Grønt er stikkord for fremtidshagen – på flere vis.
Bybønder, Snøhetta-designede bikuber, insekthotell. Det er ikke tvil om at hagebruk er «trendy» – og med god grunn. Klimaendringene gjør at hver og en av oss tenker nøyere gjennom hva vi kan gjøre. Hagedesigner og ekspert Dorthe Kvist deler fremtidens hagetrender med oss – baerekraftige, selvsagt.
Tar vi et overordnet blikk på hagetrendene for de neste årene tegner det seg et tydelig bilde: Hagen skal gjøres baerekraftig på alle nivå – fra hvordan den håndterer store mengder regn og tørke til å kunne regenerere sitt eget økosystem. Det er altså ikke småtterier vi ber den om. Men hvordan går vi frem? For det første: Traer. Store traer. Ved å plante store traer i hagen får vi flere skyggeområder og minsker på den måten uttørringen av hagen. Samtidig binder de en stor mengde
CO2, som ellers ville ha forsvunnet i atmosfaeren. Vi ser at vi fremover kommer til å velge traer og planter ut ifra deres evne til å hanskes med klimaendringene og deres evne til å rense og forbedre luft og jord. Også i byene vil det komme flere grønne lommer, som skaper pusterom og forbedrer byrommene, for både mennesker, dyr og insekter.
Insektene er nemlig nøkkelen til våre fremtidige hager, og vi vil i mye større grad aktivt legge til rette for at de skal trives. Mange av insektene våre er truet fordi de mangler gode livsvilkår – saerlig i og rundt byene. Derfor vil vi gjøre hagen til et godt sted for dem å leve, i villahager, i bakgårder og i parker. Og dette er godt nytt for deg som ikke nødvendigvis elsker hagearbeid: Nå kan du nemlig la humla suse – la ugresset gro, la bunker av kvist og kvast få ligge, grav løv ned i bakken og, ikke minst, plant innsektsvennlige pollenplanter. Sørg også for at der er vann i hagen til dyr og insekter, enten som vannspeil eller i sildrende form, på et eller annet vis.
Hensynet til vann er for øvrig vesentlig – både enorme mengder av det eller det fullstendige fravaer. Klimaendringene betyr at det stadig oftere vil falle store mengder regn på veldig kort tid, noe som igjen er en utfordring for kloakksystemet. Dette må tenkes inn i planleggingen av hagen. I motsatt ende vil det komme lange perioder med tørke, noe det også må tas hensyns til i både hagedesign og plantevalg.
Og når det gjelder plantevalg: De skal vaere grønne. Som i klimavennlige, ja, men også som i selve fargen. Vi ser nemlig at fargene i hagene fremover vil bli mer dempet, og at det heller vil jobbes med grønt i flere nyanser. Mange steder vil vi også se robuste bladplanter med frodige uttrykk.
Hagen skal nemlig vaere litt vill nå. Det er det naturlige, litt rotete, tilfeldige som vil vaere «hot» på hagefronten fremover. Plantene skal vaere naturlige, lokale og robuste, sånn at de kan motstå klimaendringene. Det gjelder å få naturen inn i hagene, og det gjør vi ved å plante naturalistisk – blant annet ved å la ugresset stå. Det vil ikke dermed sagt si at vi ikke bryr oss. Nei, tvert imot. Selv om vi nå søker det naturlige og ville, går vi med stigende grad av entusiasme enda mer opp i hagene og uterommene våre. Mange har fått øynene opp for hagens helende kvaliteter, og ser på hagen som en mulighet for digital avvenning og en sjanse til å komme i sårt tiltrengt kontakt med naturen ig jen.
Med andre ord: Om du har en tørketålende hage, en regnvannshage, en hage med plass til biomangfold, en skoghage, en skyggehage eller en hage med lokale, ville planter, finnes det muligheter som er både praktiske, klimavennlige – og vakre.