48 LONG ISLANDS LOLITA

Da en tern­årings­jen­te skjøt kona til els­ke­ren sin, sug­de Ame­ri­ka til seg alle pi­kan­te og svins­ke de­tal­jer

Blodig Begjær - - Innhold - AV: RO­BERT MURPHY

Da skud­det gjal­let en sol­rik mor­gen på Long Is­land, gjor­de det mer enn å fel­le en sve­ket hus­tru, der hun lå blo­dig og kjem­pet for li­vet. Ku­len skjøt også sitt ufor­be­red­te of­fer, den utro ekte­man­nen og ten­åring­skjæ­res­ten hans inn i ame­ri­ka­ner­nes be­visst­het. Det­te dra­ma­et fra vir­ke­lig­he­ten spil­te seg ut som en såpe­ope­ra på de ny­lig etab­ler­te tab­lo­i­de talk­show­ene. Ka­rak­te­re­ne frem­sto fiks fer­di­ge på si­de­ne i su­per­mar­ke­de­nes skan­dale­avi­ser og sladre­bla­der. I lø­pet av få da­ger kjen­te alle nav­ne­ne de­res.

Det var Ma­ry Jo, skudd­of­fe­ret, en uanen­de og tro­fast 37 år gam­mel ame­ri­kansk to­barns­mor, med en til­lit til ekte­man­nen like stor som hans mør­ke utroskap. Det var den utro ekte­man­nen, Jo­ey Butta­fuoco, eier av et bil­verk­sted med tvil­som­me kon­tak­ter og dit­to mo­ral. Men stjer­nen i det­te dra­ma­et, som spil­te seg ut foran skan­dale­sult­ne pa­pa­raz­zier, var den flør­ten­de skole­jen­ta, den “ukon­trol­ler­ba­re” ten­årin­gen fra det rike nabo­la­get, som prøv­de å dre­pe kona til els­ke­ren sin.

Hun het Amy Fis­her, og hun ble kas­tet fra klasse­rom­met til va­re­tekt via si­de­ne i The Na­tio­nal En­qui­rer. De kal­te hen­ne “Long Islands Lolita”, et navn som frem­de­les føl­ger hen­ne 25 år etter at hun tryk­ket på av­trek­ke­ren. Så var den­ne vol­de­li­ge ten­årin­gen den sex­lyst­ne hek­sen og gær­ne vill­dy­ret som talk­show­ene og tab­lo­i­de­ne frem­stil­te hen­ne som? El­ler var hun et of­fer for en sleip, smart og pe­do­fil ma­ni­pu­la­tor? Var den vir­ke­li­ge hjer­nen bak, den vir­ke­li­ge skur­ken i den­ne tra­ge­di­en, man­nen hun for­els­ket seg i? Man­nen hun for alt i ver­den vil­le ha for seg selv?

DA EN RIK TENÅRINGSJENTE SKJØT KONA TIL ELS­KE­REN SIN, SUG­DE USA TIL SEG HVER SLIBRIGE OG GRUSOMME DE­TALJ. MEN VAR SKOLE­JEN­TA SOM SKJØT OGSÅ ET OF­FER?

For­fø­rel­se i for­sta­den

Sør­kys­ten av Long Is­land er en rar blan­ding av snob­be­te og ned­slitt. Vest for om­rå­det der den­ne sa­ga­en fant sted, lig­ger John F Ken­ne­dy In­ter­na­tio­nal Airport og New York-by­de­len Que­ens. Tre km øst­over lig­ger Amity­vil­le, lands­byen som en masse­sky­ting og på­føl­gen­de fil­mer har satt på kar­tet for all­tid.

Vår histo­rie be­gyn­ner midt i mel­lom, i Nas­sau Coun­ty. Om­rå­det ble ko­lo­ni­sert av pu­ri­ta­ne­re på 1600-tal­let, men det som skjed­de i for­kant av en mai­mor­gen i 1992 var ikke en lek­se i bi­bels­ke dy­der.

Mer­rick er et lite sted med bare 22 000 inn­byg­ge­re, men tar igjen stør­rel­sen i pre­sti­sje. Blant be­boer­ne er Lindsay Lo­han, san­ge­ren Deb­bie Gib­son, grunn­leg­ge­ren av Ben & Jer­ry’s Ice Cream (Jer­ry), de­sig­ner Michael Kors, skue­spil­ler­ne Ed Beg­ley Sr og Jr og for­fat­te­ren av Gud­fa­ren Ma­rio Pu­zo.

Du tren­ger sto­re pen­ger for å bo i lil­le Mer­rick, og det var hit Fis­her flyt­tet med mo­ren, en hard­tar­bei­den­de in­te­ri­ør­de­sig­ner, og den vol­de­li­ge fa­ren da hun var 13. Det var et sjokk for ten­årin­gen som var vant til mer be­skjed­ne om­gi­vel­ser. For­eld­re­ne hen­nes had­de spart i åre­vis, men be­stem­te at de vil­le bru­ke hver kro­ne på å skaf­fe dat­te­ren den starten de ikke had­de fått selv.

“Jeg had­de en sports­bil til 20 000 dol­lar da jeg var 16. Jeg fikk ikke den bi­len jeg vil­le ha og var sint på for­eld­re­ne mine. Alle un­ge­ne på sko­len lot til å ha Ja­gu­ar el­ler Mer­ce­des. Det var en vits at ele­ve­nes par­ke­rings­plass over­strål­te læ­rer­nes som var full av Toyo­ta Corol­la­er,” skrev Amy Fis­her i selv­bio­gra­fi­en If I Knew Then i 2004.

Det var en bil som brak­te den utakk­nem­li­ge ten­årin­gen i kon­takt med den slei­pe ma­ni­pu­la­to­ren, og det førs­te mø­tet de­res var et lid­der­lig var­sel om det som fulg­te.

Fis­her sier at da hun var 15 fulg­te fa­ren hen­ne til et bil­verk­sted Jo­ey Butta­fuoco drev. “Jeg gikk rundt i verk­ste­det hans mens fa­ren min snak­ket med ham. Jo­ey viss­te ikke at jeg var sam­men med ham. Han så på meg og snud­de seg mot fa­ren min og sa, “Se på den jen­ta. Se på rom­pa hen­nes. Hun er sexy.” Fa­ren svar­te: “Det er dat­te­ren min. Hun er 15.”

Den sek­su­el­le lav­al­de­ren i New York var – og er fort­satt – 17 år. Fis­her var 16 da hun kjør­te bi­len inn på Butta­fuocos verk­sted se­ne­re det året. Hun had­de kræ­sjet og var redd for at den vol­de­li­ge, his­si­ge fa­ren skul­le bli sint, så Butta­fuoco fant på en histo­rie hun kun­ne for­tel­le ham, re­pa­rer­te bi­len og hjalp hen­ne alt­så ut av pro­ble­met.

Butta­fuoco var en kjent type i nabo­la­get, Mass­a­pequa, 3 km øst for Fis­hers mer snob­be­te Mer­rick. En kraf­tig mann med bredt smil og stor, krøl­le­te man­ke (mo­der­ne tid­lig på 90-tal­let), en mann med far­lig sjar­me for en 16 år gam­mel jen­te. Han had­de også kone og to barn. Mer­ke­lig nok nevn­te han ikke dem.

Så øde­la Fis­her bi­len igjen. Hun hen­vend­te seg til den venn­li­ge re­pa­ra­tø­ren som had­de fikset pro­ble­met sist. Butto­fuoco tok imot bi­len, og til­bød seg å kjø­re hen­ne hjem. Det var 2. juli 1991. Han in­vi­ter­te seg selv inn i hu­set hen­nes og hun vis­te ham rundt, spe­si­elt stolt av akva­ri­et hun had­de på rom­met sitt. Der in­ne kas­tet han hen­ne på sen­gen og forførte hen­ne.

“Vi had­de sex, og han gjen­tok en mas­se vel­dig søte ting,” skrev Fis­her se­ne­re. “Jeg had­de vært gans­ke be­skyt­tet. Jeg had­de bare hatt én or­dent­lig kjæ­res­te før. Ten­årin­ger vet ikke om til­fel­dig sex. Jeg tenk­te, ‘Ok, Jo­ey, vi har hatt sex, nå er du kjæ­res­ten min.’ Han gjor­de kjæ­reste­ting.”

Den kvel­den spis­te de mid­dag på en fin res­tau­rant og had­de sex igjen på et ho­tell. Nes­te dag inn­røm­met Butta­fuoco at han var gift. Ven­ne­ne til Fis­her var rys­tet, kal­te Butta­fuoco “per­vers”, og un­der­stre­ket at han var mer enn dob­belt så gam­mel som hen­ne – og at hun var un­der den sek­su­el­le lav­al­de­ren.

Fis­her be­gyn­te snart å hen­ge i de sam­me “tvil­som­me” kret­se­ne som Butta­fuoco fre­kven­ter­te.

HAN IN­VI­TER­TE SEG SELV INN ... HAN KAS­TET HEN­NE NED PÅ SEN­GEN OG FORFØRTE HEN­NE.

To uker etter hun ble 17. sep­tem­ber 1991, over­tal­te han hen­ne til å bli med i ABBA Escort Ser­vice. Hun ble hy­ret av voks­ne menn og var full­sten­dig uvi­ten­de om at Butta­fuoco fikk en an­del. Da hun kla­get tru­et han med å for­tel­le alt til den vol­de­li­ge fa­ren.

Se­ne­re skrev Fis­her at hun ikke gjor­de det­te for­di hun var nar­ko­man el­ler treng­te pen­ger. Men for­di hun vil­le ha hans kjær­lig­het og fryk­tet kon­se­kven­se­ne av et nei. Hun var full­sten­dig for­hek­set. “Mitt for­hold til Jo­ey var en se­rie bil­li­ge ho­tel­ler, go­de res­tau­ran­ter og løg­ner,” skrev hun.

Å lage en kon­spi­ra­sjon

En av løg­ne­ne var at han øns­ket at kona hans skul­le dø. Han for­tal­te at han vil­le sky­te Ma­ry Jo selv, el­ler at han skul­le kas­te hen­ne ut fra bå­ten sin. Han spøk­te om at ek­te­ska­pet var til “dø­den skil­ler dere ad, du må bare få fart på den sis­te de­len.”

Ten­årin­gen ble lok­ket fra å få en draps­manns be­tro­el­ser til å bli en frem­ti­dig mor­der selv. Hun inn­røm­met at hun var lett å over­tale, og det var en per­son hun mer enn noen vil­le til­freds­stil­le: Jo­ey Butta­fuoco.

Snart var det Fis­her selv som sa hun skul­le ut­fø­re dra­pet. Ja, det vil­le vært en god idé, sa Butta­fuoco – si­den hun var så ung vil­le hun ikke ende i feng­sel hvis hun ble tatt.

Fis­hers plan om å dre­pe en kvin­ne hun ald­ri had­de møtt ble full­byr­det 19. mai 1992. Hun had­de bedt en skole­ka­me­rat om å skaf­fe vå­pen. Pe­ter Gu­a­gen­ti var en gutt som spil­te tøff og skrøt av å ha “for­bin­del­ser”. Han fikk tak i en 25mm pis­tol.

Fis­her sier at hun ring­te Butta­fuoco tid­li­ge­re på da­gen og for­tal­te ham om pla­nen. Han lo, sa hun og la til, “Vel, hvis du har tenkt å sky­te hen­ne, så pass på at jeg er på job­ben”.

Gu­a­gen­ti og Fis­her kjør­te bi­len hans til Butta­fuocos hjem i Mass­a­pequa. Hun trod­de at han vil­le fyre av, men han nek­tet og sa at hun skul­le gjø­re det. Fis­her be­dy­rer at hun sa at hun ikke kun­ne sky­te Ma­ry Jo, men de ble eni­ge om at hun skul­le snak­ke med hen­ne.

Ma­ry Jo åp­net da Fis­her ring­te på dø­ren. Fis­her bab­let ner­vøst og uro­lig frem en histo­rie om at hun had­de en yng­re søs­ter som lå med Butta­fuoco. Ma­ry Jo spur­te om og om igjen hva Fis­her het, før hun sa at hun skul­le rin­ge ekte­man­nen.

“Jeg had­de et men­talt og fy­sisk sam­men­brudd,” skrev Fis­her se­ne­re. “Jeg var svim­mel og alt snur­ret rundt. Jeg be­gyn­te å slå hen­ne i ho­det med pis­to­len. Jeg vil­le bare hind­re hen­ne i å rin­ge Jo­ey. Jeg var de­spe­rat.”

Ma­ry Jo had­de kol­lap­set på dør­ters­ke­len, det rant blod fra ho­det hen­nes. Fis­her løp til­ba­ke til bi­len. Gu­a­gen­ti spur­te hvor pis­to­len var. Fis­her gikk til­ba­ke til sitt blø­den­de of­fer for å hen­te den. Det var da, hev­der hun, at hun opp­da­get at pis­to­len had­de gått av. En kule satt fast i hal­sen til Ma­ry Jo. Fis­her og med­hjel­pe­ren hen­nes ring­te ikke nød­eta­te­ne, men ras­te bort fra ste­det.

Fis­her har ikke skyldt på noen and­re for sky­tin­gen, men hun har all­tid prøvd å mild­ne hand­lin­ge­ne sine. Jo­ey var en kon­trol­le­ren­de bak­mann som øns­ket kona si død. Pe­ter Gu­a­gen­ti

LOLITA PÅ LONG IS­LAND

skaf­fet en dår­lig pis­tol som gikk av mens hun slo den i ho­det på ri­val­in­nen. Men Fis­her har vist noen skrem­men­de ond­skaps­ful­le ek­semp­ler på kul­de: Sam­me for­mid­dag som hun had­de skutt Ma­ry Jo, meld­te hun seg opp til et nytt se­mes­ter på uni­ver­si­te­tet.

Men hun had­de ikke drept Ma­ry Jo. Nød­eta­te­ne ble ringt opp, og det førs­te am­bu­lanse­team­et på ste­det var sik­re på at hun vil­le dø. En ho­ved­puls­åre i hjer­nen var punk­tert, og hun gjen­nom­gikk en ni ti­mers ope­ra­sjon. Etter to da­ger i re­spi­ra­tor våk­net hun mi­ra­ku­løst opp og kun­ne be­skri­ve gjer­nings­per­sonen for et­ter­fors­ker­ne: en tenåringsjente.

Me­dia­hys­te­ri

Da Fis­her ble ar­res­tert gikk media amok. Midt i det snob­be­te villa­strø­ket var of­fe­ret, en uskyl­dig hus­mor gift med en sleip, ma­ni­pu­le­ren­de, utro ekte­mann. Snart gjor­de re­por­te­re, fo­to­gra­fer, tv-bi­ler, pro­du­sen­ter og ny­hets­an­ke­re den­ne de­len av New York til sin base mens de grans­ket og ana­ly­ser­te hver de­talj og ut­vik­ling i sa­ken.

Det var mot­stris­den­de på­stan­der og ut­ta­lel­ser da Fis­her ble an­kla­get for for­sett­lig drap. Begge par­ter had­de ad­vo­ka­ter. Fis­her og for­sva­ret hen­nes hev­det at hun var for­le­det av els­ke­ren sin. Butta­fuoco og ad­vo­ka­te­ne hans på­sto at han og fa­mi­li­en var ofre for en for­vir­ret, umo­den ten­åring. Hun var pro­sti­tu­ert, hev­det han. Ja, sa Fis­her og team­et hen­nes, og han var hal­li­ken. Begge for­hand­let om å sel­ge his­to­rie­ne sine til TV­fil­mer, bla­der og talk­show. Fis­her ble slup­pet ut mot van­vit­ti­ge 2 mil­lio­ner dol­lar i kau­sjon, etter at for­sva­ret hen­nes had­de klart å få sik­tel­sen re­du­sert til grov vold.

Mens Fis­her var på fri­fot tak­ket være kau­sjo­nen, fil­met en an­nen kjæ­res­te hen­ne

i skjul. På fil­men inn­røm­met hun at hun vil­le hol­de nav­net sitt varmt i pres­sen, for det kun­ne skaf­fe hen­ne “mas­se pen­ger”, og hun for­tjen­te en Fer­ra­ri etter all “smer­ten og li­del­sen” hun had­de gått gjen­nom. Ten­årin­gen ble dømt til mel­lom 5 og 15 år i feng­sel.

Jo­ey på til­tale­ben­ken

Hva med Butta­fuoco-fa­mi­li­en? Ma­ry Jo ble ved ekte­man­nens side mens hun sak­te kom seg. De kysset hver­and­re of­fent­lig, og vis­te frem en kjær­lig fa­sa­de til pa­pa­raz­zi­e­ne som be­lei­ret dem.

Ma­ry Jo for­ble lo­jal. Selv da et­ter­fors­ker­ne fant un­der­skrif­ten hans på en ho­tell­kvit­te­ring etter en natt med Fis­her da hun var 16. Selv da han i 1993 en­de­lig inn­røm­met grov vold­tekt. Han so­net 4 av en dom på 6 må­ne­der. Ma­ry Jo ble hos sin svike­ful­le mann, også da han prøv­de å kjø­pe sex av en po­liti­kvin­ne som var un­der­cover som hore i LA i 1995. En­de­lig, etter år i te­ra­pi, inn­så hun i 2003 at man­nen var en nar­s­sis­sis­tisk so­sio­pat og søk­te mo­dig om skils­mis­se.

Butta­fuoco fort­sat­te sin kar­rie­re med sære tv-opp­tred­ner og små­kri­mi­na­li­tet. Han duk­ket opp i en epi­so­de av Cele­brity­box­ing i 2002 og ble dømt for for­sik­rings­svin­del i 2004. Han had­de en se­rie små tv- og film­rol­ler tid­lig på 2000-tal­let og satt in­ne for ulov­lig opp­be­va­ring av am­mu­ni­sjon. Fis­her på sin side ble sendt til Al­bion Cor­rec­tio­nal Faci­li­ty. Hun hev­der at hun ble vold­tatt “fle­re gan­ger” av vok­ter­ne.

I ret­ten i april 1999 sa Fis­her unn­skyld til Ma­ry Jo, og for­klar­te kvin­nen hun had­de skutt ned 7 år tid­li­ge­re at hun ale­ne had­de an­sva­ret for den grusomme for­bry­tel­sen. “Det som skjed­de med deg var ikke man­nen din sin skyld. Det var ikke fa­ren min sin skyld. Det var min skyld og jeg be­kla­ger.”

I ret­ten sa Ma­ry Jo, som da frem­de­les var gift med Butta­fuoco, at hun til­ga Fis­her. En dom i høy­este­rett av­vis­te Fis­hers til­stå­el­se og døm­te hen­ne til kor­te­re so­nings­tid. Der­med kun­ne hun løs­la­tes se­ne­re sam­me år.

Men hva med li­vet hen­nes? Hun var ha­tet i USA – hvor­dan kun­ne hun unn­gå ima­get som Long Islands Lolita? In­gen var sik­re på om hun egent­lig var of­fer el­ler skurk. Si­den har hun blitt spilt av bå­de Drew Bar­ry­mo­re og Alys­sa Mi­la­no i uli­ke tv-fil­mer og his­to­ri­en hen­nes in­spi­rer­te Sam Men­des’ Os­car-vin­nen­de film Ame­ri­can Be­auty (1999).

Fis­her be­gyn­te å skri­ve en spal­te i The Long Is­land Press, og vant en pris ved Press Club Media Award. Den and­re bo­ken hen­nes, If I Knew Then, fulg­te. Der ar­gu­men­ter­te hun over­be­vi­sen­de for at om Butta­fuoco had­de for­ført hen­ne ti år se­ne­re, vil­le hun også ha blitt be­hand­let som et of­fer. Hun skrev med ær­lig hu­mor og mun­tert språk. Så slut­tet hun å skri­ve.

De­ret­ter fulg­te gifte­mål med en tid­li­ge­re po­liti­mann i NYPD ved navn Lou Bel­le­ra, et for­hold som var­te i 12 år og re­sul­ter­te i 3 barn. Bel­le­ra utga se­ne­re et sexopp­tak med Fis­her, før hun på sin side be­gyn­te å pro­du­se­re hard­porno­fil­mer, kan­skje in­spi­rert av ekte­man­nen.

Fis­hers bok fra 2004,skre­vet rett etter bryl­lu­pet, er en histo­rie om an­ger, re­ha­bi­li­te­ring, opp­stan­del­se og nytt liv. Et foto av hen­ne fra den ti­den vi­ser en sunn, na­tur­lig vak­ker ung kvin­ne. I dag er an­sik­tet hen­nes øde­lagt av alt for mye plas­tisk ki­rur­gi.

På tross av all medie­opp­merk­som­he­ten hun har fått, gjen­står frem­de­les spørs­må­let om hun vir­ke­lig var troll­bun­det av den lid­der­li­ge Butta­fuoco? Var hun naiv, lett­lurt og opp­tatt av å gjø­re ham til lags? Ab­so­lutt mu­lig. Vil­le hun fak­tisk dre­pe ri­val­in­nen. Det er det bare hun som vet.

Ma­ry Jo had­de grusomme smer­ter etter skud­de­ne og he­le Fis­hers liv har vært på­vir­ket av et par må­ne­ders gal­skap da hun var en lett­på­vir­ke­lig ung­dom. Dess­ver­re har hun ikke klart å hol­de på den go­de starten i åre­ne etter at hun slapp ut. Hen­nes be­geist­ring for pen­ger, medi­er og por­no får en til å lure på om hun var så uskyl­dig li­ke­vel.

LOLITA PÅ LONG IS­LAND

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.