\ HØYTIDSSTEMT
Av og til kan rammene skape den helt riktige stemningen. Stukkaturen i denne
københavnerleiligheten må sees!
DET ER IKKE ALLTID MAN TRENGER Å TY TIL JULEPYNT FOR Å LOKKE FREM HØYTIDEN, NOEN GANGER ER INTERIØRET NOK I SEG SELV – SOM HOS INTERIØRDESIGNER CRISTINA VISING, HVOR VEGGER OG TAK ER KLEDD I STEMNINGSFULL STUKKATUR. Tekst METTE KIRSTINE BRINCH Styling RIKKE GRAFF JUEL Foto CHRISTINA KAYSER O.
Det er vanskelig å forestille seg at Frederiksberg-villaen med den spektakulaere hallen og de store, lyse rommene for bare to år siden var slitt og medtatt, fylt med muggsopp og inndelt i små, mørke kroker. Det dårlige utgangspunktet til tross, interiørdesigner Cristina Vising var ikke i tvil om husets enorme potensial. Sammen med mannen Mikhael Melander hadde hun allerede lagt inn bud på et annet hus i Søllerød da villaen kom for salg, men de måtte ringe eiendomsmegleren og fortelle at de hadde forelsket seg i et annet hjem. – Jeg visste at vi måtte ha huset allerede da vi parkerte utenfor. Da jeg gikk inn døren ble jeg møtt med en helt fantastisk karma. Jeg følte en stor trang til å redde det dårlig ivaretatte huset og fylle det med lys og luft, forteller Cristina.
Fire mindre rom ble slått sammen til et stort kjøkkenallrom, det gamle trappeløpet som opprinnelig var bygget til tjenerne ble til gjestetoalett i stueetasjen, og overalt ble det flyttet om på dører og vegger. For å skape et stort, åpent inngangsparti ble også et stykke av andre etasje fjernet for å gi plass til en stor trapp.
– Jeg trengte ikke lang tid på å finne ut av hvordan huset skulle formes, jeg så det tydelig for meg. Utgangspunktet mitt har vaert å innrede åpent med gode, reelle rom – jeg liker ikke døde soner i et hus. Alle hjørner skal brukes og man skal føle at man er sammen selv om huset er stort, forklarer Cristina.
Hun var også opptatt av å gi villaen fra 1900-tallet et estetisk løft. Den gamle stukkaturen var så ødelagt at den ikke kunne reddes, så Cristina fikk hjelp av gipsmaker Peter Møller til å lage ny og helt unik stukkatur til hvert enkelt rom. Det omfattende stukkaturarbeidet er saerlig imponerende i den store hallen, hvor høytidsstemningen råder året rundt.
«JEG LIKER KUNST SOM PUSHER GRENSER, DET ER ET FINT MOTSPILL TIL ALT DET PENE HER»
«MAN SKAL FØLE AT MAN ER SAMMEN SELV OM HUSET ER STORT»
– Planen var først å lage høye paneler, men det endte med at jeg gikk fullstendig stukkaturamok. Rommet er så stort og plutselig var det bare fullstendig naturlig å ha stukkatur overalt, forklarer Cristina.
Hun har selv designet den majestetiske trappen i hallen, inspirert av utallige turer til ulike slott og herregårder. Detaljerte tegninger ble sendt til Polen, hvor trappen er bygget.
– Jeg elsker prosessen med å få en idé, tegne den på papiret og så se den utforme seg i virkeligheten. Jeg får konstant nye ideer, og akkurat nå er gipsmakeren min og jeg i gang med å lage en serie gøyale figurer. Hvordan jeg fikk ideen til å lage en kaningris vet jeg ikke, ler Cristina.
Parets villa er klassisk innredet med nøytrale møbler. Slik dannes en rolig base for utskeielser med kunst og installasjoner, som gir hjemmet personlighet. Cristina har en saerlig svakhet for de iøynefallende verkene til de danske kunstnerne Michael Kvium og Kenneth Willardt.
– Jeg liker kunst som provoserer og pusher grenser, det er et fint motspill til alt det pene her. Faktisk synes jeg at huset fortsatt er litt for polert, så det er like før jeg suser rundt med støvsugeren og dunker den litt inn i dørkarmene. Her skal det vaere plass til feil, levd liv, fest og gjester, avslutter Cristina.
«JEG TRENGTE IKKE LANG TID PÅ Å FINNE UT AV HVORDAN HUSET SKULLE FORMES»