48 LONG ISLANDS LOLITA
Da en ternåringsjente skjøt kona til elskeren sin, sugde Amerika til seg alle pikante og svinske detaljer
Da skuddet gjallet en solrik morgen på Long Island, gjorde det mer enn å felle en sveket hustru, der hun lå blodig og kjempet for livet. Kulen skjøt også sitt uforberedte offer, den utro ektemannen og tenåringskjæresten hans inn i amerikanernes bevissthet. Dette dramaet fra virkeligheten spilte seg ut som en såpeopera på de nylig etablerte tabloide talkshowene. Karakterene fremsto fiks ferdige på sidene i supermarkedenes skandaleaviser og sladreblader. I løpet av få dager kjente alle navnene deres.
Det var Mary Jo, skuddofferet, en uanende og trofast 37 år gammel amerikansk tobarnsmor, med en tillit til ektemannen like stor som hans mørke utroskap. Det var den utro ektemannen, Joey Buttafuoco, eier av et bilverksted med tvilsomme kontakter og ditto moral. Men stjernen i dette dramaet, som spilte seg ut foran skandalesultne paparazzier, var den flørtende skolejenta, den “ukontrollerbare” tenåringen fra det rike nabolaget, som prøvde å drepe kona til elskeren sin.
Hun het Amy Fisher, og hun ble kastet fra klasserommet til varetekt via sidene i The National Enquirer. De kalte henne “Long Islands Lolita”, et navn som fremdeles følger henne 25 år etter at hun trykket på avtrekkeren. Så var denne voldelige tenåringen den sexlystne heksen og gærne villdyret som talkshowene og tabloidene fremstilte henne som? Eller var hun et offer for en sleip, smart og pedofil manipulator? Var den virkelige hjernen bak, den virkelige skurken i denne tragedien, mannen hun forelsket seg i? Mannen hun for alt i verden ville ha for seg selv?
DA EN RIK TENÅRINGSJENTE SKJØT KONA TIL ELSKEREN SIN, SUGDE USA TIL SEG HVER SLIBRIGE OG GRUSOMME DETALJ. MEN VAR SKOLEJENTA SOM SKJØT OGSÅ ET OFFER?
Forførelse i forstaden
Sørkysten av Long Island er en rar blanding av snobbete og nedslitt. Vest for området der denne sagaen fant sted, ligger John F Kennedy International Airport og New York-bydelen Queens. Tre km østover ligger Amityville, landsbyen som en masseskyting og påfølgende filmer har satt på kartet for alltid.
Vår historie begynner midt i mellom, i Nassau County. Området ble kolonisert av puritanere på 1600-tallet, men det som skjedde i forkant av en maimorgen i 1992 var ikke en lekse i bibelske dyder.
Merrick er et lite sted med bare 22 000 innbyggere, men tar igjen størrelsen i prestisje. Blant beboerne er Lindsay Lohan, sangeren Debbie Gibson, grunnleggeren av Ben & Jerry’s Ice Cream (Jerry), designer Michael Kors, skuespillerne Ed Begley Sr og Jr og forfatteren av Gudfaren Mario Puzo.
Du trenger store penger for å bo i lille Merrick, og det var hit Fisher flyttet med moren, en hardtarbeidende interiørdesigner, og den voldelige faren da hun var 13. Det var et sjokk for tenåringen som var vant til mer beskjedne omgivelser. Foreldrene hennes hadde spart i årevis, men bestemte at de ville bruke hver krone på å skaffe datteren den starten de ikke hadde fått selv.
“Jeg hadde en sportsbil til 20 000 dollar da jeg var 16. Jeg fikk ikke den bilen jeg ville ha og var sint på foreldrene mine. Alle ungene på skolen lot til å ha Jaguar eller Mercedes. Det var en vits at elevenes parkeringsplass overstrålte lærernes som var full av Toyota Corollaer,” skrev Amy Fisher i selvbiografien If I Knew Then i 2004.
Det var en bil som brakte den utakknemlige tenåringen i kontakt med den sleipe manipulatoren, og det første møtet deres var et lidderlig varsel om det som fulgte.
Fisher sier at da hun var 15 fulgte faren henne til et bilverksted Joey Buttafuoco drev. “Jeg gikk rundt i verkstedet hans mens faren min snakket med ham. Joey visste ikke at jeg var sammen med ham. Han så på meg og snudde seg mot faren min og sa, “Se på den jenta. Se på rompa hennes. Hun er sexy.” Faren svarte: “Det er datteren min. Hun er 15.”
Den seksuelle lavalderen i New York var – og er fortsatt – 17 år. Fisher var 16 da hun kjørte bilen inn på Buttafuocos verksted senere det året. Hun hadde kræsjet og var redd for at den voldelige, hissige faren skulle bli sint, så Buttafuoco fant på en historie hun kunne fortelle ham, reparerte bilen og hjalp henne altså ut av problemet.
Buttafuoco var en kjent type i nabolaget, Massapequa, 3 km øst for Fishers mer snobbete Merrick. En kraftig mann med bredt smil og stor, krøllete manke (moderne tidlig på 90-tallet), en mann med farlig sjarme for en 16 år gammel jente. Han hadde også kone og to barn. Merkelig nok nevnte han ikke dem.
Så ødela Fisher bilen igjen. Hun henvendte seg til den vennlige reparatøren som hadde fikset problemet sist. Buttofuoco tok imot bilen, og tilbød seg å kjøre henne hjem. Det var 2. juli 1991. Han inviterte seg selv inn i huset hennes og hun viste ham rundt, spesielt stolt av akvariet hun hadde på rommet sitt. Der inne kastet han henne på sengen og forførte henne.
“Vi hadde sex, og han gjentok en masse veldig søte ting,” skrev Fisher senere. “Jeg hadde vært ganske beskyttet. Jeg hadde bare hatt én ordentlig kjæreste før. Tenåringer vet ikke om tilfeldig sex. Jeg tenkte, ‘Ok, Joey, vi har hatt sex, nå er du kjæresten min.’ Han gjorde kjæresteting.”
Den kvelden spiste de middag på en fin restaurant og hadde sex igjen på et hotell. Neste dag innrømmet Buttafuoco at han var gift. Vennene til Fisher var rystet, kalte Buttafuoco “pervers”, og understreket at han var mer enn dobbelt så gammel som henne – og at hun var under den seksuelle lavalderen.
Fisher begynte snart å henge i de samme “tvilsomme” kretsene som Buttafuoco frekventerte.
HAN INVITERTE SEG SELV INN ... HAN KASTET HENNE NED PÅ SENGEN OG FORFØRTE HENNE.
To uker etter hun ble 17. september 1991, overtalte han henne til å bli med i ABBA Escort Service. Hun ble hyret av voksne menn og var fullstendig uvitende om at Buttafuoco fikk en andel. Da hun klaget truet han med å fortelle alt til den voldelige faren.
Senere skrev Fisher at hun ikke gjorde dette fordi hun var narkoman eller trengte penger. Men fordi hun ville ha hans kjærlighet og fryktet konsekvensene av et nei. Hun var fullstendig forhekset. “Mitt forhold til Joey var en serie billige hoteller, gode restauranter og løgner,” skrev hun.
Å lage en konspirasjon
En av løgnene var at han ønsket at kona hans skulle dø. Han fortalte at han ville skyte Mary Jo selv, eller at han skulle kaste henne ut fra båten sin. Han spøkte om at ekteskapet var til “døden skiller dere ad, du må bare få fart på den siste delen.”
Tenåringen ble lokket fra å få en drapsmanns betroelser til å bli en fremtidig morder selv. Hun innrømmet at hun var lett å overtale, og det var en person hun mer enn noen ville tilfredsstille: Joey Buttafuoco.
Snart var det Fisher selv som sa hun skulle utføre drapet. Ja, det ville vært en god idé, sa Buttafuoco – siden hun var så ung ville hun ikke ende i fengsel hvis hun ble tatt.
Fishers plan om å drepe en kvinne hun aldri hadde møtt ble fullbyrdet 19. mai 1992. Hun hadde bedt en skolekamerat om å skaffe våpen. Peter Guagenti var en gutt som spilte tøff og skrøt av å ha “forbindelser”. Han fikk tak i en 25mm pistol.
Fisher sier at hun ringte Buttafuoco tidligere på dagen og fortalte ham om planen. Han lo, sa hun og la til, “Vel, hvis du har tenkt å skyte henne, så pass på at jeg er på jobben”.
Guagenti og Fisher kjørte bilen hans til Buttafuocos hjem i Massapequa. Hun trodde at han ville fyre av, men han nektet og sa at hun skulle gjøre det. Fisher bedyrer at hun sa at hun ikke kunne skyte Mary Jo, men de ble enige om at hun skulle snakke med henne.
Mary Jo åpnet da Fisher ringte på døren. Fisher bablet nervøst og urolig frem en historie om at hun hadde en yngre søster som lå med Buttafuoco. Mary Jo spurte om og om igjen hva Fisher het, før hun sa at hun skulle ringe ektemannen.
“Jeg hadde et mentalt og fysisk sammenbrudd,” skrev Fisher senere. “Jeg var svimmel og alt snurret rundt. Jeg begynte å slå henne i hodet med pistolen. Jeg ville bare hindre henne i å ringe Joey. Jeg var desperat.”
Mary Jo hadde kollapset på dørterskelen, det rant blod fra hodet hennes. Fisher løp tilbake til bilen. Guagenti spurte hvor pistolen var. Fisher gikk tilbake til sitt blødende offer for å hente den. Det var da, hevder hun, at hun oppdaget at pistolen hadde gått av. En kule satt fast i halsen til Mary Jo. Fisher og medhjelperen hennes ringte ikke nødetatene, men raste bort fra stedet.
Fisher har ikke skyldt på noen andre for skytingen, men hun har alltid prøvd å mildne handlingene sine. Joey var en kontrollerende bakmann som ønsket kona si død. Peter Guagenti
LOLITA PÅ LONG ISLAND
skaffet en dårlig pistol som gikk av mens hun slo den i hodet på rivalinnen. Men Fisher har vist noen skremmende ondskapsfulle eksempler på kulde: Samme formiddag som hun hadde skutt Mary Jo, meldte hun seg opp til et nytt semester på universitetet.
Men hun hadde ikke drept Mary Jo. Nødetatene ble ringt opp, og det første ambulanseteamet på stedet var sikre på at hun ville dø. En hovedpulsåre i hjernen var punktert, og hun gjennomgikk en ni timers operasjon. Etter to dager i respirator våknet hun mirakuløst opp og kunne beskrive gjerningspersonen for etterforskerne: en tenåringsjente.
Mediahysteri
Da Fisher ble arrestert gikk media amok. Midt i det snobbete villastrøket var offeret, en uskyldig husmor gift med en sleip, manipulerende, utro ektemann. Snart gjorde reportere, fotografer, tv-biler, produsenter og nyhetsankere denne delen av New York til sin base mens de gransket og analyserte hver detalj og utvikling i saken.
Det var motstrisdende påstander og uttalelser da Fisher ble anklaget for forsettlig drap. Begge parter hadde advokater. Fisher og forsvaret hennes hevdet at hun var forledet av elskeren sin. Buttafuoco og advokatene hans påsto at han og familien var ofre for en forvirret, umoden tenåring. Hun var prostituert, hevdet han. Ja, sa Fisher og teamet hennes, og han var halliken. Begge forhandlet om å selge historiene sine til TVfilmer, blader og talkshow. Fisher ble sluppet ut mot vanvittige 2 millioner dollar i kausjon, etter at forsvaret hennes hadde klart å få siktelsen redusert til grov vold.
Mens Fisher var på frifot takket være kausjonen, filmet en annen kjæreste henne
i skjul. På filmen innrømmet hun at hun ville holde navnet sitt varmt i pressen, for det kunne skaffe henne “masse penger”, og hun fortjente en Ferrari etter all “smerten og lidelsen” hun hadde gått gjennom. Tenåringen ble dømt til mellom 5 og 15 år i fengsel.
Joey på tiltalebenken
Hva med Buttafuoco-familien? Mary Jo ble ved ektemannens side mens hun sakte kom seg. De kysset hverandre offentlig, og viste frem en kjærlig fasade til paparazziene som beleiret dem.
Mary Jo forble lojal. Selv da etterforskerne fant underskriften hans på en hotellkvittering etter en natt med Fisher da hun var 16. Selv da han i 1993 endelig innrømmet grov voldtekt. Han sonet 4 av en dom på 6 måneder. Mary Jo ble hos sin svikefulle mann, også da han prøvde å kjøpe sex av en politikvinne som var undercover som hore i LA i 1995. Endelig, etter år i terapi, innså hun i 2003 at mannen var en narssissistisk sosiopat og søkte modig om skilsmisse.
Buttafuoco fortsatte sin karriere med sære tv-opptredner og småkriminalitet. Han dukket opp i en episode av Celebrityboxing i 2002 og ble dømt for forsikringssvindel i 2004. Han hadde en serie små tv- og filmroller tidlig på 2000-tallet og satt inne for ulovlig oppbevaring av ammunisjon. Fisher på sin side ble sendt til Albion Correctional Facility. Hun hevder at hun ble voldtatt “flere ganger” av vokterne.
I retten i april 1999 sa Fisher unnskyld til Mary Jo, og forklarte kvinnen hun hadde skutt ned 7 år tidligere at hun alene hadde ansvaret for den grusomme forbrytelsen. “Det som skjedde med deg var ikke mannen din sin skyld. Det var ikke faren min sin skyld. Det var min skyld og jeg beklager.”
I retten sa Mary Jo, som da fremdeles var gift med Buttafuoco, at hun tilga Fisher. En dom i høyesterett avviste Fishers tilståelse og dømte henne til kortere soningstid. Dermed kunne hun løslates senere samme år.
Men hva med livet hennes? Hun var hatet i USA – hvordan kunne hun unngå imaget som Long Islands Lolita? Ingen var sikre på om hun egentlig var offer eller skurk. Siden har hun blitt spilt av både Drew Barrymore og Alyssa Milano i ulike tv-filmer og historien hennes inspirerte Sam Mendes’ Oscar-vinnende film American Beauty (1999).
Fisher begynte å skrive en spalte i The Long Island Press, og vant en pris ved Press Club Media Award. Den andre boken hennes, If I Knew Then, fulgte. Der argumenterte hun overbevisende for at om Buttafuoco hadde forført henne ti år senere, ville hun også ha blitt behandlet som et offer. Hun skrev med ærlig humor og muntert språk. Så sluttet hun å skrive.
Deretter fulgte giftemål med en tidligere politimann i NYPD ved navn Lou Bellera, et forhold som varte i 12 år og resulterte i 3 barn. Bellera utga senere et sexopptak med Fisher, før hun på sin side begynte å produsere hardpornofilmer, kanskje inspirert av ektemannen.
Fishers bok fra 2004,skrevet rett etter bryllupet, er en historie om anger, rehabilitering, oppstandelse og nytt liv. Et foto av henne fra den tiden viser en sunn, naturlig vakker ung kvinne. I dag er ansiktet hennes ødelagt av alt for mye plastisk kirurgi.
På tross av all medieoppmerksomheten hun har fått, gjenstår fremdeles spørsmålet om hun virkelig var trollbundet av den lidderlige Buttafuoco? Var hun naiv, lettlurt og opptatt av å gjøre ham til lags? Absolutt mulig. Ville hun faktisk drepe rivalinnen. Det er det bare hun som vet.
Mary Jo hadde grusomme smerter etter skuddene og hele Fishers liv har vært påvirket av et par måneders galskap da hun var en lettpåvirkelig ungdom. Dessverre har hun ikke klart å holde på den gode starten i årene etter at hun slapp ut. Hennes begeistring for penger, medier og porno får en til å lure på om hun var så uskyldig likevel.
LOLITA PÅ LONG ISLAND