MOTEMORDEREN

På tre månder drepte Andrew Cunanan fem menn: en venn, en elsker, to fremmede og en motelegende

Gianni Versace gikk det korte stykket fra huset sitt, Casa Casuarina, i Ocean Drive, Florida, til News Cafe der han ofte tok en kaffe om morgenen. I kaféen kjøpte han fem magasiner: Vogue, Business Week, The New Yorker, Entertainment Weekly og People. Med bladene i hånden gikk han hjem til huset, en treetasjes bygning i middelhavsstil som var omfattende pusset opp. Versace elsket hjemmet sitt i Miami Beach; han sa det var her han følte seg tryggest. Men da det middelaldrende ikonet gikk opp steintrappen foran den store stålporten, kom 27 år gamle Andrew Cunanan opp mot ham, løftet en 40mm pistol mot hodet hans og trakk av to ganger. Han plasserte en kule i bakhodet til Versace og den andre rev gjennom det venstre kinnet. De som så Versace smelle i bakken snakket om hvordan blodet “strømmet vilt ut av ham.” Cunanan spurtet fra stedet. Versace var det femte offeret for en mann som var i ferd med se livet sitt gå i grus, takket være hans egne løgner og skjendighet.

Il Divo

Cunanan ble født inn i en beskjeden kristen familie i sørvest-california. Faren tjenstegjorde i marinen og moren var telefonoperatør. Selv om han var yngst av fire søsken var han et smart småbarn med en IQ på 147. Han var også sjarmerende, karismatisk og begunstiget med et rent og tiltrekkende utseende. Foreldrene jobbet hardt for å skape et bedre liv for barna sine og klatret den økonomiske stigen ett trinn av gangen. De flyttet fra arbeiderklassestrøket National City til Rancho Bernardo, og så til Bonita. Men etter som Cunanan ble eldre, ble han en ivrig løgner som fabrikerte historier om familien og privatlivet sitt, alltid for å overbevise de andre barna om at han hadde mer eller var noe annet enn det han faktisk var.

På Bishop’s School i La Jolla, en privatskole som kostet familien hans 9000 dollar per år, begynte Cunanans personlighet å likne den stolte homoen han så seg selv som. Cunanan søkte oppmerksomhet og et visst rykte og spilte rollen godt. Han kledde seg i en jumpsuit i rød lakk, som han hadde fått av sin mannlige date på skoleballet. På bildet i skolens årbok poserte han i en åpen hvit skjorte for å vise frem musklene sine.

Men mens andre listet opp resultatene sine ved siden av bildene, var siden til Cunanan nokså tom. Ved siden av bildet sto sitatet, “Apres moi, le deluge” (Etter meg kommer syndfloden) som man tror Ludvig den 15. har sagt. Klassekameratene rangerte han som ‘Den alle vil huske’.

Men hjemme var ikke livet som Cunanans fantasier. Faren, som hadde forlatt marinen for å bli aksjemekler, dro tilbake til hjemlandet Filippinene for å unngå å bli arrestert for underslag, og overlot familien til seg selv. Etter at faren forlot ham, ble Cunanan bitter, sint og hatefull. Under en krangel om hans seksuelle legning, slengte han moren inn i veggen, så hun fikk blåmerker og en skulder ut av ledd. Han droppet ut av universitetet i San Diego der han studerte amerikansk historie og dro for å besøke faren, men kom tilbake med “avsky” over at mannen som alltid hadde oppmuntret ham til å strebe etter noe større og bedre levde under “usle forhold”. Hjemme i USA slo han seg ned i San Francisco, oppsøkte finere homobarer og solgte sex til eldre, rike homofile.

Livet til Cunanan handlet bare om glitter og glamour, og han opererte under flere alias: Andrew Desilva, som de fleste vennene hans kjente ham som, var en storkar i Hollywood med et slott på Rivieraen; Lieutenant Commander Cummings, marineoffiser utdannet på Choate og Yale spiste på fancy restauranter, kledde seg snobbete, røykte smuglersigarer og nippet til den beste champagnen. Men utseendet kan bedra. Som arbeidsløs og fullstendig avhengig av pengene til de rike ‘elskerne’ sine, var livsstilen til Cunanan, som mye av livet hans, bare et røykteppe for nederlagene.

Det hadde bare vært én virkelig kjærlighet i Cunanans liv: David Madson. Men selv om han ble blendet av kjærestens glamorøse liv til å begynne med, begynte Madson å fjerne seg fra Cunanan etter at han ble mistenksom over Cunanans uvilje mot å oppgi et telefonnummer eller en adresse å kontakte ham på. I virkeligheten var Cunanan på det tidspunktet kjøpt og betalt av sin ‘velgjører’ og levde i et hus til 900 000 dollar med 2500 dollar i ukepenger. Men da sugar daddy’en ble lei av selskapet hans og dumpet ham, begynte vennene å mistenke Cunanan for å selge og bruke dop. Han begynte også å eksperimentere med sadomasochisme; han ville ha kontrollen i alle aspekter av livet. Men med lite penger la han på seg og ble mindre attraktiv, og begynte å klage over at han ikke fikk typer. Han var klar til å forlate det visnende livet sitt og reise bort for å være sammen med de beste vennene sine, Madson, den eneste han elsket, og Jeffrey Trail, som bodde i Minnesota.

I førersetet

Cunanan kom til Minneapolis sent i april 1997. Som velkomstfest gikk han og Madson ut og spiste med vennene til Madson, og mens noen dånte av den sjarmerende Cunanan, var andre mindre imponert og så ham som en pompøs namedropper med litt for stort ego. To dager senere inviterte Cunanan Trail til Madsons leilighet. Hvor mye Trail hadde med Cunanan å gjøre varierer avhengig av hvem som forteller historien. Noen hevder at Trail, en tidligere marineoffiser fra San Diego hadde et seksuelt forhold med Cunanan og fikk et sjalusianfall da han forsto at han hadde vært utro med Madson. Andre mener at Trail var mer som en storebror for Cunanan, og uttrykte sin sterke misbilligelse for at han tok så mye dop.

En nabo sa til politiet at de hørte de to krangle i leiligheten før noen ropte “Kom

CUNANAN HADDDE SURRET INN HODET TIL MIGLIN I MASKERINGSTAPE, BARE ET LITE HULL VED NESEN VAR ÅPENT SÅ HAN KUNNE PUSTE.

deg til helvete ut herfra ...” fulgt av en dør som slamret og flere dumpe smell som varte i omtrent 30 sekunder, og så stillhet. Uansett hva som utspilte seg, var resultatet at Trail ble slått ihjel med mer enn 20 slag med en hammer mot ansiktet og hodet.

Senere kom Madsons arbeidskollegaer innom leiligheten, urolige over at han ikke hadde dukket opp på jobben på to dager. Begge trodde de hørte hvisking bak døren og at hunden til Madson pep. Bekymret for vennen la de igjen en lapp hos gårdens vaktmester Jennifer Wiberg, og ba henne låse seg inn i leiligheten hans med hovednøkkelen. Da hun sjekket leiligheten entret hun en makaber scene.

Det var blodsprut over hele baksiden av døren ved siden av et hakk i veggen og hjernemasse satt fast i dørkarmen. Det var også to par blodige fotavtrykk og en kropp som var rullet inn i et orientalsk teppe. Det var Trail. Lommeboken hans lå fremdeles i baklommen og personsøkeren satt i beltet. Klokken hans hadde stoppet på 09.55, det tidspunktet politiet tror han blokkerte et hammerslag fra angriperen. Hammeren kom antakelig fra en rød verktøykasse i leiligheten.

Selv om angrepet var grusomt, trodde man ikke den gangen at det var planlagt. Det var ikke urin eller avføring i leiligheten, det indikerterte at Madsons hund hadde blitt luftet jevnlig de siste dagene. Politiet trodde morderen hadde ventet på en anledning til å kvitte seg med liket - hadde ikke anledningen kommet og så snek de seg bare bort?

To dager etter at politiet oppdaget liket av Trail, kjørte Cunanan med Madson til en innsjø ca 80 kilometer nord for Minneapolis. Der brukte han Trails pistol til å pumpe flere kuler i hodet på mannen han en gang beskrev som “sitt livs kjærlighet”. Cunanan rømte fra stedet i Madsons røde Jeep, med kurs for Chicago. Da han kom dit klarte han å slippe inn i huset til Lee Miglin, en 72 år gammel eiendomsbaron. Cunanan trengte en ny fluktbil, rene klær og penger, og det ser ut som om Miglin sto i veien for ham. Han ble offer for sadistisk tortur før han til slutt døde. Cunanan surret inn hodet til Miglin med maskeringstape og lot bare et lite hull ved nesen være åpent så han kunne puste, som en S&m-maske. Så stakk han ham gjentatte ganger i brystet med en hagesaks og skar over halsen på ham med et sagblad.

Deretter dro Cunanan østover til New Jersey i Miglins grønne Lexus med 2000 dollar i kontanter. Politiet prøvde å spore opp bilen, men Cunanan hadde holdt seg et skritt foran alle andre hele livet. En venn sa at mens andre puttet kronestykker i seilerskoene sine, “puttet Andrew femmere.”

William Reese var den neste til å møte samme skjebne som Madson. Denne gangen stakk Cunanans av i offerets røde Chevy

pickup, desperat etter å forvirre politiet. Etter å ha drept sitt fjerde offer, sikret Cunanan seg en plass på FBIS liste over de ti mest ettersøkte. Han stoppet kort i New York for å forandre registreringsnummeret på bilen, før han dro til Miami Beach, der han sjekket inn på et slitent hotell. Her levde han i skjul i to måneder, og gikk bare ut på homobarer om kvelden for å speide etter potensielle elskere. Om dagen gjemte han seg på rommet, fråtset i pizza og baguetter, og leste moteblader og S&m-porno.

borte med et smell

Grunnen til at Cunanan drepte Versace forblir ukjent. Noen mener at det var fordi han ble sjalu på den vellykkede moteskaperen som levde et liv Cunanan bare kunne drømme om. Det gikk rykter om at Cunanan og Versace faktisk hadde møtt hverandre ved en anledning da Versace tok feil av gigoloen og en annen. Cunanan, som elsket rampelyset, korrigerte visstnok ikke feilen, men spilte med i den korte stunden samtalen varte. Men den 15. juli 1997, da Versace stakk nøkkelen i porten til huset sitt, henrettet Cunanan sitt siste offer. Versaces mangeårige partner Antonio D’marco raste ut av huset da han hørte skuddene og fant den blodige kroppen til partneren ved foten av trappen. Han og et par andre prøvde å løpe etter Cunanan, men han trakk våpenet mot dem og advarte dem om å holde seg unna før han løp videre. Etter at han ble ført til Jackson Memorial Hospital ble Versace erklært død.

Med nok et uskyldig offer drept av en morder på frifot, ble jakten på Cunanan intensivert. Få timer etter Versaces død fant politiet en pantekvittering på skrivebordet til sekretæren sin med navnet og adressen til Cunanan og stormet til hotellet i håp om å finne ham. Mens han var på flukt hadde Cunanan pantsatt en gullmynt som tilhørte Miglin. Han hadde brukt sitt eget navn, adressen til sentrumshotellet og gitt et fingeravtrykk, slik det ble krevd hos alle pantelånere i USA. Pantelåneren hadde som vanlig levert kvitterningen til Miami-politiet uken før Versace ble skutt, men den hadde forsvunnet under en papirstabel og ble ikke oppdaget. Sjansen til å fange Cunanan hadde glippet, og det var ikke første gang. Etter at han var med i Tv-programmet America’s Most Wanted fire dager før Versace ble drept, kom en sandwichselger ansikt til ansikt med mannen politiet jaktet så frenetisk på i forbindelse med fire mord. Han unnskyldte seg og ringte politiet, men før de kom hadde Cunanan sluppet unna.

Den røde pickup’en ble funnet sammen med Cunanans eiendeler på hotellet: et pass, et sjekkhefte og en kopi av pantekvitteringen – men Cunanan var borte. Åtte dager etter drapet på Versace sjekket en vaktmester et båthus i Miami, slik han gjorde med noen dagers mellomrom, for å sikre at alt var i orden på stedet mens eierne var borte. Før han en gang hadde gått gjennom døren visste han at noe var galt. Døren sto nemlig på gløtt. Da han undersøkte inne oppdaget han Cunanan som gjemte seg og trakk seg skrekkslagen ut og ringte politiet. Nesten alle politimenn i byen, sammen med journalister og nyhetsteam, samlet seg utenfor for å se om det var et nytt offer eller Cunanan selv. Det var en intens beleiring, og politiet brukte tåregass gjennom båthuset før de stormet inn. I soverommet i annen etasje lå Cunanan på ryggen, med boksershorts og med en pistol på magen. Han hadde skutt seg selv i munnen. Da liket ble trillet ut fanget Tv-helikopteret som sirklet over slutten på Cunanans terrorregime, der ingen tydeligvis var trygge.