Baerekraft, rekonstruksjon og materialinnovasjon preger fremtidens møbeldesign.
Den grønne bølgen skyller fremdeles innover oss. Vi søker mot NATUREN, noe som kommer til uttrykk gjennom økt bruk av naturlige materialer, naturens egne fargespektre, arkitektur av planter og møbler av materialer utvunnet av alger og sopper. Vi engasjerer oss også stadig mer i HAGEN VÅR, som nå skal vaere så naturlig som mulig. Det handler om å produsere og forbruke mindre, og bedre. Vi bor på MINDRE PLASS MED FAERRE TING, og vi setter pris på gjenstander som er laget med nennsom hånd, der det er tatt stilling og ansvar. Omgivelsene våre skal ha tyngde og fortelle historier. Knapt et århundre etter Fritz Lang og hans film Metropolis finner vi tilbake til URBANE TEORIER fra det 20. århundret, og vi ser industrielle materialer som stål, murstein og betong stå som en motvekt til det naturlige. DEN BAEREKRAFTIGE TANKEGANGEN danner grunnlag for en ny estetikk, der vi gjenbruker materialer og setter dem sammen på nye måter. På de neste sidene viser vi design som nok de FAERRESTE VIL INNREDE MED hjemme, men som peker på noen av de strømningene vi tror vil danne presedens for ny design og ny arkitektur. Deretter dykker vi ned i og utforsker noen av tendensene som vil prege tiden som kommer. Velkommen til år 2020!
NATURENS LANDSKAPER.
Designerne er inspirert til å eksperimentere med naturlige farger, organiske former og teksturer som er annerledes. Naturlige materialer som stein, skinn og tre kombinert med nye materialer som er forsket frem av pionerer på designfeltet, gir nye organiske og irregulaere uttrykk til møbler og designobjekter. Nye ikke-industrielle materialer gir fornyet mulighet til å se det vakre i variasjonene fremfor i kopierbar ensartethet. I fremtiden skal vi gjenbruke ressursene vi har og la natur vaere natur, men inspireres av den og designe med formål.
VAKRE MØNSTRE
fra landskaps formasjoner, stratigrafi og vannoverflater gjengis i tepper og sidebord. Designerne lar rå overflater, som vi kjenner fra klipper og grov stein, stå upolerte. De rå overflatene skaper en følelse av å møte naturen i våre egne hjem, samtidig som materialenes taktilitet skjerper sansene våre.
FREMTIDENS BY – FRA FORTIDEN.
Urbane utopier fra det 20. århundret gir inspirasjon til s kulpture l l arkitektur og konseptuelle designinnretninger, møbler og objekter. Industrielle konstruksjoner og billige maskinfabrikker te materialers om stål, murstein og betong gir inntrykk av et konstruert landskap. De industrielle prosessene, som gjør det mulig å reprodusere uendelig, får nytt liv i form av klosser, som blir satt sammen enten i samme materiale eller av ulike. Designen er geometrisk og hard, og gir plass til nye systemer bygget av klosser.
METROPOLIS, filmen av Fritz Lang fra 1927, tegnet et dystopisk bilde på hvordan industrialiseringen, byen og de nye maskinene overtar menneskenes arbeid. Den snart 100 år gamle filmen synes mer aktuell enn noensinne, i en tid der roboter og teknologi utkonkurrerer mennesker. Referanser til Metropolis' billedspråk og urbane teorier fra det 20. århundret tolkes nå i ny design med firkantede klossstrukturer, stål og betong.
ANTIDESIGN.
Radikale og ad hoc-designløsninger fortsetter s omen reaksjon mot seriedesign. Designerne blir materialaktivister og finnernyttfokus i hverdags objekter og dagligdagse ressurser, som blir samplet og brukt på ny. Eksisterende ting får nytt liv, og nye materialer avvises til fordel for de som allerede har levd minst ett liv. Begreper som remade, rebuild, redo, reuse og recycle er fremdeles essensielle når det gjelder å skape ukonvensjonelle produkter o grom. Den eksperimenterende retningen skaper en ny «assemblage-estetikk», der en brunlig fargepalett får et løft av sterke farger som oransje, rød og blå. Uttrykket blir optimistisk og ekspressivt.
BAEREKRAFT er et uunngåelig nøkkelord når man snakker om tendenser for 2020. Vi er nødt til å tenke gjennom hvordan vi forbruker. Det kommer til uttrykk i design og arkitektur på flere måter. Blant annet vil vi se en estetikk der gamle ting tas fra hverandre og settes sammen på nytt, på nye måter m eden såkalt« a s sem b lageteknikk ». Teknikkene r avledet av collagen, som ble populaer på slutten av 1950-tallet, som en del av gjenopplivningen av dadaismen.