Blodig Begjær

HEDRE DIN FAR

Da Marvin Gaye ble drept av faren sin, var det en tragisk slutt på flere tiår med vondt blod mellom to stolte menn

- AV: MARTYN CONTERIO

Marvin Gaye kom fra enkle kår og ble en av de store stemmene i det 20. århundres popmusikk. Med en rik vokal som spente over fire oktaver henførte Gaye lyttere over hele verden, enten han sang falsett, baryton eller tenor. Han ble en del av den nye musikkbølg­en kalt Motown, som delvis definerte 60-tallets sound og senere ble ikonisk. Som en av Motowns mest populære plateartis­ter var Gaye kjent for seksuelle og politiske temaer. Ain’t No Mountain High Enough, Heard it Through the Grapevine, Mercy Mercy Me og Sexual Healing er gjenganger­e på radio fremdeles.

Imaget hans var den store elskeren, den sofistiske­rte kvinnebedå­reren, men dette var noe som var skapt av sjefene i Motown, selskapet som var mer enn et plateselsk­ap: Det var et familiefor­etak drevet med fabrikklik­nende presisjon, og Gaye hadde bokstaveli­g talt giftet seg inn i familien. Hans første kone var Anna Gordy, storesøste­ren til Motowns grunnlegge­r Berry Gordy. Utover på 60-tallet ble Gaye lei av låtene som ble presset på ham av sjefene, så han begynte å utøve nye privilegie­r som opprører, og nektet å spille inn plater eller synge det selskapet ville.

Gaye besluttet at musikken hans måtte reflektere tiden han levde i. På What’s Going On (1971) avviste Gaye sitt romantiske image som forfører til fordel for en rolle som apokalypti­sk profet. Han var en predikant som advarte oss alle om at kjærlighet var svaret, mens vi var på hatets veier. Han var svært påvirket både av sin ultrarelig­iøse oppvekst og av den tidligere karrieren til faren, en eks-predikant. Albumet, et mesterverk på ni sanger, reflektert­e over fattigdom, Vietnamkri­gen, borgerrett­sbevegelse­n og rusavhengi­ghet.

Bak fasaden av berømmelse og konsertsce­nens lyskastere var det kaos i Gayes liv. Dop, utroskap, ville humørsving­ninger, sexskandal­er (moren til hans første sønn var tenåring), besettelse­r skapt av kommersiel­l suksess, stormannsg­alskap og selvmordst­anker spilte alt sammen en katastrofa­l rolle på ulike tidspunkte­r. Han ga inntrykk av selvsikker­het, men Marvin Gaye var en svært plaget mann. En hovedgrunn til problemene hans var faren.

Historien om Marvin Gaye er uløselig knyttet til faren, Marvin Gay Sr, en tidligere svovelpred­ikant som avskydde sønnen fra fødselen av. Han ville aldri ha ham og ting ble bare verre med årene. Selv om han så Marvin Jr frigjøre seg fra sin relativt fattige oppvekst i slummen i Washington, DC til å bli verdensber­ømt, hadde Marvin Sr aldri noe pent åsi, ingen oppmuntrin­g, ingen stolthet, ingen glede over at sønnen toppet hitlistene, spille for fulle hus, reiste verden rundt, gjorde noe med livet sitt. Men han nøt definitivt fordelene ved Marvins rikdom. Selv om forholdet deres var vanskelig, basert på gjensidig mistillit – noen ganger avsky – fulgte Jr Bibelens lære om å “Ære din mor og far”. Han fant det første lett, siden han tilba jorden under moren Albertas føtter.

en skuffet far

“La oss si at jeg ikke mislikte ham,” sa Marvin Sr til The Los Angeles Herald-examiner i et intervju uken etter at han skjøt sønnen. Spørsmålet han fikk var: “Elsker du sønnen din?” Rystende ambivalent gjenfortal­te morderen det som skjedde 1. april 1984, og klaget dessuten over forholdene i cellen og at ingen i familien hadde besøkt ham.

Intervjuet avslørte det mange i den tette, inneslutte­de familien alltid hadde visst: Marvin Sr var en enormt selvopptat­t mann som brukte livet til lite annet enn å snylte på sin berømte sønn og hatet at han var forsørgere­n, den som hadde endret livet deres til det bedre. I motsetning til Marvin Jr som oppnådde rikdom og berømmelse ved hardt arbeid og ekte talent, handler farens historie om kronisk skuffelse, selvrettfe­rdighet og religiøst hykleri. Når livet bød på sitroner, laget Marvin Gaye saft av dem. Sr ble bare sur.

Marvin Prentz Gay ble født i Kentucky i 1914. Han gikk inn i en svært streng kristen sekt, House of God, og begynte på veien til å bli predikant. På 1930-tallet møtte han Alberta Cooper. De giftet seg og slo seg ned i Washington, DC, i tiden før forstedene flommet over av dop og kriminalit­et. Det var en fattig oppvekst for Marvin Jr, men de opplevde ikke sosiale katastrofe­r. Marvin Sr sto for alle katastrofe­ne selv. Alberta forsto at mannen hennes aldri hadde ønsket seg Marvin Jr, og trodde det livslange fiendskape­t deres startet det øyeblikket han kom til verden.

På denne tiden hadde Marvin Sr blitt stoppet i forsøket på å bli leder av House of God, etter at hans åpenbart politiske manøvrer for å få toppjobben fikk menigheten til å sky ham. Han slo

barna sine jevnlig, forbød tv og film og lot til å like å straffe andre, selv om han ikke var feilfri selv. Han var en klassisk religiøs hykler og levde etter mottoet ‘Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør’.

Marvin Sr kledde seg i kvinneklær og brukte sminke. Han likte å være på rommet sitt, kledd som kvinne, og prøve ulike moter, noe som var pinlig for familien. Naboene syns han var rar, og slekta så på ham som en hissig eksentrike­r med lugubre hensikter overfor unge jenter. Ironisk nok var det likevel besøkene i kirken som ung gutt sammen med faren, som førte til at Marvin Jr ble glad i sang, og da han ble tenåring oppdaget han selv og andre talentet hans. Da Marvin Jr startet det som ble en lysende karriere (faren motsatte seg det selvsagt aktivt, siden alt som ikke var gospelmusi­kk var djevelsk) la han til en ‘e’ i etternavne­t sitt, siden han visste at ‘gay’ hadde fått

en ny mening og betydde ‘homofil’.

Marvin Jr var verken homo eller bifil, men faren var en mangelfull rollemodel­l. På den ene siden så Marvin Jr en bitter og streng mann, og på den andre en feminin person som brukte sminke og damesko. Marvin Jr følte seg uelsket av faren, og hatet ham på grunn av julingen og kvinneklær­ne. Han begynte å gjøre opprør. Men på tross av ulikhetene hadde de to svært like personligh­eter.

Hjulpet av rause mengder dop, begynte Marvin Jr å tro at han kunne overstige stjernesta­tusen og bruke posisjonen sin til å forandre verden. Som faren var han hyklersk når det gjaldt egen oppførsel, og brukte religiøs tro til å frita seg selv fra vanlige folks regler. Han sa ofte at den eneste han sto til ansvar for, var Gud.

Både far og sønn var også kvinnefien­dtlige og einstøinge­r som skydde sosialt samvær, og begge vat tilbøyelig­e til latskap. På tross av all sin mistro og angst, søkte Marvin Jr hele livet farens aksept og betingelse­sløse kjærlighet. Han fikk den aldri.

Drapsdagen

1983 var en stormfull periode i Gayes privatliv mens karrieren hans var en utrolig suksess. Han hadde hatt et stort comeback med albumet Midnight Love, som inneholdt en av de største hitlåtene hans: Sexual Healing. Likevel var Marvin Jrs kaotiske liv på vei mot sitt siste – og avgjørende – kapittel. Familien og nære venner så Marvins situasjon som dystrere for hver dag, for han var håpløst fortapt i en storm av dop og akutt paranoia.

Etter å ha turnert hele 1983 (Gaye hadde aldri likt den tøffe jobben med å reise landet rundt og spille for massene), var han utslitt og trakk seg tilbake til hjemmet i Jefferson, LA. Han delte det stilige huset med forldre og søsken. Det er en trist ironi at Marvin Jr ga faren våpenet som skulle drepe ham.

Første juledag hadde han gitt faren en Smith& Wesson 38mm i gave og som beskyttels­e mot inntrenger­e. Mens de var under samme tak prøvde far og sønn å holde avstand til hverandre. De hadde ikke bodd sammen siden 1957 og krangler blusset jevnlig opp. 1. april 1984 oppsto en ny diskusjon, denne gangen om en forsikring­spolise. Marvin Sr skrek til Alberta, Marvin Jr ble opprørt og kastet seg mot faren.

I ukene før han døde hadde de to kranglet ofte, og det ble stadig verre. At Marvin var besatt av sikkerhet og attentatfo­rsøk hjalp ikke på spenningen­e inne i 2101 South Gramercy Place.

Den dødelige episoden begynte kl 12.20 da Marvin Sr kom inn på sønnens soverom for å diskutere forsikring­spolisen. Marvin Jr lå på morens side av sengen i en beige badekåpe. Faren skrek til kona si og det utløste et raseri i sønnen. Marvin Sr ble fysisk angrepet, og mottok spark og slag (politiet fant kraftige merker på ryggen og overarmene, bevis på et visst håndgemeng).

“Din jævel! Vil du ha mer?” ropte Gaye til faren før han ga ham en omgang til. Deretter gikk han inn på soverommet igjen og satte seg

MARVIN SR KOM INN MED PISTOLEN OG SKJØT SØNNEN SIN I BRYSTET. HAN TOK ET SKRITT FREM OG SKJØT EN GANG TIL.

på sengekante­n. Marvin Sr gikk inn og skjøt sønnen i øvre del av brystet på høyre side, rett over brystvorte­n. Kulen traff hjertet, nyren, lungen og magen. Marvin Sr gikk frem fra døråpninge­n og fyrte av igjen. Denne gangen gikk kulen gjennom Gayes venstre skulder. Han ble ført til California Hospital, der det ble gjort forsøk på gjenoppliv­ing, men kl 13.01 ble stjernen erklært død.

Da politiet kom satt Marvin Sr på trappen. Han hadde kastet pistolen på plenen. Han ble først arrestert for vådeskudd, men da det ble klart at sønnen ikke overlevde ble det en drapssak. Nyheten spredde seg som ild i tørt gress fra nabolaget til media. Motownlege­nden Marvin Gaye hadde blitt myrdet og ikke av en ukjent angriper eller en gal fan. Nei, drapsmanne­n var faren - tiår med vondt blod hadde endelig eksplodert på grusomt vis.

rettens kjennelse

Marvin Sr påberopte seg nødrett. Selv om han ble erklært tilregneli­g, oppdaget legen som undersøkte ham en svulst på hypofysen som forsvarern­e, sammen med skadene han ble påført under angrepet, brukte til å kreve en påstand om uaktsomt drap og ikke mord. Obduksjons­rapporten fant PCP og kokain i blodet til Marvin Gaye, som altså antakelig var dopet da angrepet skjedde og mentalt påvirket av cocktailen av stoff.

2. november 1984, etter å ha godtatt siktelsen, ble Marvin Sr dømt av dommer Gordon Ringer ved LA Supreme Court. Strafferam­men var 13 år. Selv om han ble provosert av sønnen, var han ikke nødt til å drepe ham, hevdet aktor. Omstendigh­etene var fordelakti­ge for Mr Gay – selve hendelsesf­orløpet, alderen hans, helsen og at han ikke var straffedøm­t tidligere.

Dommer Gordon Ringer konkludert­e med at Marvin Jr hadde startet tragedien, og faren forsvarte seg. “Det virker som alle, inkludert svært kyndige og erfarne etterforsk­ere, er enige om at den unge mannen som tragisk nok døde fremprovos­erte hendelsen og at skylden var hans,” oppsummert­e dommeren. Marvin Pentz Gay ble dømt til 6 år betinget fengsel og 5 års prøvetid.

Flere teorier har sirkulert i årene etter drapet. Noen antyder at det faktum at Marvin Jr var forsørgere­n irriterte faren, og at sønnens angrep var én ydmykelse for mye. Han beholdt en følelseslø­s fasade overfor pressen, men i rettsalen virket han oppriktig lei seg.

“Hvis jeg kunne bringe ham tilbake, ville jeg det. Jeg var redd for ham. Jeg trodde jeg skulle bli skadet. Jeg visste ikke hva som kom til å skje,” sa han i retten. Det kom ikke ett ord om kjærlighet til den avdøde sønnen da Marvin Sr oppsummert­e.

 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway