre­ver at et be­stemt an­tall trans­ak­sjo­ner sam­les i hver blokk, og da­ta­ene for­seg­les med en kryp­to­gra­fisk hash-funk­sjon. Det­te blir i prak­sis et di­gi­talt fin­ger­av­trykk som frem­står som en rek­ke av tegn av en be­stemt leng­de. For ek­sem­pel blir hash­stren­gen av or­det «Bitcoin» til 42bd6b9ee­b1da01504fe­fe014e16415246c0f66f. Blir et enes­te tegn end­ret blir også rek­ken av tegn en helt an­net, og «bitcoin» blir der­for til ed1b8d80793e70c0608e8a8508a8dd80f6aa56f9.

Når hash-stren­gen for en blokk skal ge­ne­re­res, in­klu­de­res fin­ger­av­tryk­ket av de gjel­den­de trans­ak­sjo­ne­ne, sam­men med hash-stren­gen fra for­ri­ge blokk, et tids­stem­pel, og et noun­ce (en rek­ke på 32 tegn som vel­ges av ut­vin­ne­ren). Det­te er i ut­gangs­punk­tet en­kelt å få til, men blok­kje­den øker vans­ke­lig­hets­gra­den ved å kre­ve at hash-stren­gen be­gyn­ner med et be­stemt an­tall nul­ler (for øye­blik­ket 18 for Bitcoin). For å opp­nå rik­tig an­tall nul­ler, må ut­vin­ner­ne prø­ve uli­ke sam­men­set­nin­ger og uli­ke noun­ce-ord til de tref­fer en kom­bi­na­sjon som fun­ge­rer. Den­ne pro­ses­sen tar lang tid, og kre­ver kraf­tig ma­skin­vare.

Når en ut­vin­ner fin­ner en slik kom­bi­na­sjon, blir blok­ken sendt til nett­ver­ket for ve­ri­fi­ka­sjon. Der blir trans­ak­sjo­ne­ne sjek­ket, og hash-stren­gen ve­ri­fi­sert. Det­te er fort gjort, og når nett­ver­ket er enig blir den nye blok­ken knyt­tet til kje­den og en opp­da­tert data­base dis­tri­bu­ert til alle ak­ti­ve no­der. No­de­ne tar på sin side kun vare på den sis­te ver­sjo­nen av data­ba­sen, og slet­ter eld­re ver­sjo­ner.

Hvor­for så vans­ke­lig

Du lu­rer kan­skje på hvor­for blok­kje­den gjør den­ne pro­ses­sen så kre­ven­de? Den vik­tigs­te grun­nen er at man vil mot­vir­ke svin­del. Hvis noen end­rer et enes­te tegn i en blokk, blir hash-stren­gen for hver enes­te på­føl­gen­de blokk også end­ret. Skal rek­ken bli gyl­dig igjen, må der­med hver enes­te hash-streng gjen­ska­pes, og den­ne rek­ken vokser kon­ti­nu­er­lig. Det­te vil med and­re ord ta alt­for lang tid, og en en­kelt per­son kan der­med ikke over­sty­re ar­bei­det som gjø­res av alle de and­re i sam­ar­beid.

Den and­re grun­nen er at det sik­rer sys­te­met mot at pen­ger bru­kes to gan­ger. Kryptovalutaer er som kjent kun di­gi­ta­le, og noen kan for­sø­ke seg på å bru­ke de sam­me myn­te­ne om igjen. Hvis sys­te­met job­bet for raskt, kun­ne der­med to uli­ke trans­ak­sjo­ner med de sam­me pen­ge­ne gått gjen­nom sam­ti­dig. Si­den tek­no­lo­gi­en gjør pro­ses­sen vans­ke­lig og kre­ver ve­ri­fi­se­ring, blir det usann­syn­lig at det skjer. For det førs­te blir trans­ak­sjo­ner pro­ses­sert i til­fel­dig rekke­føl­ge, og bare én trans­ak­sjon vil­le der­med slup­pet gjen­nom mens de på­føl­gen­de som bru­ker de sam­me pen­ge­ne vil­le blitt av­vist. Skul­le den førs­te trans­ak­sjo­nen og en på­føl­gen­de kopi mot for­mod­ning bli pro­ses­sert sam­ti­dig og lagt til hver sin blokk, vil det li­ke­vel kun være den som får flest ve­ri­fi­ka­sjons­stem­mer som blir god­kjent. Den and­re blir av­vist og inn­hol­det sendt til­ba­ke til sam­le­kas­sen. Der­med vil svin­de­l­for­sø­ket fei­le uan­sett.

Ved å kob­le alle trans­ak­sjo­ne­ne sam­men, mot­vir­ker blok­kje­den juks og svin­del.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.