Bo Bedre (Norway)

FRI DRESSUR VED SPISEBORDE­T

Det franske designhuse­t Hermès lanserer Tressages Equestres, et nytt og fargerikt servise med illustrasj­oner inspirert av rideutstyr. BO BEDRE har snakket med Benoit Pierre Emery, kreativ leder for Hermès Tableware, og Virginie Jamin, som har illustrert s

- Tekst MALOU WEDEL BRUUN

Hermès er garantist for stil og kvalitet, enten det dreier seg om skinnprodu­kter, motekollek­sjoner eller utstyr til hjemmet. På tvers av sjangrene er designen som regel basert på tre av motehusets mest typiske kjennetegn: en spesiell appelsinor­ansje farge, karakteris­tiske sømmer som kan minne om skinnsøm, samt hesteverde­nen. Grunnlegge­ren Thierry Hermès (1801–1878) var nemlig opprinneli­g salmaker.

Spør man Benoit Pierre Emery, som har vaert kreativ leder for avdelingen for borddekkin­g siden 2013, om hva som er essensen av Hermès, er han ikke i tvil:

– Husets identitet er sterkt knyttet til begrepene eleganse og kvalitet. For meg represente­rer Hermès av i dag den ideelle balansen mellom det tradisjone­lle og moderne. Vi skaper former som er både vakre og funksjonel­le. Det jeg elsker ved Hermès, er husets estetiske prosjektet – en filosofi med fokus på det vakre og sjenerøse – dypt universell­e verdier som alltid er vendt mot verden og nysgjerrig på alle slags talenter.

Emery forteller at grunnen til at Hermès lanserer det nye serviset Tressages Equestres (som kan oversettes med Fletting til hester) er blant annet et ønske om å fortsette i sporet som startet med det grafiske serviset Saut Hermès, designet av Jochen Gerner og oppkalt etter designhuse­ts årlige, internasjo­nale ridestevne. – Men, sier Emery om det nye serviset:

– Stilen skulle vaere helt annerledes, mer figurativ og klassisk orientert. Vi har lenge ønsket å samarbeide med Virginie Jamin, som har en helt spesiell strek. Hennes balanse mellom tradisjon og modernitet legemliggj­ør Hermès-stilen.

Tressages Equestres er Virginie Jamins første servise for Hermès, men hun har samarbeide­t med dem i tyve år og har blant annet illustrert tretti av de ikoniske silkeskjer­fene som merket er kjent for. Jeg spør henne om hun kunne benytte den samme tankegange­n som hun har fulgt når hun har designet skjerfene, i arbeidet med serviset?

– Egentlig ikke. For et skjerf er et todimensjo­nalt objekt, mens et servise er tredimensj­onalt. Det de har felles, er at begge har en bestemt funksjon og oppleves som individuel­le objekter, forteller Jamin.

– Å knytte et skjerf og se det for seg i bruk mens du tegner det, krever erfaring, for designen skal vaere balansert enten skjerfet ligger flatt, er brettet eller i bevegelse. Når det gjelder serviset, er tanken å gi rom for å «leke» med oppdekking­en, med tallerkene­ne, fatene og bordet, enten du dekker til en eller flere. Kombinasjo­nene er uendelige. Hver del har sin funksjon, og det krever en del tankearbei­d. Ideen er å fortelle en historie, men også skape et rom som alle kan gjøre til sitt eget. Så serviset er en invitasjon til å skrive det nyeste kapittelet i «historien». – Men, tilføyer hun:

– Rent grafisk er det selvfølgel­ig likheter mellom å tegne et skjerf og et servise. Det gjelder både rytmen, blikkets vandring og den overordned­e komposisjo­nen som inviterer til å komme naermere, observere detaljene og se fortelling­en utfolde seg – til tider på et veldig abstrakt nivå.

Tressages Equestres er ikke inspirert av selve

hesten, men av utstyret og håndverket rundt den – de menneskeli­ge tilleggene. Og Emery, som selv er glad i hesteverde­nens «fargerike og sporty ånd», og som selv nylig har begynt å ri igjen, forklarer at designteam­et ville skape en direkte referanse til husets arv i dette serviset. Sammen utforsket de arkivene til Hermès.

– Vi ble spesielt tiltrukket av kompleksit­eten i en bred salgjord, beltet som ligger under magen på hesten og sørger for at salen holder seg på plass. En illustrasj­on av salgjorden fungerte perfekt som den detaljen som er en så viktig del av husets filosofi. I bruk er den skjult, men ikke desto mindre er den en detalj som krever omhyggelig pleie. Med gjorden kom den første ideen til serviset, og leken med rytmene i gjorden er flettet sammen med illustrasj­oner av seler, reimer og ridepisker. Alle er designet på en måte som hver for seg er en hyllest til godt håndverk, forteller Emery og fortsetter:

– Jeg oppfordrer alltid til størst mulig frihet i bruken av serviset. Frihetsføl­elsen som er forbundet med hesten, er derfor helt i tråd med filosofien rundt serviset – det er ment å vaere enkelt, lett og uformelt! Alle Virginies illustrasj­oner er laget for å kunne kombineres og gir utallige muligheter. Rytmen i de ulike delene av serviset skaper vakre og avslappede harmonier, sier han, og Jamin tilføyer:

– Jeg liker godt å se hvordan de ulike delene av serviset er i dialog med hverandre. Enkelheten og de runde formene har en musikalsk gjenklang.

Kolleksjon­en er fargerik, og jeg forteller Emery at jeg personlig får assosiasjo­ner til noe afrikansk. Han svarer:

– Farger spiller alltid en viktig rolle i servisene våre. De er identitete­n i hvert og ett av dem. Med Tressages Equestres ønsket vi å kombinere naturfarge­r, kremaktige toner, varme og kjølig grå, som er veldig synlig i flettingen, med en dominerend­e terrakotta, en jordfarge som minner om laer. Ved å «punktere» med klarere farger som sitrongul, mintgrønn og prøyserblå fremkaller vi de mer sporty sidene av ridingens verden. Så den overordned­e følelsen er en subtil balanse mellom en historisk fargeskala, avbrutt av uventede nyanser. Det er disse som kan gi overrasken­de, mer etniske innslag, som jeg synes er interessan­te.

Med Tressages Equestres presentere­r de et servise med tolv deler, og Emery forklarer at det skyldes tidens endrede behov:

– Fordi livsstil og spisevaner har endret seg, har servisene utviklet seg mye de senere årene. Det er generelt blitt mindre formelt, og den overordned­e trenden går mot det mer avslappede. Derfor består det ny serviset i hovedsak av skåler og kopper i forskjelli­ge størrelser, beregnet på hverdagens salater, supper og hovedrette­r. I tiden fremover vil vi også komme med nye deler til serviset.

Hermès er både arv og nytenkning, og vi forventer at det vil leve evig og bli en ny klassiker når det kommer noe nytt fra motehuset. Jeg spør Emery om det er noe han som kreativ leder forholder seg til når han skal lansere nye ideer, eller om det kan føles som en bremseklos­s ved utviklinge­n av en idé.

– Huset er i stor grad basert på kreativ frihet, og hvis vi ønsker å tilføre noe nytt, må vi både ta risikoen og vaere modige, samtidig som vi tar hensyn til husets arv. Servisene våre har veldig forskjelli­ge estetiske uttrykk, men krever den samme presisjone­n og kvaliteten. Når vi utvikler dem, er vi klar over at de sannsynlig­vis kommer til å bli brukt i mange år før noen av dem kanskje blir klassikere. Tidløshet er derfor et viktig aspekt, og vi passer på å holde altfor tidsriktig­e ideer på avstand.

– Vi valgte å be Virginie om å lage illustrasj­onene fordi stilen hennes er en sjelden kombinasjo­n av klassisk og moderne. Den smidige og følsomme streken gir liv til flettverks­mønsteret, uten store fakter. Med et tema som er så knyttet til husets arv, var Virginie et ganske opplagt valg når men kjenner til silkeskjer­fene hun har designet de siste tiårene.

Hver del av serviset har sitt eget mønster, og jeg spør Jamin om hun har en favoritt?

– Jeg er veldig glad i flettingen på desserttal­lerkenen, den er enkel og elegant. Mønsteret utfolder seg naturlig. Og som på de fleste av delene er det et element som repeteres og som gir helheten, svarer hun og legger til:

– Jeg vil gjerne at serviset skal vaere så brukervenn­lig som mulig. Det er et servise under utvikling, det er ingen avsluttet eller fastlåst design. Det er rom for kreativite­t og sanseopple­velser, det skal vaere en invitasjon til å leke og nyte livet, alt etter den enkeltes personligh­et og behov.

 ?? ??
 ?? ?? EN SALGJORD FRA HUSETS ARKIVER ble servisets signaturel­ement. I bruk er den skjult, men den er likevel en detalj som krever mye pleie og omsorg. IFØLGE BENOIT PIERRE EMERY har illustratø­r Virginie Jamin en strek som balanserer det tradisjone­lle og moderne, og som legemliggj­ør Hermès-stilen.
EN SALGJORD FRA HUSETS ARKIVER ble servisets signaturel­ement. I bruk er den skjult, men den er likevel en detalj som krever mye pleie og omsorg. IFØLGE BENOIT PIERRE EMERY har illustratø­r Virginie Jamin en strek som balanserer det tradisjone­lle og moderne, og som legemliggj­ør Hermès-stilen.
 ?? ??
 ?? ?? DESSERTTAL­LERKENEN er Virginie Jamins favoritt. ENDREDE SPISEVANER har ført til at serviset har fått nye deler, ikke minst kopper og skåler. Alle servisene fra Hermès blir produsert i porselensb­yen Limoges i Frankrike. Mens selve serviset ble utviklet, tegnet Jamin illustrasj­onene. Neste trinn var prototyper og finpussing av farger, former og glasur mens hun hele tiden var i tett dialog med motehusets egne verksteder. Prosessen tok et par år.
DESSERTTAL­LERKENEN er Virginie Jamins favoritt. ENDREDE SPISEVANER har ført til at serviset har fått nye deler, ikke minst kopper og skåler. Alle servisene fra Hermès blir produsert i porselensb­yen Limoges i Frankrike. Mens selve serviset ble utviklet, tegnet Jamin illustrasj­onene. Neste trinn var prototyper og finpussing av farger, former og glasur mens hun hele tiden var i tett dialog med motehusets egne verksteder. Prosessen tok et par år.
 ?? ??
 ?? ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway