Nora og Stian kombinerer småsjasket italiensk design med minimalistisk møbelsnekkeri – og det funker!

Han er arkitekt, hun interiørarkitekt. Sammen delte de en drøm, en tomt, og en fornemmelse for kunst.

Norsk samtidsfotografi og afrikanske skulpturer representerer ulike verdener. Småsjasket, italiensk design og minimalistisk møbelsnekkeri har hver sin estetikk. Men hjemme hos Nora og Stian Hagfors henger liksom alt sammen likevel. Kanskje er det den tilsynelatende gjennomkalkulerte fargepaletten som skaper den ettertraktede helheten? Som det gule fra rekkverket på utsiden, som dukker opp på garderobeskapet i entreen, og igjen oppe på badet. Blåtonene som spiller inn her og der; på lenestolen i stuen, kommoden i andre etasje, blusen til kvinnen på veggen.

Kanskje stikker det dypere. Finstemmingen av interiøret var bare den foreløpige sisteetappen av et langt løp.

– Ettersom vi begge er arkitekter, på hvert vårt område, hadde det lenge vaert en drøm å finne en tomt hvor vi kunne samarbeide om å bygge noe eget som passet våre ønsker og behov, sier Nora.

Utgangspunktet var den store hagen som hører til tomannsboligen de hadde rehabilitert. Paret ønsket å bygge så stort som reguleringsplanen ga rom for, og husets form ble deretter: Rektangulaer. To etasjer, kjeller, og flatt tak, kort oppsummert. Selve stilen er ikke like lett å definere. «Ikke akkurat supermoderne», og «røtter i modernismen», sier Stian selv om huset.

Det var naturlig at det ble han som tegnet bygget, tok seg av det tekniske og ellers fulgte opp byggeprosessen. Nora konsentrerte seg om innvendige materialer, belysningsplan og spesialinnredning. Planløsningen og de overordnede grepene var de sammen om.

– Det er veldig lett for oss å jobbe sammen. Vi har samme smak og samme ønsker. Og er vi uenige, møtes vi et sted i midten veldig raskt, sier Nora.

Men iblant finnes det ingen steder «i midten». På gulvet i andre etasje, for eksempel.

– Der vant arkitekten dessverre, jeg synes fortsatt at leggeretningen skulle gått den andre veien.

Men paret kan snakke i kor om det meste, og da helst om de kvalitetene de er mest fornøyd med:

– Vi er veldig glad i eksponert betong. Betongveggen er en del av grunnmuren som strekker seg til andre etasje og kobler etasjene sammen. Den gir huset helhet, råhet og styrke, vi liker saerlig hvordan trappen til andre etasje er festet i veggen.

Allerede ved første trappetrinn, blir en annen kvalitet åpenbar: et mykt lys fra oven.

– Overlyset gir behagelig dagslys uten innsyn. Vi har plassert overlysvinduer over dusjene også, så man kan se på himmelen mens man dusjer. Vi er så fornøyde med de vinduene i dag, at vi ser at de egentlig burde ha vaert enda større. Og at vi burde hatt ett på soverommet også.

Mens arkitekturen er statisk, er interiøret i større grad levende. Bilder bytter vegg, skulpturer får nye steder å stå, nye farger kommer til. Hypotesen om at arkitektparet navigerer etter et bestemt moodboard, eller en forhåndsdefinert palett, holder ikke.

– Alt er etter magefølelsen! Vi synes det er viktig å bruke forskjellige farger. Vi liker farger.

Så enkelt, ifølge Nora. Men all kunsten, da? Får de noen gang fornemmelsen av å bo i et galleri?

– Nei. Vi elsker kunst, og har laert barna våre å respektere og passe på det vi har. Kunsten er en del av huset, og noe barna også har tatt eierskap til.

1

2. BLIKK FOR KUNST. Allerede i entreen vitner finurlige objekter om at det her bor kunsinteresserte mennesker. Portrettet er av Marius Ektvedt, bronsehodet er blitt med hjem fra Nigeria, mens keramikken er fra Ikea. Garderobeskapet i gul Valchromat er plassbygget. 2

1 1. ROM FOR UTSTILLING. Kontorkommoden fra USM i entreen er en plattform for en skiftende utstilling av dekorative, iblant funksjonelle, objekter.

2

1

3. ROM FOR KLOROFYLL. Lysinfall var viktig for familien, og langsiden mot hagen og gaten består for en stor del av glass. Her kan hva som helst gro. 3

2. EGEN DESIGN. Den japanskinspirerte benken i oljet Douglas-gran har Nora designet selv, og fått produsert av LUN Furniture. Den brukes vekselvis som dagseng, TV-benk og podium for planter og skulpturer, som disse fra Tsjad. 2

4. MIDTPUNKT. Peisen er plassert sentralt i huset, og utgjør et av stuens mange blikkfang. På baksiden sees den spesialbygde garderoben i gul Valchromat. 4

1 1. SPOR AV STEIN. Gulvet i første etasje er gjennomgående i terrazzo, også på kjøkkenet. Kjøkkenbordet med svart marmorplate er Octopus av Carlo Colombo fra Arflex, kjøkkeninnredningen med hvit marmor er fra Schüller, og pendelen er fra serien Arrangements av Michael Anastassiades fra Flos.

3. MER BOTANIKK. Det finnes gode betingelser for å drive fotosyntese under Velux-vinduet over trappeløpet. Gulvbordene går på tvers av husets lengderetning, og er resultat av et spørsmål som paret ikke kunne enes om. Kommoden er fra USM. 3

2. MOT LYSET. Trappen opp til annen etasje er festet i betongveggen, og leder opp mot overlyset. 2

4

1

3 3. HIMMELSK BAD. Med overlys kan man dusje under åpen himmel, uten å tenke på innsyn.

2. ÅPEN AKSE. Husets plan legger opp til siktlinjer på kryss og tvers. Her ser vi i byggets lengderetning, gjennom entreen og inn på arbeidsvaerelset, som også benyttes som gjesterom. 2

4. EKSPONERT BETONG. Den rå betongveggen går gjennom alle tre etasjer, og kobler dem sammen – konstruktivt og visuelt. Arcos Chair er fra Arper. 4