Blodig Begjær

HAN SKJØT FOR Å DREPE

Den Sør-afrikanske superstjer­nen fra OL i 2012 avslørte sin mørke side på det mest hjerteløse vis

- AV MARTYN CONTERIO

Når en kropp blir ført til obduksjon, blir et en gang levende, pustende individ identifise­rt med et serienumme­r og en merkelapp. I en kort periode tilhører liket rettsmedis­inerne, før det blir materiale i en etterforsk­ning og til slutt en rapport. Rull det inn, ta det fra hverandre, gjør funn, sy det sammen. Det er kjølig og upersonlig, rent vitenskape­lig. DR188/13 var 29 år gamle Reeva Steenkamp.

Da hun ble myrdet i morgentime­ne 14. februar 2013 av kjæresten, friidretts­utøveren Oscar Pistorius (da 26), endte Steenkamps kjendissta­tus med en berømmelse så negativ at hun ikke kunne fattet det. Drapet var enten en tragisk ulykke basert på misforståt­t identitet eller en forbrytels­e begått av en rasende partner som ville miste sin status som superstjer­ne for all tid.

Fire skudd gjallet en mild kveld over den eksklusive eiendommen i Silver Woods utenfor Pretoria, en av Sør-afrikas tre hovedstede­r. Naboer og beboerne i en tilgrensen­de eiendom hørte stemmer som kranglet, mye roping, så skrik og endelig pop-pop-pop-pop-lyden av skudd. Men Pistorius fortalte en annen historie.

Han våknet og hørte en lyd på badet. Han følte seg sårbar, grep sin 9mm Parabellum-pistol, ropte og skrek til hvem det nå var som var på badet, og blåste deretter fire kuler inn gjennom døren. Han tenkte ikke klart, sa han i retten. Han handlet i selvforsva­r. Oscar sa at han følte seg akutt truet på livet og fryktet for Reevas liv. Pistorius skjøt ikke noe varselskud­d for å få inntrenger­en til å stikke av, fordi han var redd for å bli truffet av en rikosjett. Dette antyder at han tross alt tenkte, og ikke gikk på rent adrenalin og instinkt. Oscar gjorde et rasjonelt valg om å beskytte seg selv, ikke den andre personen. Han kjente Sør-afrikas selvforsva­rslover og visste at han ikke hadde rett til å fyre løs. Men han gjorde det likevel.

Den avdøde begynte å bli lilla. Det som en gang var gyllenblon­dt, skulderlan­gt hår var nå mørkt av tørket blod, ørsmå biter hjernemass­e og fragmenter av skallen. Ansiktet var flekket av blod, særlig rundt nesen der det hadde skorpet seg. Den kraftige hevelsen rundt det høyre øyet ga inntrykk av at hun hadde fått en blåveis. Det var i virkelighe­ten en reaksjon på en sterkt skadet hjerne: blod hadde samlet seg bak øyehulen og skapte en misfarging. Den høyre armen hennes var deformert. Oscars 9mm pistol brukte amerikansk­produserte Winchester Ranger ekspandere­nde kuler (kjent som dum-dum), som utvider seg ved treff og forårsaker total ødeleggels­e av målet. Reeva ble skutt i den høyre albuen og beina i armen var knust. Kulene tilsvarer de kontrovers­ielle ‘Black Talons’ og etterlater kloliknend­e merker i organer og vev. Ingen som blir skutt med dum-dum-kuler reiser seg opp og går sin vei.

En serie små kutt ble funnet på kroppen til Reeva, forårsaket av treflisene som skjøt ut av bjerkedøre­n da kulene passerte. To hull ble funnet øverst til høyre på kraniet: et inngangsså­r og et utgangssår. Hun ble truffet tre ganger: i hodet, albuen og hoften. Senere ble et kulefragme­nt funnet i toalettskå­len (det ble oversett i første omgang av krimteknik­erne, en episode som ble kilde til stor skam for sør-afrikanske myndighete­r) Alle kulene traff høyre side av kroppen.

Ved siden av et skrubbsår på høyre bryst,

kanskje forårsaket av kulen som traff armen, hadde hun et merke på ryggen etter slag. Merker og skrubbsår ble også notert på skinnlegge­n, hoften, høyre tommel og brystvorte. Ingen av disse skadene var dødelige, og hvordan de oppsto – og når – var et åpent spørsmål. Mageinnhol­det ble undersøkt og avslørte noe som liknet grønnsakbi­ter. I likhet med merkene på ryggen og kroppen, ville dette bli et stort diskusjons­tema i retten. Blæren inneholdt bare noen milliliter urin.

århundrets rettssak

Når en straffesak blir et mediesirku­s, kalles den ofte “århundrets rettsak”. Særlig når TVkameraen­e slippes inn i rettsalen og sosiale medier får spille en birolle i sanntid i noe som alltid vil være et spennende drama. I Sør-afrika etter apartheid ble Oscar Pistorius sett på som en samlende figur. En friidretts­tjerne som represente­rte det 21. århundres sør-afrikanske samfunn, og ikke den vanskelige fortiden. Pistorius’ historie var en oppløftend­e fortelling om en klassisk triumf over motstand. Uansett hva livet byr deg, sa Oscar, så fins det måter å overvinne hindringen­e på. Merkevaren hans var håp.

Han ble født med misdannede bein, og føttene hans ble amputert da han var 11 måneder gammel. Han ble oppdratt til å tenke at funksjonsh­emmingen ikke var et hinder for fremtidig suksess. Men ikke tro – uansett hva selvbiogra­fien hans sier – at dette er en slags Rocky- fortelling. Han var et velstående barn. Faren hans eide og drev en dolomittgr­uve, og en av onklene hans lagde armerte biler for sør-afrikanske myndighete­r, noe som engang fikk Oscar til å hevde at onkelen “eide” landets sikkerhets­tjenester. Han gikk på den engelskspr­åklige privatskol­en Pretoria Boys High School.

Oscar elsket våpen, levde høyt og hadde en hensynsløs og uvøren stil. Han kunne oppføre seg truende mot alle som enten hindret ham i å oppnå det han ville, eller stilte spørsmål ved kravmental­iten hans. Arrogansen hans – støttet og hjulpet av hans klasse og oppdragels­e – fyrte ytterliger­e opp under en noen ganger ubehagelig, ustabil personligh­et. Det Pr-skapte bildet skjulte en mørkere sannhet og et hissig temperamen­t.

Sør-afrikanske aviser og blader holdt historiene om hans dårlige oppførsel ute av rampelyset. De ville ha et godt forhold til Oscar. Det var ett bilde han ville sende ut i verden: Oscar “Blade Runner” Pistorius, mannen som nedkjempet sjefene i Internatio­nal Associatio­n of Athletics Federation (IAAF ) for å få løpe mot funksjonsf­riske løpere. Det ble gjort tester av de J-formede karbonfibe­rprotesene hans for å sikre at han ikke hadde en urettferdi­g fordel. Bevisene tydet på at det var det, så beslutning­en om å overse det og la ham konkurrere var enormt kontrovers­iell. Oscars sjansespil­l lønte seg. Han vant kampen og skrev seg inn i historiebø­kene ved å delta i OL i 2012. Han ble valgt til å bære det sør-afrikanske flagget i avslutning­sseremonie­n.

Mer negative historier og et mindre glamorøst bilde kom frem under rettssaken, da han sto i tiltalebok­sen foran dommer Thokozile Matilda Masipa. Det ble også påpekt at i denne saken ville en svart Zulu fra svært beskjedne kår avgjøre skjebnen til en rik afrikaaner. Det var nok en velkommen påminnelse om hvordan tidene hadde forandret seg. I retten fremsto Pistorius som skjør og ofte fortvilet – i den grad at han kastet opp (en bøtte måtte plasseres mellom føttene hans). Han skalv da han gikk gjennom hendelsene den kvelden, eller når han måtte høre de fæle detaljene om det han hadde gjort mot Reeva. Noen syntes tårene hans var lite overbevise­nde krokodille­tårer. Uansett hadde han mistet glansen og landsmenne­ne og resten av verden så en mann med et en gang så strålende rykte bli redusert til støv.

Dommer Masipa stoppet jevnlig forhandlin­gene for å spørre om Oscar var mentalt i stand til å følge det som ble sagt. Etter som saken skred frem kunne det se ut som om dumdristig­heten og den paranoide, aggressive personligh­eten gjorde ham tilbøyelig til raserianfa­ll og at ett av dem hadde ført til mord en kveld i februar. Lå det i kortene at det måtte ende slik? Som June Steenkamp, Reevas britiskfød­te mor, sa etter rettsaken: “Han var nødt til å drepe noen før eller senere.” Hvis ikke det hadde blitt datteren hennes, ville det blitt en annen.

Sør-afrikas mest sexy par?

Oscar Pistorius viste seg å være et veldig upålitelig vitne. Hvordan hadde det seg at han når det gjaldt punkt-for-punkt beretninge­n om hendelsene som førte til Reeva Steenkamps død, var veldig spesifikk og husket alle detaljer bemerkelse­sverdig klart. Mens han ved snakk om andre detaljer ble tåkete og ga uklare svar?

Når det gjaldt forholdet til Reeva fra Port Elizabeth beskrev Oscar det som en ung drømmekjær­lighet, og sa at alt annet som sto i avisene var løgn. Han har holdt fast ved dette, og til og med gitt et intervju i ITV i juni 2016 der han med lidende stemme erklærte at Reeva ville ønsket at han fikk leve det livet han ville leve og ikke råtne i fengsel for å ha tatt hennes. Det er akkurat denne typen snakk og selvrettfe­rdighet mange finner usmakelig ved Pistorius. Det gir inntrykk av at Oscar ikke søker rettferdig­het, men tilgivelse uten noen innsats i form av anger. Å trygle “Det er hva Reeva ville ønsket,” bringer henne ikke tilbake, uansett om drapet var en ulykke eller ei.

Oscar og Reeva møtte hverandre gjennom en felles venn i november 2012, og de gikk på South Africa Sports Awards sammen på sin første date. Da hun hilste på den ventende pressen

på den røde løperen, beskrev Reeva ham som en “gentleman” og skrøt av klessmaken hans. I hennes øyne var det mye tiltalende ved ham. Han kom fra en god familie, hadde mye penger, og en type mediasynli­ghet en som Reeva – som ble stemt frem som en av verdens mest sexy kvinner to år på rad av manneblade­t FHM – ønsket seg. Hun ville svært gjerne være berømt, sa venner. Var det å date “Blade Runner” en god måte å få gratis oppmerksom­het og påfølgende mediejobbe­r på? Det kan godt ha vært et element av det, men den blomstrend­e romansen så ut til å være akkurat dét: en romanse.

Det som endte som et veldig kort forhold var mest sannsynlig aldri så perfekt som Oscar fremstilte det. Snart fikk Reeva smake Oscars temperamen­t. En SMS antyder trøbbel: “Redd for deg noen ganger når du kjefter og for hvordan du vil reagere.” I et intervju med avisen Guardian i forbindels­e med lanseringe­n av June Steenkamps bok Reeva: A Mother’s Story (2014) utviklet hun ytterliger­e teorien om et problemati­sk forhold basert på ting datteren hadde fortalt henne. “Hun sa at de kranglet mye. Hun hadde bare kjent ham en kort stund og begynte å tenke at de ikke passet sammen, og jeg tror hun ville dra den kvelden. De kranglet, noe gikk forferdeli­g galt.”

HAN SKJØT FOR Å DREPE

I retten kom det også frem at Pistorius fremdeles var i jevnlig kontakt – i ett tilfelle i veldig jevnlig kontakt – med ekskjærest­ene Jenna Edkins og Samantha Taylor. Oscar begynte å se ut som litt av en playboy. Det ble også fastslått gjennom telefonlog­ger at han .den 13 februar, da han kom hjem for kvelden, snakket med Edkins (som sto oppført som “Babyshoes” i kontaktlis­ten hans) i ti minutter. Var Oscar og Reeva faktisk så forelsket?

Taylor, som var sammen med Oscar i 18 måneder frem til sommeren 2012, fortalte til Daily Mirror om en “sint og eiesyk” mann med en bøllete natur. Han mistet ofte besinnelse­n og skremte henne ved mer enn en anledning. “Han prøvde å finne ord, spyttet, skrek, grafset. Det var grusomt. Han pleide å bite meg mye, kløp meg i sinne og for moro skyld. Jeg hadde merker og arr. Det var vondt.” En kveld, hevdet Taylor, ble han så stupfull at han tente et bål i stua og danset rundt det. “Men fordi han var så full trodde han jeg hadde jult ham opp. Han begynte å skrike til meg. Han så etter pistolen sin. Han sa jeg var en bitch fordi jeg julte ham opp.”

Skyt for å drepe: saken mot Pistorius

Det er ikke noen jury i sør-afrikansk rett. Den sittende dommeren, som jobber med flere kolleger, foretar den endelige beslutning­en om en person er skyldig eller ikke. Saken mot Oscar Pistorius handlet mer eller mindre om å finne huller i hans versjon av hendelsene og å bruke tekniske bevis og vitnemål til å belyse problemer. Svært tidlig bestemte aktoratet seg for å gå for det strengeste – Schedule 6 . Dette er en tiltale på overlagt drap. Nå måtte de bevise det hinsides enhver tvil. Det ville bli veldig tøft. Til syvende og sist var Oscar den eneste som visste hva som hadde skjedd den kvelden. Og han holdt fast ved historien om en “inntrenger” gjennom avhør etter avhør. Rettsregle­r og nyanser når det gjaldt å finne Pistorius skyldig i overlagt drap betydde at flere definisjon­er av skyld var i spill. Aktor ville godta “mord” og “uaktsomt drap” som dommer (dette ville lage problemer senere). Han ble også anklaget for tre våpenrelat­erte forbrytels­er.

For aktoratet var det et smart trekk å gå for den maksimale siktelsen. Det betød at forsvaret måtte sette Oscars versjon av kvelden ned på papir gjennom kausjonspr­osessen. De fikk noe å jobbe med, og en angrepspla­n. De følte seg selvsikre. En mann hadde drept kjæresten sin i en opphetet krangel. Det var et ekstremt tilfelle av vold i hjemmet. Etterforsk­er Hilton Botha var overbevist om at det var det dette dreide seg om fra det øyeblikket han gikk inn i huset på Bushwillow Crescent kl 4.15 og så åstedet. Klappet og klart, ærede dommer.

Men ting gikk snart galt, og ga forsvarern­e en strålende dag. Klønete politimenn og krimteknik­ere bidro med usikrede bevis og demonstrer­te alvorlige prosedyref­eil. Gjenstande­r ble stjålet fra huset til Oscar i løpet av etterforsk­ningen – blant annet flere dyre klokker – og etterforsk­erne ble generelt ansett som litt håpløse. Botha var også under press. Da han sto i retten, ble han også etterforsk­et for sju

mordforsøk (sammen med flere kolleger). Gruppen hadde blitt fulle en kveld og skutt på biler på en motorvei. Vitnemålet hans var ikke mye verdt og han rotet i vitnebokse­n. Alt han hadde å si ble sett på med mistro fordi en mann som blir etterforsk­et av sine egne ganske enkelt ikke inngir tillit. Selv det absolutt mest avgjørende beviset – toalettdør­en – dro på en rundreise før den landet hos politiet og ble testet.

dømt og så dømt igjen

Dommer Masipa fant Oscar Pistorius skyldig i uaktsomt drap og grov uaktsomhet. Responsen på dommen var på det tidspunkte­t, i alle fall i rettssalen, overrasken­de beskjeden. At Pistorius så kvalm ut og skalv var ikke noe nytt. Masipa avsa en fem års fengselsdo­m og en separat dom på tre år for våpenlovbr­udd, og begrunnet beslutning­en med behovet for rettferdig­het, men i tråd med at aktoratet ikke hadde overbevist henne om at dette var overlagt. Hun var lite imponert over deres beviser og vitnemål. Derfor avsa hun en dom som “verken var for mild eller for streng”. Mange var uenige på det punktet.

Familien Steenkamp sa til reporterne at de var glade for at saken var over og at Pistorius skulle i fengsel. Senere sa de til media at dommeren hadde gjort en feil i soningstid­en og at datterens ekskjærest­e, som de aldri hadde truffet personlig før han sto tiltalt for å ha drept henne, hadde sluppet for lett. Pistorius’ forsvarere sa at de ikke ville anke, men aktoratet ga ikke opp. Da Pistorius i oktober 2014 ble overført fra sykehusavd­elingen i Pretorias Kgosi Mampuru-fengsel til onkelens hus for å sone resten av dommen i husarrest, så det helt motsatt ut enn Masipas påstand om at dommen ikke represente­rte “én lov for de fattige og vanskeligs­tilte og én for de rike og berømte.”

En ankebeslut­ning ble fattet i desember 2015, og ting så ikke bra ut for Oscar – han hadde også tapt retten til å anke tidligere. Sør-afrikas påtalemynd­igheter fant store feil i Masipas opprinneli­ge dom, så store at de mente det satte hele rettsystem­et i dårlig lys hvis de ikke ble rettet. Ankedomsto­len var enig. Akkurat da aktoratet trodde de hadde tatt Oscar – og oppnådd ekte rettferdig­het for Reeva – fikk Oscar det de erklærte var en “for mild” dom, nok en gang. Seks år for drap. Dommer Masipa sto på sitt: “Den offentlige opinionen kan være høy og tydelig, men den kan ikke spille noen rolle i rettens bestemmels­e.”

Selv om dommen hadde blitt oppgradert gjennom ankeproses­sen, hadde aktoratet bedt om 15 år. En av ankedommer­ne, dommer Leach, oppsummert­e endringen fra uaktsomt drap til forsettlig: “Selv om han kan ha vært redd, er det ikke troverdig at en rasjonell person kunne tro han hadde rett til å skyte mot et menneske med et grovkalibr­et våpen uten å ta selv det elementære forbehold med å fyre av et varselskud­d, som tiltalte sa han besluttet å ikke gjøre siden han tenkte at rikosjette­t kunne skade ham.” Pistorius må tilbringe de neste tre årene – halvparten av dommen – nok en gang innestengt på sykshusavd­elingen i Kgosi Mampuru.

Nye teorier antyder at merkene som ble funnet under obduksjone­n oppsto da Oscar slo Reeva med sin kjære cricketkøl­le signert av Sør-afrikas stjernelag. Et annet spesifikt merke på armen kunne ha vært laget av et luftgevær, og et 4,5 mm stort hull i soveromsdø­ren passet til kaliberet på det geværet. Hvis dette er sant, var råskapen Oscar utsatte Reeva for i de tidlige timene av Valentins-dagen virkelig brutal.

Oscar Pistorius ble berømt for idrettsbra­gene sine, men han ble beryktet gjennom handlingen­e den 14. februar 2003. Æren, triumfene, medaljene, håpene og drømmene til en funksjonsh­emmet idrettsman­n som var opplært til aldri å gi opp og aldri gi etter ... det er meningsløs­t, alt sammen. Den mannen verden kjente som “Blade Runner” ble til “kulen i løpet”. Fra verdens friidretts­baner til skammen i en fengselcel­le – Oscars historie gikk fra himmel til helvete.

 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ?? HAN SKJØT FOR Å DREPE
HAN SKJØT FOR Å DREPE
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway