JODI ARIAS
En sjalu eks krysset USA på jakt etter den ultimate hevnen
Det er mer raseri i en forsmådd kvinne enn i helvete, sier et gammelt ordtak, og 30 år gamle Travis Alexander fra Arizona fikk virkelig føle det på kroppen. Da hans morder og ekskjæreste Jodi Arias sto over den blodige kroppen hans hjemme i huset hans i Mesa, måtte han til slutt gi tapt overfor hennes boblende sinne. Han hadde prøvd å ta til motmæle mot knivdesperadoen, men da hun kuttet strupen hans fra øre til øre, mistet han bevisstheten nesten umiddelbart. Aktor argumenterte senere med at knivstikkene ikke umiddelbart var dødelige, men snittet over halsen var så brutalt at det kuttet strupehodet og en hovedpulsåre og nesten kappet hodet av ham. Men Arias var ikke ferdig – hun satte deretter en kule i den høyre tinningen hans.
Hjemme hos Alexander fant politiet et makabert åsted. Det var blod på baderomsflisene og vasken, og utenfor rommet der han lå sammenkrøllet og i oppløsning i en dusjnisje, var teppet gjennomtrukket av blod. På veggen utenfor vitnet et blodig håndavtrykk om en voldsom kamp. Arias hadde på sin side stukket av til Utah for å utforske en ny «potensiell elsker», en mann som var intetanende om at hun få timer tidligere hadde drept et menneske. Hvordan kunne han vite det? Ifølge aktor Juan Martinez hadde Arias tatt «ekstreme» skritt for å dekke sporene sine og deretter prøvd å leve som normalt. Etter hvert ble alle detaljene om turen hennes til Arizona avslørt for juryen, i et forsøk på å bevise at Arias hadde planlagt den brutale nedslaktingen av Alexander.
BESATT
Da Arias ble arrestert i forbindelse med Alexanders død 15. juli 2008, bare dager etter hennes 29-årsdag, tok det ikke
kriminaletterforsker Esteban Flores lang tid å slå fast at turen hun hadde tatt mellom 2. og 7. juni 2008 til Utah, ikke hang sammen. Hun hadde tilbakelagt tusenvis av kilometer på en reise som bare burde vært noen få hundre kilometer. Hun fortalte etterforskerne at hun hadde reist til Salt Lake City for å delta på et seminar med Ryan Burns, men at hun hadde rotet seg bort på veien. I rettssaken vitnet Burns under ed og fortalte at Arias hadde dukket opp hjemme hos ham 5. juni. «Hun var helt normal … hun lo av vanlige ting akkurat som alle andre. Jeg mistenkte ikke én eneste gang i løpet av dagen at noe var galt.» Men da Alexanders lik ble funnet fire dager senere, begynte politiet å samle inn opplysninger fra venner og familie. For det meste pekte mistankene mot Alexanders «forfølger» og ekskjæreste Arias, som nå var mer enn 1600 kilometer unna, i Yreka i California.
De hadde møtt hverandre på en konferanse i Las Vegas i september 2006. Alexander var fast bestemt på å ikke gifte seg i ung alder, og blant vennene var han kjent som litt av en sjarmør, men nå begynte ungkarslivet å bli slitsomt. Etter det første møtet snakket han og Arias, som jobbet som fotograf og selger, på telefonen hver dag. De fant umiddelbart tonen. Så sterkt var båndet at Arias spurte Alexander om hun kunne døpes inn i hans religion, mormonerkirken, noen få måneder senere. De ble et par i februar året etter. Deres felles tro førte dem nærmere hverandre, men det førte også til krangling fordi de gjentatte ganger syndet. De hadde sex før ekteskapet. Fem måneder senere gikk Arias gjennom kjærestens mobil og fant flørtende meldinger mellom ham og andre kvinner. Tilliten var brutt på begge sider, og de bestemte seg for å ta en pause i forholdet. Selv om avgjørelsen om å gå hver til sitt hadde vært gjensidig, flyttet Arias til Arizona fra California, og de hadde fremdeles sex og fortsatte å se hverandre nå og da. I desember var Alexander klar for å gå videre og begynne å date andre igjen. På dette stadiet i livet hadde han bestemt seg for å slå seg til ro, men ikke med Arias.
I stedet innrømmet han overfor henne at han var tiltrukket av en annen jente, Marie «Mimi» Hall, ei jente i menigheten hans. Denne tilståelsen gjorde Arias rasende. Hun hadde tidligere vist ustabil oppførsel og skåret opp Alexanders bildekk to ganger, og hun hadde sendt ekskjæresten hans uhyggelige og truende e-poster. «Besatt» var ordet flere av Alexanders venner brukte for å beskrive henne. «Hun ville stå brud», fortalte Martinez om den gale eksen, «og Travis hadde ikke tenkt å la henne få viljen sin.» Dessverre for Alexander trodde ikke Mimi Hall på det. Hun insisterte på at forholdet deres skulle være platonisk. Alexander hadde lyst til å tilbringe tid med henne og bestilte tur til Texas 10. juni 2008, en tur han opprinnelig hadde tenkt å ta Arias med på.
Arias fortalte kriminaletterforsker Flores at hun ikke hadde sett Alexander siden april, og at det var siste gangen de hadde sex. Det var omtrent på samme tid som hun flyttet tilbake til California. Hun fortalte at hun hadde snakket med Alexander dagen før han døde, mens hun var på vei til Utah for å treffe
HVIS IKKE HUN VAR DEN ENESTE FOR HAM, SÅ VAR HAN FERDIG. HUN OPPSØKTE HAM MED DEN HENSIKT Å DREPE.
Burns. Alexander hadde vært «hyggelig og vennlig, men oppførte seg som om han var veldig lei seg». Flores trodde ikke på historien og kommenterte at telefonen hennes hadde blitt avslått i Las Vegas og ble ikke slått på igjen før hun var langt inne i Alexanders hjemstat Arizona. Likevel hevdet Arias at hun ikke hadde truffet Alexander, til tross for at hun ikke kunne gjøre rede for 18 timer av turen sin til Utah. Hun fortalte om to tilfeller der hun hadde stoppet for å sove, en motorstopp og en unnskyldning om at hun hadde rotet seg fullstendig bort. Flores fortalte henne at de hadde bilder som kunne bevise at alibiet hennes var falskt.
Bilder som ble reddet fra et vasstrukket kamera fra Alexanders vaskemaskin på åstedet, var datert til samme tidspunkt som Alexander ble drept. De viste Arias naken på sengen og Alexander naken i dusjen. Likevel fastholdt Arias at hun ikke hadde drept Alexander, og at hun ikke var der den dagen. I stedet spurte hun tilgjort: «Er dere sikre på at bildene ikke ble tatt ved en annen anledning?» Arias visste ikke at det var et annet bilde som viste at hun slepte Alexanders døde kropp over gulvet.
Nettet snørte seg enda mer sammen da en etterforsker viste henne tre ulike Dna-prøver som beviste at hun hadde vært der: et hårstrå med hårsekken intakt, hennes blod blandet med Alexanders og håndavtrykket bare meter fra Alexanders døde kropp. Flores avviste alle unnskyldninger og alle påstander Arias kom med for å diskutere noe som var udiskutabelt: «Det finnes ikke bevis for at noen andre enn du gjorde dette», fortalte Flores. Etter en måned med forhør endret Arias historien sin. Hun innrømmet at hun hadde vært der, og fortalte en fantasifull historie om to inntrengere som drepte Alexander og truet med å drepe familien hennes hvis hun sa noe. Denne historien holdt hun fast ved i to år før hun i 2010 tilsto å ha drept Alexander i selvforsvar. Hun satt da i varetekt i påvente av rettssaken, som startet 2. januar 2013.
BENSIN PÅ BÅLET
I en stappfull rettssal i Maricopa County Superior Court, med både Alexanders og Arias’ familie i salen, holdt aktor Martinez sitt innledningsforedrag. Han omtalte Arias, som en gang hadde kalt offeret «en velsignelse i livet sitt», og sa: «Hun belønnet Travis Victor Alexanders kjærlighet med en kniv i brystet. Og vi vet at ifølge henne var han en god mann, og hva fortjener en god mann? Vel, hun snittet opp halsen hans som belønning for å være en god mann. Og når det gjelder velsignelsen? Vel, hun blåste velsignelsen ut av ham ved å sette en kule i hodet hans.» Martinez ville bevise for juryen at Arias hadde planlagt dette drapet. «I hennes hode», fortalte han, «var det slik at hvis ikke hun var den eneste for ham, så var han ferdig. Hun oppsøkte ham med den hensikt å drepe ham.»
Bare en uke før hun la ut på den lange turen, hadde Arias’ besteforeldre meldt fra om innbrudd i huset sitt i Yreka i California, der Arias bodde på det tidspunktet. Det var flere ting som var stjålet, deriblant bestefarens 25-kalibers pistol, samme kaliber som ble brukt til å skyte Alexander. Det ble funnet en hylse på åstedet, men våpenet ble aldri funnet. Arias innrømmet senere at hun hadde kastet det i ørkenen da hun stakk av. Kniven som ble brukt til å stikke og kutte offeret til døde, ble heller ikke funnet. Martinez konsentrerte seg om detaljene rundt Arias’ grundige planlegging før turen til Utah. Hun hadde leid en bil fra Budget Rent A Car i Redding i California om lag to timer sør for Yreka. Det var flere bilutleiefirmaer i hjembyen, så hvorfor ta seg bryet med å reise så langt for å leie en bil? Arias hevdet det var fordi hun ville leie hos Budget og måtte velge et kontor enten nord eller sør for hjembyen. Siden broren hennes bodde i sør, valgte hun å reise mot Redding for å hente en bil. Turen mellom California og Utah var på bare 1200 kilometer, likevel hadde hun kjørt nesten fire ganger så langt da hun leverte tilbake bilen den 7. juni.
I et avhør hos politiet sa Arias’ mor at da hun snakket med datteren om drapet på Alexander, hadde Arias sagt at hun hadde kvitteringer som viste at hun var langt unna Arizona den dagen. Det aktoratet derimot fant, var en kvittering fra en Walmartbutikk i Salinas som viste at hun hadde kjøpt en 25-liters bensinkanne den 2. juni. Da Martinez la sammen avstandene, skjønte han at med ytterligere to bensinkanner som hun hadde innrømmet at hun hadde med seg, så hadde hun nok bensin til å komme seg til Arizona uten å måtte stoppe og fylle på bensinstasjoner.
Aktoratet hevdet at Arias hadde planlagt å reise for å treffe Alexander, og hun hadde prøvd å skjule sporene ved å unngå bensinstasjoner og fylle opp bilen fra bensinkanner hun hadde med seg.
FORSVARET PRØVDE Å FRAMSTILLE ARIAS SOM EN NEDBRUTT KVINNE, MISHANDLET OG MISBRUKT AV ALEXANDER.
Forsvaret hevdet imidlertid at Arias alltid hadde med seg bensinkanner på lange turer, spesielt når hun skulle kjøre gjennom ørkenen, og at hun hadde lånt to fra en tidligere kollega og så kjøpt den tredje på Walmart i Salinas. Etter å ha vurdert reiseruten hadde hun derimot funnet ut at hun ikke trengte den tredje bensinkannen. Denne hadde hun levert tilbake og tok bare med seg to kanner på turen.
Gjennom alle aktoratets beskyldninger om overlagt drap prøvde forsvaret å framstille Arias som en nedbrutt kvinne, mishandlet og misbrukt av Alexander. Alyce Laviolette, ekspert på vold i hjemmet, analyserte et 16 sider langt brev fra Alexander til Arias. Der truet han henne, sammenliknet henne med Adolf Hitler, kalte henne en djevel og en hore og nedverdiget henne i seksuelle vendinger. Laviolette listet også opp antallet kvinner Alexander hadde utvekslet flørtende og seksuelle meldinger med samtidig som han hadde et seksuelt forhold til Arias. Arias erklærte at den dagen han døde, hadde hun mistet Alexanders dyre kamera i gulvet mens de var på badet, og at han hadde klikket og stormet mot henne som «en angripende fotballspiller» og slått henne i bakken. Deretter skal hun ha skutt ham og kjempet for livet. Hun ringte ikke nødnummeret fordi hun «ikke kunne tenke seg» å fortelle noen hva hun hadde gjort.»
NETTET SNØRER SEG SAMMEN
Arias’ hukommelse skapte noen situasjoner under rettssaken. Hun satt i vitneboksen i til sammen 18 dager, fra 4. februar 2013. Gjennom hele vitnemålet hevdet hun at hodet hennes hadde vært «tåkelagt» etter det som hendte under angrepet på Alexander 4. juni 2008. Men Martinez presset hardt på Arias igjen og igjen og presenterte fakta som beviste at hun hadde planlagt besøket. «Jeg vet ikke om noen som planlegger å ha sex med en ekskjæreste, som tar med seg pistol eller kniv», sa Martinez.
Henvendt til juryen avslørte Martinez at Arias hadde leid en bil fra et selskap som lå 144 kilometer fra hjembyen hennes. Da selskapet ga henne en rød bil, krevde hun å få en hvit bil slik at hun ikke skulle vekke for mye oppsikt. Da Arias hadde kommet for å hente bilen, hadde hun blondt hår. På bildene som ble tatt før og under Alexanders død, hadde det endret seg til mørk brunt, noe som også overrasket Burns, som bare hadde sett henne før hun endret hårfarge. Arias hadde blitt stoppet i Utah fordi politiet oppdaget at bilskiltet foran var fjernet, og skiltet bak var uleselig. Ingenting av dette var tilfeldig, og aktor hevdet at det var en del av en plan for å lure alle til å tro at hun ikke var morderen.
Alt dette kunne kanskje bortforklares av Arias, som var en mester i unnvikelse i rettssalen. «Jeg vet ikke», var et av standardsvarene når hun ble bedt om å huske visse fellende opplysninger. Martinez visste at beregningene og tallene ikke kunne lyve. «Jeg ventet på en anledning der jeg kunne presentere disse bevisene, og den anledningen kom da hun satt i vitneboksen», fortalte Martinez. Arias hevdet hardnakket at hun hadde levert tilbake den tredje bensinkannen hun hadde kjøpt på Walmart i Salinas. Men da butikkansatte Amanda Webb vitnet under ed, avviste hun Arias’ framstilling. Webb hadde arbeidet i butikken i to år, og hennes jobb var å undersøke interne tyverier og rapporter. Hun hadde omfattende kunnskap om rutinene for retur av varer. Hun forklarte at hvis Arias hadde levert tilbake varen, så ville de ha utstedt en kvittering der varen som var returnert, ble merket med et kryss eller en sirkel og initialene til den ansatte. Alle kassaapparatene som var i drift den dagen, ble undersøkt av Webb, og alle returer den 2. juni ble undersøkt. Kassene i Salinas-butikken viste ingen retur av bensinkanner, og kvitteringen viste at det heller ikke var gjort endringer som tydet på en retur.
En annen kvittering som ble funnet sammen med en kontoutskrift fra Arias’ bank, viste tre transaksjoner den morgenen hun reiste fra Utah for å kjøre hjem. På en Tesoro-stasjon fylte Arias cirka 45 liter bensin på bilen hun kjørte. På samme stasjon fylte hun bensin igjen. Kvitteringen og kontoutskriften viste at hun hadde kjøpt drivstoff for 36,98 dollar, noe som tilsvarte 44 liter. En tredje transaksjon viste 19,65 dollar, og beløpet delt på prisen per liter bensin viste at Arias kjøpte litt over 22 liter bensin. Det var nok til en tredje bensinkanne, til tross for hennes påstand om at hun bare hadde med seg to kanner på turen. Forsvaret prøvde å bestride den tredje transaksjonen, siden det ikke fantes avgjørende bevis for at det var bensin hun hadde kjøpt.
TÅKEN LETTERA
Nå hadde juryen begynt å skjønne hvor lett Arias løy om hva som hadde skjedd. Like før Martinez’ bevisførsel rundt den tredje bensinkannen hadde jurymedlemmene stilt spørsmål direkte til Arias, noe delstaten tillater under rettssaker. Ett
HAN BØNNFALT DEM OM Å ‘IKKE FORLATE DENNE RETTSSALEN MED STANKEN AV BENSIN PÅ HENDENE’.
jurymedlem spurte om hvorfor juryen skulle tro henne, siden hun hadde løyet før. Under aktoratets fellende angrep hadde Arias ikke annet valg enn å sitte i vitneboksen, mens fortiden ble brettet ut foran øynene hennes. I sluttinnlegget sitt på rettssakens 55. dag snakket Martinez direkte til juryen om alle de bevisene de hadde sett rundt Arias’ evne til å begå denne forbrytelsen. Han hadde en siste bønn til jurymedlemmene og minnet dem om at hvis de avviste beviset med den tredje bensinkannen, så hadde de symbolsk hjulpet Arias med å fylle kannene og bære dem til bilen, slik at hun kunne fortsette turen for å drepe Alexander. Han bønnfalt dem om å «ikke forlate denne rettssalen med stanken av bensin på hendene».
Neste dag, etter bare 15 timer rådslagning, kom juryen tilbake med en kjennelse der de fant henne skyldig i overlagt drap. Like før hun ble ført ut, kom Arias med en ny, sjokkerende avsløring til dommeren: «Jeg husker øyeblikket da kniven gikk inn i Travis’ hals, og han var ved bevissthet. Han prøvde fremdeles å angripe meg. Det var jeg som prøvde å komme unna, ikke Travis, og jeg klarte det til slutt. Det skulle ikke ende slik, dommer.»
Etter rettssaken i 2013 raste en intens juridisk kamp for å avgjøre om Arias skulle få dødsstraff. I begynnelsen hevdet Arias at å få dødsstraff betød at hun ble fri, og hun insisterte overfor juryen at hun ønsket å bli henrettet. I en annen dramatisk vending tryglet hun dommeren om å gi henne livstid i stedet for dødsstraff, siden hun var redd for konsekvensene for familien dersom hun ble henrettet. Etter to splittede juryer ble Arias dømt til livstid i fengsel uten mulighet for prøveløslatelse. Drapskvinnen, som offeret i sine siste dager kalte «sosiopat» og «det verste som har skjedd meg», må tilbringe resten av livet i Perryville-fengselet i Arizona.