FOR UNG TIL Å DØ

Var mor­det på ten­årin­gen en ulyk­ke el­ler noe ver­re?

Blodig Begjær - - Innhold - AV: TO­NY THOMP­SON

Om mor­ge­nen tors­dag 19. fe­bru­ar 2015 lot den 16 år gam­le ten­årin­gen Becky Watts fra Bris­tol plut­se­lig til å for­svin­ne fra jor­dens over­fla­te.

Det var helt ufor­ståe­lig at hun for­svant. Kvel­den før had­de hun hyg­get seg med å over­nat­te hjem­me hos en venn, spilt vi­deo­spill, sett fil­mer, spist fish and chips og sendt kjær­li­ge tekst­mel­din­ger til kjæ­res­ten hun had­de hatt i fi­re må­ne­der, Luke Ober­hans­li.

Etter at hun kom hjem til Crown Hill 18, der hun bod­de med fa­ren og ste­mo­ren, spil­te hun mu­sikk res­ten av mor­ge­nen og had­de tenkt å ta en dusj før hun skul­le møte Luke (som had­de vært hos tann­le­gen den mor­ge­nen) om for­mid­da­gen.

Kl 11.03 send­te Luke en sms for å si at han var hjem­me igjen, Becky svar­te straks og skrev: ‘SKAT­TEN XXXXX’, fulgt av et hjer­te og en luft­kyss-emoji, og la ikke ak­ku­rat skjul på at hun gle­det seg. Det var sis­te gang Luke el­ler noen and­re hør­te fra hen­ne.

Fa­ren meld­te hen­ne sav­net da­gen etter, og sa­ken ut­løs­te en mas­siv lete­ak­sjon der hundre­vis av po­liti­menn fra he­le Avon og So­merset ble inn­kalt. Fle­re hund­re fri­vil­li­ge fra det sam­men­svei­se­de St Ge­or­ge-om­rå­det i Bris­tol, der Becky og fa­mi­li­en hen­nes bod­de, stil­te også opp for å gi en hjel­pen­de hånd. Mann­gar­der ble or­ga­ni­sert og stan­set all ak­ti­vi­tet i de­ler av by­ens sen­trum. Begge by­ens fot­ballag holdt et mi­nutts still­het før kam­pe­ne den uken og det ble delt ut tu­sen­vis av løpe­sed­ler som etter­spur­te in­for­ma­sjon om hvor hun kun­ne være. Fa­ren hen­nes, Dar­ren Gal­swort­hy, ga et fø­lel­ses­la­det in­ter­vju på den lo­ka­le tv-sta­sjo­nen, og ap­pel­ler­te til den som had­de tatt dat­te­ren hans om å brin­ge hen­ne uska­det til­ba­ke.

Alt var for­gje­ves. Becky had­de blitt bru­talt myr­det av ste­bro­ren, Nathan Matthews, sam­men med kjæ­res­ten hans, Shauna Hoare, un­der en time etter at hun send­te den sis­te sms-en til kjæ­res­ten sin.

Mens alle rundt dem de­spe­rat prøv­de å fin­ne ten­årin­gen, sat­te Matthews og Hoare ut i li­vet en vel­or­ga­ni­sert plan for å kvit­te seg med li­ket og øde­leg­ge alle mu­li­ge be­vis på at de had­de vært inn­blan­det i sa­ken. De løy og ville­det po­li­ti­et ved en­hver an­led­ning, men in­nen Beckys lem­les­te­de kropps­de­ler ble fun­net i hu­set til en av Nat­hans ven­ner, had­de po­li­ti­et be­gynt å inn­sirk­le dem.

Matthews prøv­de å ta skyl­den for alle si­der ved for­bry­tel­sen, og in­sis­ter­te på at Shauna ikke had­de visst noe, men mens po­li­tet fort­sat­te å byg­ge opp sa­ken mot pa­ret, ble det sta­dig ty­de­li­ge­re at det sce­na­ri­et slett ikke stem­te.

Etter en retts­sak som end­te i no­vem­ber 2015, ble Nathan Matthews fun­net skyl­dig i dra­pet på Becky Watts og Shauna Hoare ble fun­net skyl­dig i drap, i til­legg til and­re punk­ter knyt­tet til med­virk­ning til å kvit­te seg med li­ket etter den opp­rin­ne­li­ge for­bry­tel­sen.

Si­den bå­de Matthews og Hoare la­ter til å ha sto­re ev­ner til å ma­ni­pu­le­re, er det bare de to som vet ak­ku­rat hvor­dan og hvor­for Becky døde. Selv om begge er dømt for med­virk­ning i sa­ken, er man­ge spørs­mål fort­satt ube­svar­te.

Dar­ren Gal­swort­hy, Beckys far, møt­te fab­rikk­ar­bei­de­ren An­jie Golds­mith, Nat­hans mor, da Becky var tre år gam­mel og Nathan var 12. På tross av al­ders­for­skjel­len vir­ket det som søsk­ne­ne – som in­klu­der­te Beckys eld­re bror, Da­ni­el – og Nathan re­gel­mes­sig vil­le ta Becky med på lo­ka­le leke­plas­ser på egen hånd og pas­se på hen­ne mens hun lek­te. I føl­ge fa­ren var Becky en sje­nert jen­te og sein til å snak­ke. Bån­det mel­lom dem var så sterkt at det førs­te or­det hun sa ty­de­lig var “Nathan”. De to opp­før­te seg på alle må­ter som bror og søs­ter, men i vir­ke­lig­he­ten var liv­e­ne de­res vel­dig for­skjel­li­ge. Becky bod­de i hu­set som fa­ren del­te med An­jie, mens Nathan bod­de i nær­he­ten i hu­set til beste­mo­ren, som had­de opp­dratt ham si­den han var sju. Han var så mye som mu­lig i hu­set til mo­ren og de ble snart en tett fa­mi­lie.

Etter som åre­ne gikk be­gyn­te mot­vil­jen å sive inn. Nathan had­de ald­ri noe for­hold til sin egen far – det er tomt der nav­net hans skul­le stått på føde­slsat­tes­ten hans – og han had­de all­tid bodd hos beste­mo­ren. Å se ste­søs­te­ren og ste­broern vokse opp i den ty­pen trygt fa­mi­lie­mil­jø som han ald­ri had­de fått være en del av, be­gyn­te å ta på.

Det hjalp ikke at han tid­lig i li­vet had­de blitt dia­gno­sert med den rev­ma­tis­ke li­del­sen fib­ro­my­al­gi, som ga ham kro­nis­ke smer­ter. Nathan var de­pri­mert over til­stan­den sin og føl­te seg sta­dig “mis­lyk­ket og håp­løs”. Han til­brak­te mer og mer tid ale­ne på rom­met sitt i beste­mo­rens hus, han spis­te til og med alle mål­ti­de­ne der.

Han gikk ut av sko­len med dår­li­ge ka­rak­te­rer og meld­te seg på et lo­kalt col­le­ge med pla­ner om å bli elek­tri­ker, men drop­pet ut etter et par må­ne­der. Han end­te opp med å job­be som sjå­før for uli­ke take-away-res­tau­ran­ter.

På tross av til­stan­den hans, klar­te han å bli med­lem av en mil­li­tær ung­doms­or­ga­ni­sa­sjon da han var 13. Han ver­vet seg til heime­ver­net da han gikk ut av sko­len, og for­ble med­lem til opp i 20-åre­ne. I den­ne ti­den lær­te han fle­re over­le­vel­ses - og or­ga­ni­sa­sjons­ev­ner, i til­legg til kuns­ten å des­in­fi­se­re. Alt kom til nyt­te da det skul­le ryd­des opp etter dra­pet på Becky Watts.

Nathan Matthews’ liv ble for­and­ret da han tid­lig i 20-åre­ne inn­le­det et for­hold til Shauna Hoare. Hun var bare 14 el­ler 15 år på den ti­den, og tak­ket være hen­nes egen bro­ke­te bak­grunn, vir­ket hun som en per­fekt match for Matthews, si­den han lett klar­te å do­mi­ne­re alle si­der ved for­hol­det de­res.

Ak­ku­rat som Matthews, had­de Hoare vokst opp un­der lite ide­el­le fa­mi­lie­for­hold. Hun had­de seks søs­ken, som mo­ren, Li­sa Donovan, had­de fått med fle­re for­skjel­li­ge menn. Hoare ble tid­lig om­plas­sert og voks­te opp i en se­rie fos­ter­hjem før hun flyt­tet til­ba­ke til mo­ren da hun var 13.

Donovan var slett ikke im­po­nert av Matthews, og opp­fat­tet ham som alt for gam­mel for dat­te­ren. Hun be­skrev ham se­ne­re som “flør­ten­de, do­mi­ne­ren­de og sek­su­elt ori­en­tert.” Hoare, deri­mot, var full­sten­dig be­tatt og fort­sat­te å treffe Matthews mot mo­rens øns­ke.

Hoare kun­ne ikke fort­set­te å bo hjem­me, og flyt­tet først til et kom­mu­nalt ung­doms­hjem, der

TAK­KET VÆRE HEN­NES EGEN ØDELAGTE BAK­GRUNN, VAR DET LETT FOR HAM Å DO­MI­NE­RE LI­VET HEN­NES FRA STARTEN AV

hun i prak­sis bod­de sam­men med Matthews til tross for at over­nat­tings­gjes­ter var i strid med alle reg­ler på ste­det.

Etter en vold­som kran­gel mel­lom Matthews og Donovan, brøt Shauna all kon­takt med mo­ren. For­hol­det til Matthews ut­vik­let seg vi­de­re og pa­ret flyt­tet etter hvert inn i et mo­der­ne ter­rasse­hus i et bo­retts­lag i Bar­ton Hill-om­rå­det i Bris­tol. Det nye hjem­met de flyt­tet inn i lå bare få kilo­me­ter fra der Matthews’ mor, ste­far og Becky bod­de.

Selv om det frem­de­les fan­tes spen­nin­ger mel­lom ste­søsk­ne­ne og li­vet i fa­mi­li­en ald­ri var en­kelt, var alle vil­li­ge til å gjø­re en inn­sats ved vik­ti­ge an­led­nin­ger. Da An­jie og Dar­ren Gal­swort­hy be­stem­te seg for å gif­te seg, ble Nathan bedt om å være for­lo­ver. Bå­de Shauna og Becky var brude­pi­ker.

Fo­to­gra­fi­er som ble tatt den da­gen vi­ser et hav av smi­len­de an­sik­ter, men i vir­ke­lig­he­ten var Matthews mer og mer frust­rert over hvor­dan ste­søs­te­ren opp­før­te seg. An­jie led av mul­tip­pel skle­ro­se og Matthews men­te at Beckys rot vil­le bli en fare. “Ho­ved­pro­ble­met var at Becky lot ting lig­ge i trap­pen, på kjøk­ke­net, på ste­der der mo­ren min gikk,” sa Matthews se­ne­re. “Tråk­ker du på et kles­plagg, så sklir du selv­sagt. Det var ho­ved­pro­ble­met med at hun lot snuble­fel­ler lig­ge rundt. Vi sa ‘Kan du ryd­de opp og flyt­te dem?’ Og hun vil­le bare ikke høre etter.”

Matthews pøn­sket ut det han men­te var den per­fek­te pla­nen for å sik­re at Becky fikk mel­din­gen en gang for alle: han skul­le kid­nap­pe hen­ne og få hen­ne til å tro at hun skul­le dø. “Jeg fikk ide­en om å skrem­me hen­ne. Lik­som prø­ve å få hen­ne til å set­te mer pris på li­vet, set­te mer pris på folk, så hun lik­som kun­ne bli takk­nem­lig for at hun ikke ble ska­det,” for­klar­te Matthews.

Matthews had­de visst i fle­re uker på for­hånd at mo­ren vil­le være ute av hu­set på en lege­time om mor­ge­nen den 19. fe­bru­ar. Det­te var da­gen han valg­te for å skrem­me li­vet av Becky ved å kid­nap­pe hen­ne. “Det vir­ket eks­tremt, men det måt­te sjokk og frykt til for å få hen­ne til å inn­se al­vo­ret,” sa han se­ne­re.

Når han be­søk­te hu­set par­ker­te han van­lig­vis på vei­en. Den­ne gan­gen ryg­get han sin mørke­blå Vaux­hall Za­fira opp inn­kjør­se­len for å gjø­re det let­te­re å dyt­te of­fe­ret sitt inn i bi­len. In­gen­ting skul­le imid­ler­tid gå etter pla­nen.

Matthews lås­te seg inn i hu­set iført mas­ke og be­væp­net med et par el-sjokk­vå­pen, en kof­fert og et par hånd­jern. Han ban­ket på Beckys dør og snak­ket med dy­pe­re stem­me enn van­lig. “Hun åp­net og jeg ta­pet straks mun­nen hen­nes,” sa han un­der retts­sa­ken. “Hun snud­de seg og jeg tror jeg sa noe sånt som: ‘Så len­ge du gjør som jeg sier, kom­mer det til å gå bra med deg.’” Han fikk hen­ne til å snu seg, og sat­te på hen­ne hånd­jern, men da han prøv­de å dyt­te hen­ne inn i kof­fer­ten be­gyn­te hun å gjø­re vold­som mot­stand. “Hun lik­som vred seg og gjor­de seg vans­ke­lig. Jeg prøv­de å få hen­ne ned i kof­fer­ten og sa, ‘Ikke kjemp imot, du skal slip­pe uska­det fri’, men hun nek­tet frem­de­les å gå inn i kof­fer­ten.” Han slo hen­ne i an­sik­tet, spjæ­ret lep­pen, og prøv­de de­ret­ter å gjø­re hen­ne be­visst­løs ved å ta kve­ler­tak på hen­ne for å be­gren­se blo­det til hjer­nen. På et

tids­punkt i kam­pen klar­te Becky å dra mas­ken av an­sik­tet til ste­bro­ren. Han fikk pa­nikk og klemte har­de­re. “Etter det stop­pet hun … slut­tet å spar­ke. Da flyt­tet jeg ho­det hen­nes og be­gyn­te å flyt­te bei­na og dyt­tet hen­ne inn i kof­fer­ten. Jeg hus­ker at jeg ikke hør­te noen pust, det var da jeg tenk­te ‘noe er galt’ og jeg sjek­ket pul­sen hen­nes. Det var ikke noen puls ... hun had­de ikke puls. Da luk­ket jeg så klart kof­fer­ten”.

sir­kel­sagmor­der

Hoare var de­spe­rat etter å hind­re po­li­ti­et i å få ad­gang til hu­set det li­ket til Becky had­de blitt skå­ret opp i bi­ter før de had­de ryd­det full­sten­dig. Hun vend­te seg der­med til den ene per­sonen som var så de­spe­rat etter kon­takt at hun ikke vil­le stil­le noen spørs­mål: mo­ren.

Selv om de ikke had­de hatt kon­takt på fi­re år, var Li­sa Donovan over­lyk­ke­lig da Shauna tok kon­takt og spur­te om å be­sø­ke hen­ne med Matthews. Fle­re be­søk fulg­te de nes­te da­ge­ne. Da po­li­ti­et tok kon­takt og ba om å få kom­me til hu­set i Cotton Mill La­ne, sa Matthews og Hoare at de had­de en mid­dags­av­ta­le med Donovan og man­nen hen­nes, at de skul­le over­nat­te hos dem, og at lei­lig­he­ten ikke vil­le være klar for in­spek­sjon før nes­te mor­gen.

Da po­li­ti­et en­de­lig fikk ad­gang til hu­set, var det klart at Nathan Matthews had­de brukt mil­li­tær­tre­nin­gen sin godt. Grun­dig­he­ten had­de lønt seg – ikke et enes­te spor av Becky ble fun­net på ba­det. Men Nathan had­de vært litt for grun­dig. Ikke ett spor etter noen – ikke en­gang Matthews selv og Hoare – ble fun­net på ba­det. Den to­ta­le man­ge­len på be­vis på ba­det vis­te seg å bli et fel­len­de be­vis på at noe upas­sen­de had­de fore­gått der. I vir­ke­lig­he­ten for­tal­te bå­de Matthews og Hoare (som med­vir­ket, om enn ikke di­rek­te) bare en del av sann­he­ten om hen­del­se­ne som le­det opp til dra­pet. Selv om Matthews nok kan ha vært ir­ri­tert på ste­søs­te­ren og må­ten hun be­hand­let mo­ren hans på, tror po­li­ti­et at den vir­ke­li­ge mo­ti­va­sjo­nen for å ut­fø­re an­gre­pet var sek­su­ell, og at bå­de han og Hoare had­de plan­lagt å del­ta helt og fullt i det.

Like før dra­pet an­tar man at Matthews så en 17 mi­nut­ters porno­film kalt “Jom­fru blir vold­tatt i sitt eget hjem”. Den var en av 21 pornofilmer som, sam­men med 236 bil­der, ble fun­net på lap­to­pen han del­te med Hoare.

Matthews ble in­ter­es­sert i por­no som ung ten­åring og in­ter­es­sen hans be­ve­get seg grad­vis fra bla­der til hardco­re bil­der og vi­deo­er på net­tet, som han så på nes­ten hver dag. Matthews var spe­si­elt be­satt av net­te, unge jen­ter. Becky Watts var bare litt over 1,50 og pas­set til pro­fi­len av den ty­pen jen­ter han ofte fan­ta­ser­te om, og han ble snart full­sten­dig fik­sert på hen­ne.

Hans fa­sci­na­sjon for ste­søs­te­ren had­de be­gynt i ung al­der. Selv om det ald­ri ble pre­sen­tert for jury­en, had­de po­li­ti­et opp­da­get at Becky, da hun bare var åtte år gam­mel, had­de for­talt for­eld­re­ne at Matthews had­de kjær­teg­net bei­net hen­nes gjen­nom klær­ne.

I uke­ne og må­ne­de­ne som le­det opp til dra­pet, had­de Matthews opp­før­sel blitt sta­dig mer bi­sarr. For­hol­det til Shauna ble mer an­strengt og på grunn av sek­su­ell frust­ra­sjon be­gyn­te han å se por­no fle­re gan­ger hver dag.

Matthews over­be­vis­te Hoare – som had­de eks­pe­ri­men­tert sek­su­elt med jen­ter i ten­åre­ne – om å ar­ran­ge­re en tre­kant med en venn­in­ne. Matthews opp­søk­te også pro­sti­tu­er­te for å hånd­te­re det han hev­det var per­ma­nen­te fø­lel­ser av sek­su­ell frust­ra­sjon, men mø­te­ne end­te bare med mer skam. “Jeg kun­ne ikke bli for­di jeg ikke føl­te at de ... de vil­le bare ha pen­ge­ne, ikke meg, så det gikk ikke. De fikk pen­ge­ne og gikk.”

Te­le­fo­ner som ble brukt av Matthews og Hoare vis­te at de jevn­lig søk­te på or­det “ten­åring” og bok­mer­ket si­der som hand­let om por­no­gra­fi og es­korte­tje­nes­ter. Et­ter­fors­ker­ne som job­bet med sa­ken tror at bån­det som holdt dem sam­men – og fikk dem til å dre­pe – var sex.

Et par må­ne­der før dra­pet på Becky, had­de pa­ret utvekslet mel­din­ger på so­sia­le medi­er om å kid­nap­pe en tenåringsjente for å ha sex.

I en av mel­din­ge­ne skrev Matthews: “Fuck you, kom til­ba­ke med to pene skole­jen­ter da:)...” Hoare svar­te: “lol jepp jeg bare kid­nap­per dem fra sko­len...”

Se­ne­re sam­me dag la hun til: “Gikk bare på Cost­cut­ter og så en pen li­ten jen­te. Slo hen­ne nes­ten ned for å ta hen­ne med hjem lol xoxo”. Matthews svar­te: “Ikke si nes­ten ... Bare GJØR DET bitch!” Da svar­te Hoare: “jepp jeg går bare til­ba­ke i tid til da jeg så hen­ne og sen­der hen­ne til lof­tet vårt lol xoxo.”

Li­vet de­res så i øken­de grad ut til å kret­se om sove­rom­met i hu­set, og res­ten av hjem­met ble en svine­sti. De had­de til og med en brød­ris­ter og en vann­ko­ker rett ved si­den av sen­gen så de ikke treng­te å gå langt hvis de vil­le spi­se el­ler drik­ke.

Da Becky ble drept var Shauna gra­vid med tvil­lin­ger, men hun tok abort før sa­ken kom opp i ret­ten.

Retts­sa­kens for­tel­ling

Etter at hun ble ar­res­tert fort­sat­te Hoare å be­nek­te en­hver kjenn­skap til sa­ken og po­si­sjo­ner­te seg om­hyg­ge­lig som det un­der­da­ni­ge of­fe­ret for en vol­de­lig og usta­bil part­ner.

Se­ne­re skul­le hun hev­de at hun had­de vært for redd til å gå fra Matthews, og drøm­te om den da­gen han vil­le av­slut­te for­hol­det. “Jeg var bun­det til ham i seks år. Det føl­tes som om jeg satt fast i det­te for all­tid. At jeg ikke kun­ne gå ut, kun­ne gjø­re noen ting. Jeg had­de en drøm om at han en dag vil­le møte en an­nen, bli for­els­ket og dra sin vei.”

Gjen­nom retts­sa­kens gang ble Hoa­res på­stand om at hun var to­talt uskyl­dig i en­hver inn­blan­ding mer og mer lat­ter­lig. Som ak­to­ra­tets ad­vo­kat sa, var dra­pet “en sak om to per­soner som var vel­dig nære, vel­dig tet­te, som hand­let sam­men.” Ak­tor Wil­liam Mous­ley la til: “Du kan være sik­ker på at det­te ikke var noen ulyk­ke ... det­te var ikke bare noe som gikk galt. Du kan være sik­ker på at Nathan Matthews er skyl­dig i mord og [Hoa­res] nær­het, hen­nes del­ta­kel­se og hen­nes opp­før­sel og den rene usann­syn­lig­he­ten i hen­nes ver­sjon av hen­del­se­ne mot de til­gjen­ge­li­ge be­vi­se­ne, det lat­ter­li­ge kon­sep­tet om at hun var lyk­ke­lig uvi­ten­de om det som skjed­de den gan­gen.”

Etter ar­resta­sjo­nen av­vis­te bå­de Matthews og Hoare å av­slø­re mye om det som had­de skjedd, og – sær­lig Hoare - vil­le ikke inn­røm­me at noen and­re had­de vært inn­blan­det. Men så og si alle av­gjø­ren­de be­ve­gel­ser umid­del­bart etter mor­det og i da­ge­ne som fulg­te had­de blitt fan­get på over­våk­nings­ka­me­ra­er, og det var det­te over­be­vi­sen­de ma­te­ria­let som hjalp til å byg­ge sa­ken – og bidro til å over­be­vi­se jury­en om å fin­ne dem skyl­dig.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.