\ EN ANELSE GRØNT
I LEILIGHETEN PÅ FROGNER I OSLO ER JULESTEMNINGEN FØRST OG FREMST EN FORNEMMELSE.
Frognerleiligheten er pusset opp så
den lett kan leve i 100 år til.
Iden klassiske bygårdsleiligheten på Frogner i Oslo er julestemningen dempet. Her fylles rommene med en fornemmelse av høytid, som en stille opptakt til den egentlige julefeiringen – som foregår et annet sted. – Vi feirer julaften på hytta, alle de røde juletingene har vi der. Derfor er vi ikke så opptatt av at det må vaere så veldig julete hjemme, det skal kun vaere en stemning, forklarer eierne. Det er den aller første vinteren familien på to voksne og datteren deres på 18 år tilbringer i de 180 kvadratmeterne tegnet av arkitekt Carl Michalsen på slutten av 1800-tallet. Da de flyttet inn i mai i år var det fra en stor enebolig utenfor sentrum.
– Vi tilbringer mye tid på fjellet og ønsket å forenkle livet i byen. Vi hadde vel tenkt at det skulle skje om noen års tid, men nå tenker vi at vi gjerne kunne gjort det tidligere! Vi er mer urbane enn vi trodde, forteller eierne smilende.
De tok seg likevel god tid til å finne den riktige eiendommen. Familien var opptatt av å skape et hjem tilrettelagt for å kunne bo der lenge, og blant kravene var sentral beliggenhet, gode solforhold, parkering og heis. De visste også at de ville tilpasse hjemmet sin personlige stil før de flyttet inn. Til det trengte de hjelp.
– Vi er glade i interiør, men vi visste at vi måtte få hjelp av dyktige fagfolk. Det var mange avgjørelser som skulle tas, og vi trengte noen til å kvalitetssikre valgene våre.
Interiørarkitekt Renate Alexandersen fra Alex Ark ble hentet inn for å sørge for at familiens ønsker ble oppfylt på best mulig måte. Kjøkkenet, som i klassiske bygårdsleiligheter som denne ofte er tilknyttet pikerom og tjenesteinngang, ble flyttet for å oppnå en gunstigere planløsning. Med stue, spisestue og kjøkken vendt mot den solfylte gaten og sovesoner og bad mot bakgården ble resten av oppussingen først og fremst estetisk, med mål om å skape en klassisk, kontinental og personlig atmosfaere.
– Da eierne overtok var alt fast inventar av moderne standard og ganske generisk. Det kunne vaert hvor som helst, det var ikke tatt hensyn til kvalitetene som lå i leiligheten, forteller interiørarkitekt Renate. – Vi har tilbakeført leiligheten til sin opprinnelse, med en klassisk ramme som gjenspeiler byggets alder.
De brede dørkarmene og stukkaturen er original, mens vegg- og brystningslister er lagt på for å bygge opp under det historiske uttrykket. I møte med den gamle arkitekturen fikk håndverkerne fra PraktBygg bryne seg på noen utfordringer, som førte til spennende diskusjoner frem mot best mulige løsninger, ifølge eierne – som er saerlig fornøyde med det nye, mørkbeisede fiskebeinsgulvet i oppholdsrommene.
– Da vi var på befaring før oppussingen ble vi uvel av å vaere i stuen. Hadde vi lagt en klinkekule i den ene enden av rommet ville den trillet over til den andre, man ble sjøsyk av å vaere der, mimrer interiørarkitekten. For å rette av gulvet måtte gulvet bli hevet et trinn, men i stedet bestemt eierne seg for å ta kostnaden med å senke det.
På den måten ble også takhøyden på tre meter bevart. Det mørke gulvet kler i tillegg de mange designmøblene i mørk valnøtt som familien har en forkjaerlighet for. Mot de duse grønntonene på veggene som graderes fra rom til rom sikres en sofistikert atmosfaere – eksklusivt, men subtilt.
– Fargene ville ikke blitt sånn uten Renate, der utfordret hun oss mest. Vi er veldig glade for at vi lyttet til henne, det ville blitt kjedeligere hvis vi skulle gjort det selv, sier eierne.
Renate, som har pusset opp flere bygårdsleiligheter i Oslo, er glad for å kunne bidra inn i prosjekter som tar vare på den klassiske arkitekturen i hovedstaden.
– Denne leiligheten har vart i 100 år. Det er fint å kunne bidra til at den kan vare i 100 år til!
«VI FEIRER JULAFTEN PÅ HYTTA, DERFOR ER VI IKKE SÅ OPPTATT AV AT DET MÅ VAERE SÅ VELDIG JULETE HJEMME»
«VI HAR TILBAKEFØRT LEILIGHETEN TIL SIN OPPRINNELSE, MED EN KLASSISK RAMME»
«VI ER GLADE I INTERIØR, MEN VI VISSTE AT VI MÅTTE FÅ HJELP AV DYKTIGE FAGFOLK»