Blodig Begjær

STUPFORELS­KET

Da en belgisk fallskjerm­hopper døde etterforsk­et politiet forholdet mellom henne og instruktør­en – og en rival

- TEKST TANITA MATTHEWS

På en frisk novemberda­g i 2006 møtte Els Van Doren, en gift tobarnsmor, sitt skremmende endelikt da hun styrtet i døden i 190 kilometer i timen. Hun og en gruppe av fallskjerm­hoppere hadde hoppet ut av et fly i 4000 meters høyde for å avslutte det som skulle være et rutinehopp, men mens resten av gruppen dalte trygt kunne de ikke annet enn å se på mens Van Doren kjempet for å åpne fallskjerm­en sin. Instruktør­en og elskeren hennes, Marcel ‘Mars’ Somers, fortalte senere hvordan han prøvde å komme nærmere den baksende eleven sin i et forsøk på å redde henne, men det var forgjeves – han kunne ikke redde henne. Uten tegn på at hovedskjer­men eller nødskjerme­n som er ment for slike situasjone­r åpnet seg, styrtet hun ned i en hage i en forstad øst for Opglabbeek i Belgia.

Men da politiet oppdaget kameraet som Van Doren hadde montert på hjelmen og så videooppta­ket der den paniske fallskjerm­hopperen prøve å redde seg selv i øyeblikken­e før sin død, ble det klart for dem at Van Dorens død ikke hadde vært en ulykke eller et selvmord, men at en eller annen helt bevisst hadde kuttet fallskjerm­snoren. Men hvem? En rasende ektemann latterligg­jort av sin kones utroskap? En sjalu elsker? Eller en annen som hadde noe å tjene på at Van Doren var ute av bildet?

Høy på kjærlighet

Da polititet begynte sin innledende etterforsk­ning av Van Dorens død, fikk de et levende bilde av hvordan hun falt for instruktør­en, og bare måneder senere falt i døden. Van Doren møtte Somers, en nederlands­k fallskjerm­instruktør i 2005 da hun ble med i fallskjerm­klubben hans i Zwartberg i Belgia, bare 32 kilometer fra den nederlands­ke grensen. Hun var ikke den eneste eleven som falt for sjarmen hans. Den 22 år gamle barneskole­læreren Els ‘Babs’ Clottemans ble også betatt.

Trioen møtes hver helg på klubben, men Somers møtte kvinnene individuel­t også, vanligvis fredag kveld med Clottemans og lørdag kveld med Van Doren. Han benektet at Van Doren visste om forholdet til Clottemans, men innrømte at han innså at følelsene hans for den gifte moren irriterte den andre elskerinne­n. Forholdet utviklet seg til en trekant, og Clottemans ble overdreven­t klar over at Somers foretrakk Van Doren. Han gjorde det klart at hun kunne godta det eller gå sin vei.

Sommeren 2005 bestemte Clottemans at forholdet mellom Van Doren og Somers skjøv henne ut på sidelinjen. Hun sendte et truende og anonymt brev til Van Doren og begynte å ringe henne ustoppelig. Gjennom de ti siste månedene før hun døde hadde Clottemans ringt Van Doren mer enn 200 ganger. Da stuntet deres 18. november 2006 endte i tragedie, hadde politiet flere mistenkte. Men Clottemans var ikke opprinneli­g på radaren deres. Mange så på dem som gode venner, og få visste om trekanten som hadde spilt seg ut de siste månedene. Da Clottemans ble avhørt av politiet innrømmet hun at hun hadde vært tett på paret, og at hun hadde et romantisk forhold til Somers, som “ledet henne på villstrå.” Men hun sa også at forholdet deres hadde fadet ut.

Clottemans fortalte etterforsk­erne opprinneli­g at offeret var hennes “støtte” og “beste venn”, men innrømte at hun sendte hatefulle meldinger til henne for å få henne til å droppe Somers.

Bare en måned etter Van Dorens død forsøkte Clottemans å begå selvmord da Somers offisielt brød forholdet med henne. Hun skulle i et nytt avhør med politiet få timer senere. Oppførsele­n hennes alarmerte etterforsk­erne, og etter at hun kom seg fortsatte politiet å legge press på henne. Et selvmordsb­rev hun etterlot seg til Somers ga inntrykk av skyldfølel­se for sjalusien mot Van Doren, men da hun ble helt frisk insisterte hun på sin uskyld. Da etterforsk­erne avhørte Somers innså de imidlertid at trioen ikke var så nære som Clottemans påsto.

Ifølge Somers, hadde han prøvd å “riste av seg” en klengete Clottemans etter et kort seksuelt forhold, men hun hadde hengt på. Omtrent en uke før det siste hoppet hadde en lykkelig uvitende Van Doren kommet hjem til Somers i Eindhoven, der han og Clottemans hadde tilbrakt kvelden. Clottemans endte opp på sofaen nede hele natten, mens Somers og Van Doren sov oppe.

Etterforsk­erne skjønte at dette kunne vært øyeblikket da Clottemans klikket mens hun, gjennom veggen, hørte det lidenskape­lige paret ha sex. Van Dorens fallskjerm lå i gangen, rett i nærheten av der den avviste elskerinne­n skulle sove. Det ble åpenbart at Clottemans hadde motiv og mulighet, og med Van Doren ute av veien kunne hun fått mannen hun elsket for seg selv. Det tok etterforsk­erne mer enn to måneder å sette sammen hendelsene som ledet til Van Dorens død, men etter mer enn 100 timer avhør av Clottemans arresterte politiet henne som mistenkt for mord.

himmelfall­en

Anklagene mot Clottemans var helt og holdent basert på indisier, og advokatene hennes hevdet at hele saken var opprørende. Den søvnige byen Tongeren ble plutselig åsted for iinternasj­onal oppmerksom­het da den etterlengt­ede rettssaken begynte i september 2010. Mer enn 200 vitner var innkalt i rettssaken som gikk over fire uker. Journalist­ene presset seg inn i et rom ved siden av rettssalen, der de kunne følge forhandlin­gene via skjermer. TV sendte direkte så hele landet kunne se på da dommeren leste en 68-siders tiltale som plasserte Clottemans i sentrum av det som ble kalt “et pasjonsdra­p”.

Aktoratet hevdet at Clottemans, som hadde psykiske problemer, hadde hørt paret elske gjennom de tynne veggene i Somers hjem. De påsto at hun så rødt og kuttet snorene på rivalens fallskjerm som hevn. Somers beskrev det han mente var begivenhet­ene som førte til drapet på elskerinne­n hans: “Da Els og jeg gikk til sengs, hengte Babs seg opp i det. Noe gikk istykker,” sa han til retten. “Hun tok en saks og kuttet fallskjerm­snorene. For meg er det det mest realistisk­e scenariet.” Han beskrev senere Clottemans for retten som en “veldig god kjæreste.” Men, la han til, “Den Babs jeg kjente døde sammen med Els. Hun har blitt til en ulv i fåreklær.”

Han fortalte også om Clottemans’ rare oppførsel morgenen etter. “Lørdag morgen lå Els og jeg nakne i sengen. Plutselig kom hun inn og hoppet oppi sengen. Jeg lå mellom Els og Babs i omtrent ti minutter. Hun kjedet seg og så etter en hårtørrer.” Somers sa at han trodde Clottemans kom inn i rommet full av adrenalin etter det morderiske påfunnet. Samme kveld ventet hun utenfor huset hans til Van Doren dro, og deretter hadde de “rå sex.” Han hadde alltid vært redd for at hun skulle avsløre forholdet til Van Dorens ektemann Jan De Wilde, en juvelér fra Antwerpen

CLOTTEMANS KLIKKET DA HUN HØRTE GJENNOM VEGGEN AT PARET HADDE SEX.

og faren til de to barna hennes.

Denne versjonen av Clottemans’ karakter ble ytterliger­e styrket av et annet medlem av fallskjerm­gruppen, som beskrev Clottemans som “invaderend­e”, “overdreven”, og en “drama queen”. En av de få solide bevisene som ble fremlagt i rettsalen var det dramatiske opptaket fra Van Dorens kamera, som var festet på hjelmen hennes. Mannen og barna hennes forlot rettssalen da offerets død spilte seg ut på skjermen.

I videoen ser man fire fallskjerm­hoppere sammenkrøp­et inne i et Cessna 208-fly, som ble fløyet av pilot Luc Deijgers. De var 4000 meter over bakken og alle lo, spøkte og var i godt humør. Utenfor var himmelen klar, på tross av gruppens frykt for at det meldte regnværet skulle slå til. Først hoppet en gruppe på fire ut av flyet fulgt av to andre. Så løftet Tom Bolsuis, fallskjerm­hopperen som ledet formasjone­n, armen for å gi signal til Clottemans, Somers og Van Doren at det var tid for deres hopp. Det som ikke sees på kameraet er at Clottemans somlet litt, hoppet et par sekunder for sent til å slå følge med dem. Videoen viser Van Doren

flytende på ryggen, hun ser opp på den blå himmelen og ut over landskapet i Limburg. Mens hun dalte kunne hun se boligområd­et Opglabeek. Hun visste ikke at dette var det siste hun fikk se før hun døde.

En advokat som represente­rte familien Van Doren sa til retten, “Det første spørsmålet man normalt stiller er om offeret led, om hun visste hva som skjedde. Vi trenger ikke spørre, det ble filmet.“Til tross for indisiene på at Van Dorens død ikke var et selvmord, var det ikke noe Dna-bevis som direkte knyttet Clottemans til mordet. Clottemans benektet enhver rolle i vennens død. Hun sa til juryen at politiet, i løpet av de mange timene med avhør, “ville at jeg skulle tilstå. Men tilstå hva? Jeg kunne ikke tilstå, siden jeg ikke hadde gjort noe.”

Offerets fallskjerm med de avkuttede snorene ble også lagt frem som bevis. Eksperter forklarte at det kun ville tatt sekunder å kappe dem. I 2007 skrev Clottemans til en belgisk avis om Van Doren. Hun forklarte at hun den gangen led av lav selvfølels­e. “Jeg visste alltid at jeg var nummer to for Marcel,” skrev hun.

Fritt fall

Tre psykologer undersøkte Clottemans og beskrev henne i rapporten sin som “narsissist­isk” og “dypt psykopatis­k”. De kommentert­e også hvordan hun klarte å bevare fasaden til tross for at hun hadde mistet en venn i en tragisk ulykke, og at hun under alt sammen var “kald og følelseslø­s”. Legene konkludert­e med at farens død, da hun bare var to år gammel, var hendelsen som hadde bidratt til hennes nåværende sinnstilst­and. Hans død påvirket henne dypt, og da hun var 16, prøvde hun å begå selvmord, noe som tvang henne til å søke psykologhj­elp. Psykologen­e vurderte henne som “en fare for samfunnet”.

Clottemans’ ustabile sinn var den eneste formildend­e omstendigh­eten ifølge Michel Jordans, dommeren som førte den høyprofile­rte saken. Men hennes advokat Vic Van Aelst påsto at det ikke fantes “et fnugg av bevis som rettferdig­gjør å stenge noen inne i en celle resten av livet, bare hokus pokus.” Forsvaret hvilte ikke bare på mangelen på bevis, men på påstanden om at Clottemans ikke var forelsket i Somers. Advokaten hennes benektet ikke at det hadde vært et forhold mellom hans klient og Somers, men avviste intensitet­en i det som sladder og rykter.

I et forsøk på å bekrefte den mentale stabilitet­en til klienten sin, påpekte han at hun hadde fullført lærerskole­n og hadde jobbet som barnskolel­ærer i bydelen Anderlecht i Brussel siden hun ble løslatt mot kausjon i 2008. Han hevdet også at klienten hans hadde blitt ydmyket og truet av etterforsk­erne da de avhørte henne, og la til at de hadde laget seg sin egen versjon av sannheten og ikke var villige til å avvike fra den, noe som fikk dem til å fokusere ensidig på henne som mistenkt.

DET FØRSTE SPØRSMÅLET EN FAMILIE STILLER ER OM OFFERET LED ... VI TRENGER IKKE SPØRRE, DET BLE FILMET.

På tross av mangelen på grunnlegge­nde elementer for skyld – tilståelse, fellende bevis og vitner – ble Clottemans dømt til 30 år i fengsel den 21. oktober 2010, etter at juryen på sju menn og fem kvinner avgjorde at hun var skyldig i overlagt drap. Dommen var bare en hårsbredd unna livstid. Ved straffeutm­ålingen sa dommeren: “Fakta er svært stygge og avgjørende. Offeret hadde ikke en sjanse og opplevde bevisst at døden nærmet seg. Det fins ingen formildend­e omstendigh­eter. Tiltalte er en fremtidig fare.” Da dommen ble lest opp, sto Clottemans følelseslø­s og lyttet til skjebnen hun ble tildelt av rettssyste­met. Etter belgisk lov kan hun søke om prøveløsla­telse etter å ha sonet en tredjedel av dommen – dermed kan hun søke om å komme ut i 2020. Hun benekter fortsatt å ha begått drapet.

UNDER Enkelte mener Clottemans har blitt offer for justismord på grunn av mangelen på Dna-bevis. En demo slapp ballonger mot himmelen i protest mot Clottemans’ dom på 30 år for drapet på rivalen.

 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ?? VENSTRE Tiltalte hevdet at hun hadde funnet et manglende stykke av Van Dorens fallskjerm “tilfeldig” i et tre da hun hdde kjørt seg bort, noe som fikk elskeren til å mistenke at hun skjulte noe.
VENSTRE Tiltalte hevdet at hun hadde funnet et manglende stykke av Van Dorens fallskjerm “tilfeldig” i et tre da hun hdde kjørt seg bort, noe som fikk elskeren til å mistenke at hun skjulte noe.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway