KUTT ‘HODET’ AV HAM
Hva fikk Lorena Bobbitt til å halshugge mannens manndom og så melde seg?
Den 23 jun 1993 oppnådde John Wayne Bobbitt en berømmelse som ingen menn egentlig vil ha. Kona hans, Lorena, klikket til slutt etter år med mishandling og skar av tuppen av penisen hans mens han sov. Lorena ble senere frikjent for forbrytelsen på grunn av midlertidig sinnsforvirring. Hva slags mishandling hadde fyren drevet med som fikk henne til å kutte av kuken hans? Hvordan tok de tak i forholdet etterpå? Kvinnen i rettsalskameraet liknet en dukke. Med de rufsete, mørke krøllene i hestehale som en skolejente, snufset hun ned i et tross alt perfekt brettet lommetørkle. Det var kanskje å vente av en som jobbet med manikyr. Likevel var dette nette vesenet tiltalt for grov vold. Lorena kjente mannen hun hadde skadet. De møtte hverandre i 1988 på et millitærball i Quantico. Han var en amerikansk marinesoldat. Hun hadde emigrert fra Ecuador to år tidligere på jakt etter den amerikanske drømmen.
En stor kar?
Med filmstjernenavnet sitt så kanskje John Wayne på seg selv som litt av en storkar. Han hadde en fortid med kvinnemishandling og satt senere inne i 15 dager for å banke opp en annen kvinne. I første omgang kulminerte likevel oppførselen hans en mild kveld i Louisiana, 23. juni 1993. Han hadde vært ute med venner og blitt full. Alkohol er aldri lurt når du ikke har impulskontroll, og John kom hjem og kranglet med Lorena. Det var siste omgang i en serie hun hevdet inkluderte voldtekt, utroskap, tvungen abort og analsex, selv om det var mot hennes religiøse tro. Hun sa at han til og med brukte “marinens torturteknikker”, som å kvele og klype henne i ansiktet. Voldtekten var den eneste siktelsen han
senere ble frifunnet for. Etter krangelen gikk John og la seg.
Huset var stille da fottrinn hørtes på kjøkkenet senere på kvelden.hun passet på å være stille, og med en bestemt hånd styrt av en elskers avsky åpnet hun en skuff, kjærtegnet det glatte, lett buede materialet og omfavnet den 20 cm lange kniven. Flere listende skritt til soverommet. Så hugget kniven til.
John våknet og fant et gapende hull der blodet rant ned på lakenet. Lorena på sin side jublet. Hun hadde allerede stukket av med bilen, med synderen som passasjer: utstyret hans. Snabben av den tidligere penisen ble slengt ut av vinduet og landet på et jorde. Det er et under at den ikke ble spist av et nattdyr.
Koldbrann og sting
Men Lorena var ikke som mannen sin. Hun var i ferd med å endre mening, og da hun innså hvor mye skade hun hadde påført ham ringte hun etterhvert til nødetatene. Politiet plukket etterhvert opp pikktuppen – biten var ikke mer enn 7 cm – og la den i en isbøtte for at den skulle holde seg. John våknet uten den før han ble operert.
Mens morgenen grydde over lakenet på Johns sykeseng, holdt livet hans på å forandre seg. Borte var den avkuttede, bloddryppende, opprevne vasen av nervetråder som tidligere hadde holdt penisen hans oppe. I dens sted, etter at kirurgene hadde stukket nåler i det rå kjøttet hans i ni timer, satt det nå en myriade av sting i det påsydde lemmet hans. Legene hadde advart ham om at han aldri ville ha sex igjen. Han måtte forvente komplikasjoner, sa de, som koldbrann, som oppstår når kroppen begynner å dø.
Ifølge helsevesenet er de typiske symptomene på koldbrann hevelser i det aktuelle området, ekstreme smerter og blødende blemmer som lager et illeluktende, rennende puss. Hvis en slik postoperativ infeksjon satte inn, ville penisen hans til slutt bli svart og falle av, sa legene.
HAN MÅTTE FORVENTE KOMPLIKASJONER. HVIS EN POSTOPERATIV INFEKSJON SATTE INN, VILLE PENISEN ETTERHVERT BLI SVART OG FALLE AV.
Det første John gjorde da han opplevde en ereksjon på sykehuset etter operasjonen, var å ringe moren sin som, kanskje ikke overraskende, sa at han kunne ha spart henne for akkurat den detaljen.
Lemlestet av media
John druknet i et mediehysteri. Han hevdet å ha ligget med 70 kvinner med det sammensydde lemmet sitt og la seg ivrig under kniven igjen da den beryktede revolverjournalisten Howard Stern betalte for å forlenge den. John hevdet selvsagt at det gjorde sexlivet hans bedre enn noen gang, og sa, “Det har sine fordeler å være den mest berømte mannen med påsydd penis. Det har definitivt ikke skadet sexlivet mitt – det har faktisk blitt bedre.” Hvordan det å skryte av en berømmelse som kom av å ha blitt lemlestet av en kvinne du har plaget i årevis, gjorde ham attraktiv er en annen sak.
Men selv om Lorenas angrep gjorde ham berømt, ble han ikke akkurat populær. Det skrives fremdeles artikler om saken, tilsynelatende uten annen grunn enn å lage så mange penisrelaterte ordspill som mulig (det er vanskelig å motstå). Empati, for ikke å si misunnelse for John er sjelden en del av opplegget. Så sent som i 2012 tweetet han “Singel igjen, så hvis dere damer vil date en pornostjerne, meld meg her,” som om de deilige ikke ville være interessert i ham for intellektet hans.
John gjorde så mye som mulig ut av omstendighetene sine. I tillegg til å bli fast gjest hos Howard Stern, opptrådde han på flere tv-programmer og i et par voksenfilmer, inkludert Frankenpenis (1996). Når det er sagt, var denne storelskeren ifølge sin ekskone (og i motsetning til vitnemålet om at angrepet skjedde “i en tåke”) så frustrert at hun sa til politiet at hun begikk udåden som hevn for hans hensynsløse opptreden i sengen. Hun sa: “Han får alltid orgasme og han venter ikke på at jeg skal få det. Han er ego. Jeg syns det var urettferdig, så jeg dro bort dyna og gjorde det.”
Reisning i retten
Retten fant Lorena ikke skyldig på grunn av midlertidig sinnsykdom. Vitner bekreftet at Lorena ofte var dekket av blåmerker, og psykologer var enige om at hun hadde vært mishandlet og var deprimert av det. Siden hun senere husket hendelsen “i bilder” eller flashbacks, konkluderte noen medisinske vitner at hun hadde post-traumatisk stresssyndrom på grunn av mannens oppførsel. I følge dem hadde John presset henne til angrepet – de kalte det en “uimotståelig impuls” - gjennom mishandlingen av henne.
Lorena ble dømt til å bli evaluert på psykiatrisk sykehus en periode for å avgjøre om hun var en fare for seg selv. Hun ble deretter sluppet fri på betingelse av at hun mottok poliklinisk terapi og ikke forlot staten uten tillatelse. Siden Lorena kom fra et stengt katolsk hjem som så skilsmisse som et nederlag, prøvde paret å tenne gnisten i ekteskapet igjen. Hun hevder at John fortsatte å slå henne, og de skilte seg i 1995.
Lorena har beklaget forbrytelsen sin. Hun sa til The Daily Mail: “Det ble gjort, men det ble ikke gjort med vilje,” og hun har kommentert følgene av å godta kvinnemishandling slik: “Det er trist, for mishandling sendte meg og mannen min på sykehus.”
Johns svar? “Jeg klandrer ikke Lorena. Vi såret hverandre. Jeg ønsker henne alt godt.” I følge Lorena fortsatte han å sende henne Valentin-kort i ti år.
Og kjærligheten er mulig. Etter at hun ble frifunnet, har Lorena funnet en mann som tilber henne og behandler henne skikkelig. Paret har ett barn. Den bestemte damen har siden også blitt talsmann for overlevende etter mishandling, og har etablert The Lorena Gallo Foundation (etter pikenavnet sitt). Basert i Haymarket, Virginia, organiserer stiftelsen støtte og veldedige innsamlinger.
John har prøvd å bli en skikkelig mann. I et forsøk på å ta ansvar for sine handlinger har han blitt kristen og er limo-sjåfør. På tross av alt tullet, kjendiseriet og underlivsvitsene som kom da saken var i mediene, har det vært alvorlige resultater. Nyhetens interesse hjalp til å knuse litt av den muren av taushet som omga mishandling i hjemmet og viste gjennom Lorenas frifinnelse at trusler mot ektefeller ikke bør tolereres.
Det endelige resultatet av en historie som nærmest var som skapt for førstesidene, er arven på lengre sikt. John vil gradvis falme i avgrunnen av internett-porno. Lorena vil på den annen side ha inflytelse på de familiene hun hjelper i årevis og antakelig i generasjoner.