STUPFORELSKET
Da en belgisk fallskjermhopper døde etterforsket politiet forholdet mellom henne og instruktøren – og en rival
På en frisk novemberdag i 2006 møtte Els Van Doren, en gift tobarnsmor, sitt skremmende endelikt da hun styrtet i døden i 190 kilometer i timen. Hun og en gruppe av fallskjermhoppere hadde hoppet ut av et fly i 4000 meters høyde for å avslutte det som skulle være et rutinehopp, men mens resten av gruppen dalte trygt kunne de ikke annet enn å se på mens Van Doren kjempet for å åpne fallskjermen sin. Instruktøren og elskeren hennes, Marcel ‘Mars’ Somers, fortalte senere hvordan han prøvde å komme nærmere den baksende eleven sin i et forsøk på å redde henne, men det var forgjeves – han kunne ikke redde henne. Uten tegn på at hovedskjermen eller nødskjermen som er ment for slike situasjoner åpnet seg, styrtet hun ned i en hage i en forstad øst for Opglabbeek i Belgia.
Men da politiet oppdaget kameraet som Van Doren hadde montert på hjelmen og så videoopptaket der den paniske fallskjermhopperen prøve å redde seg selv i øyeblikkene før sin død, ble det klart for dem at Van Dorens død ikke hadde vært en ulykke eller et selvmord, men at en eller annen helt bevisst hadde kuttet fallskjermsnoren. Men hvem? En rasende ektemann latterliggjort av sin kones utroskap? En sjalu elsker? Eller en annen som hadde noe å tjene på at Van Doren var ute av bildet?
Høy på kjærlighet
Da polititet begynte sin innledende etterforskning av Van Dorens død, fikk de et levende bilde av hvordan hun falt for instruktøren, og bare måneder senere falt i døden. Van Doren møtte Somers, en nederlandsk fallskjerminstruktør i 2005 da hun ble med i fallskjermklubben hans i Zwartberg i Belgia, bare 32 kilometer fra den nederlandske grensen. Hun var ikke den eneste eleven som falt for sjarmen hans. Den 22 år gamle barneskolelæreren Els ‘Babs’ Clottemans ble også betatt.
Trioen møtes hver helg på klubben, men Somers møtte kvinnene individuelt også, vanligvis fredag kveld med Clottemans og lørdag kveld med Van Doren. Han benektet at Van Doren visste om forholdet til Clottemans, men innrømte at han innså at følelsene hans for den gifte moren irriterte den andre elskerinnen. Forholdet utviklet seg til en trekant, og Clottemans ble overdrevent klar over at Somers foretrakk Van Doren. Han gjorde det klart at hun kunne godta det eller gå sin vei.
Sommeren 2005 bestemte Clottemans at forholdet mellom Van Doren og Somers skjøv henne ut på sidelinjen. Hun sendte et truende og anonymt brev til Van Doren og begynte å ringe henne ustoppelig. Gjennom de ti siste månedene før hun døde hadde Clottemans ringt Van Doren mer enn 200 ganger. Da stuntet deres 18. november 2006 endte i tragedie, hadde politiet flere mistenkte. Men Clottemans var ikke opprinnelig på radaren deres. Mange så på dem som gode venner, og få visste om trekanten som hadde spilt seg ut de siste månedene. Da Clottemans ble avhørt av politiet innrømmet hun at hun hadde vært tett på paret, og at hun hadde et romantisk forhold til Somers, som “ledet henne på villstrå.” Men hun sa også at forholdet deres hadde fadet ut.
Clottemans fortalte etterforskerne opprinnelig at offeret var hennes “støtte” og “beste venn”, men innrømte at hun sendte hatefulle meldinger til henne for å få henne til å droppe Somers.
Bare en måned etter Van Dorens død forsøkte Clottemans å begå selvmord da Somers offisielt brød forholdet med henne. Hun skulle i et nytt avhør med politiet få timer senere. Oppførselen hennes alarmerte etterforskerne, og etter at hun kom seg fortsatte politiet å legge press på henne. Et selvmordsbrev hun etterlot seg til Somers ga inntrykk av skyldfølelse for sjalusien mot Van Doren, men da hun ble helt frisk insisterte hun på sin uskyld. Da etterforskerne avhørte Somers innså de imidlertid at trioen ikke var så nære som Clottemans påsto.
Ifølge Somers, hadde han prøvd å “riste av seg” en klengete Clottemans etter et kort seksuelt forhold, men hun hadde hengt på. Omtrent en uke før det siste hoppet hadde en lykkelig uvitende Van Doren kommet hjem til Somers i Eindhoven, der han og Clottemans hadde tilbrakt kvelden. Clottemans endte opp på sofaen nede hele natten, mens Somers og Van Doren sov oppe.
Etterforskerne skjønte at dette kunne vært øyeblikket da Clottemans klikket mens hun, gjennom veggen, hørte det lidenskapelige paret ha sex. Van Dorens fallskjerm lå i gangen, rett i nærheten av der den avviste elskerinnen skulle sove. Det ble åpenbart at Clottemans hadde motiv og mulighet, og med Van Doren ute av veien kunne hun fått mannen hun elsket for seg selv. Det tok etterforskerne mer enn to måneder å sette sammen hendelsene som ledet til Van Dorens død, men etter mer enn 100 timer avhør av Clottemans arresterte politiet henne som mistenkt for mord.
himmelfallen
Anklagene mot Clottemans var helt og holdent basert på indisier, og advokatene hennes hevdet at hele saken var opprørende. Den søvnige byen Tongeren ble plutselig åsted for iinternasjonal oppmerksomhet da den etterlengtede rettssaken begynte i september 2010. Mer enn 200 vitner var innkalt i rettssaken som gikk over fire uker. Journalistene presset seg inn i et rom ved siden av rettssalen, der de kunne følge forhandlingene via skjermer. TV sendte direkte så hele landet kunne se på da dommeren leste en 68-siders tiltale som plasserte Clottemans i sentrum av det som ble kalt “et pasjonsdrap”.
Aktoratet hevdet at Clottemans, som hadde psykiske problemer, hadde hørt paret elske gjennom de tynne veggene i Somers hjem. De påsto at hun så rødt og kuttet snorene på rivalens fallskjerm som hevn. Somers beskrev det han mente var begivenhetene som førte til drapet på elskerinnen hans: “Da Els og jeg gikk til sengs, hengte Babs seg opp i det. Noe gikk istykker,” sa han til retten. “Hun tok en saks og kuttet fallskjermsnorene. For meg er det det mest realistiske scenariet.” Han beskrev senere Clottemans for retten som en “veldig god kjæreste.” Men, la han til, “Den Babs jeg kjente døde sammen med Els. Hun har blitt til en ulv i fåreklær.”
Han fortalte også om Clottemans’ rare oppførsel morgenen etter. “Lørdag morgen lå Els og jeg nakne i sengen. Plutselig kom hun inn og hoppet oppi sengen. Jeg lå mellom Els og Babs i omtrent ti minutter. Hun kjedet seg og så etter en hårtørrer.” Somers sa at han trodde Clottemans kom inn i rommet full av adrenalin etter det morderiske påfunnet. Samme kveld ventet hun utenfor huset hans til Van Doren dro, og deretter hadde de “rå sex.” Han hadde alltid vært redd for at hun skulle avsløre forholdet til Van Dorens ektemann Jan De Wilde, en juvelér fra Antwerpen
CLOTTEMANS KLIKKET DA HUN HØRTE GJENNOM VEGGEN AT PARET HADDE SEX.
og faren til de to barna hennes.
Denne versjonen av Clottemans’ karakter ble ytterligere styrket av et annet medlem av fallskjermgruppen, som beskrev Clottemans som “invaderende”, “overdreven”, og en “drama queen”. En av de få solide bevisene som ble fremlagt i rettsalen var det dramatiske opptaket fra Van Dorens kamera, som var festet på hjelmen hennes. Mannen og barna hennes forlot rettssalen da offerets død spilte seg ut på skjermen.
I videoen ser man fire fallskjermhoppere sammenkrøpet inne i et Cessna 208-fly, som ble fløyet av pilot Luc Deijgers. De var 4000 meter over bakken og alle lo, spøkte og var i godt humør. Utenfor var himmelen klar, på tross av gruppens frykt for at det meldte regnværet skulle slå til. Først hoppet en gruppe på fire ut av flyet fulgt av to andre. Så løftet Tom Bolsuis, fallskjermhopperen som ledet formasjonen, armen for å gi signal til Clottemans, Somers og Van Doren at det var tid for deres hopp. Det som ikke sees på kameraet er at Clottemans somlet litt, hoppet et par sekunder for sent til å slå følge med dem. Videoen viser Van Doren
flytende på ryggen, hun ser opp på den blå himmelen og ut over landskapet i Limburg. Mens hun dalte kunne hun se boligområdet Opglabeek. Hun visste ikke at dette var det siste hun fikk se før hun døde.
En advokat som representerte familien Van Doren sa til retten, “Det første spørsmålet man normalt stiller er om offeret led, om hun visste hva som skjedde. Vi trenger ikke spørre, det ble filmet.“Til tross for indisiene på at Van Dorens død ikke var et selvmord, var det ikke noe Dna-bevis som direkte knyttet Clottemans til mordet. Clottemans benektet enhver rolle i vennens død. Hun sa til juryen at politiet, i løpet av de mange timene med avhør, “ville at jeg skulle tilstå. Men tilstå hva? Jeg kunne ikke tilstå, siden jeg ikke hadde gjort noe.”
Offerets fallskjerm med de avkuttede snorene ble også lagt frem som bevis. Eksperter forklarte at det kun ville tatt sekunder å kappe dem. I 2007 skrev Clottemans til en belgisk avis om Van Doren. Hun forklarte at hun den gangen led av lav selvfølelse. “Jeg visste alltid at jeg var nummer to for Marcel,” skrev hun.
Fritt fall
Tre psykologer undersøkte Clottemans og beskrev henne i rapporten sin som “narsissistisk” og “dypt psykopatisk”. De kommenterte også hvordan hun klarte å bevare fasaden til tross for at hun hadde mistet en venn i en tragisk ulykke, og at hun under alt sammen var “kald og følelsesløs”. Legene konkluderte med at farens død, da hun bare var to år gammel, var hendelsen som hadde bidratt til hennes nåværende sinnstilstand. Hans død påvirket henne dypt, og da hun var 16, prøvde hun å begå selvmord, noe som tvang henne til å søke psykologhjelp. Psykologene vurderte henne som “en fare for samfunnet”.
Clottemans’ ustabile sinn var den eneste formildende omstendigheten ifølge Michel Jordans, dommeren som førte den høyprofilerte saken. Men hennes advokat Vic Van Aelst påsto at det ikke fantes “et fnugg av bevis som rettferdiggjør å stenge noen inne i en celle resten av livet, bare hokus pokus.” Forsvaret hvilte ikke bare på mangelen på bevis, men på påstanden om at Clottemans ikke var forelsket i Somers. Advokaten hennes benektet ikke at det hadde vært et forhold mellom hans klient og Somers, men avviste intensiteten i det som sladder og rykter.
I et forsøk på å bekrefte den mentale stabiliteten til klienten sin, påpekte han at hun hadde fullført lærerskolen og hadde jobbet som barnskolelærer i bydelen Anderlecht i Brussel siden hun ble løslatt mot kausjon i 2008. Han hevdet også at klienten hans hadde blitt ydmyket og truet av etterforskerne da de avhørte henne, og la til at de hadde laget seg sin egen versjon av sannheten og ikke var villige til å avvike fra den, noe som fikk dem til å fokusere ensidig på henne som mistenkt.
DET FØRSTE SPØRSMÅLET EN FAMILIE STILLER ER OM OFFERET LED ... VI TRENGER IKKE SPØRRE, DET BLE FILMET.
På tross av mangelen på grunnleggende elementer for skyld – tilståelse, fellende bevis og vitner – ble Clottemans dømt til 30 år i fengsel den 21. oktober 2010, etter at juryen på sju menn og fem kvinner avgjorde at hun var skyldig i overlagt drap. Dommen var bare en hårsbredd unna livstid. Ved straffeutmålingen sa dommeren: “Fakta er svært stygge og avgjørende. Offeret hadde ikke en sjanse og opplevde bevisst at døden nærmet seg. Det fins ingen formildende omstendigheter. Tiltalte er en fremtidig fare.” Da dommen ble lest opp, sto Clottemans følelsesløs og lyttet til skjebnen hun ble tildelt av rettssystemet. Etter belgisk lov kan hun søke om prøveløslatelse etter å ha sonet en tredjedel av dommen – dermed kan hun søke om å komme ut i 2020. Hun benekter fortsatt å ha begått drapet.
UNDER Enkelte mener Clottemans har blitt offer for justismord på grunn av mangelen på Dna-bevis. En demo slapp ballonger mot himmelen i protest mot Clottemans’ dom på 30 år for drapet på rivalen.