JA, VI ELSKER OPPUSSING
Anne Sofie og Andreas elsker faktisk å pusse opp, og gikk løs på den nyervervede, nedslitte leiligheten med stor entusiasme. Seks måneder senere – og bare to uker før sønnen August ble født – kunne de flytte inn i sitt lekre, fargerike hjem.
Der andre kaster inn håndkleet fordi renoveringen vil bli altfor krevende, gyver Anne Sofie og Andreas Horwitz løs med stor entusiasme og massevis av ideer. Etterhvert har de blitt de reneste proffer i oppussing.
Vi har alle hørt historier om par som i løpet av oppussingseller byggeprosesser omtrent ender på skilsmissens rand. Vanskelige valg, stadige forsinkelser og små og store budsjettoverskridelser kan taere hardt på selv de sterkeste forhold. Men for Anne Sofie Klit og Andreas Horwitz er det naermest motsatt. De storkoser seg når de kan kaste seg ut i store prosjekter sammen, og da snakker vi ikke bare om å svinge en malepensel eller sette opp noen tapetlengder, men om nedrivningsog murerarbeid, kjøkkenmontering og egenprodusert brystningspanel. De liker det faktisk så godt at de har kastet seg uti det flere ganger.
– Vi er begge kreative og liker å jobbe med hendene. Og når vi designer og gjør mye av jobben selv, får vi akkurat det uttrykket og den kvaliteten vi er ute etter. Vi koser oss veldig mens vi holder på, og har aldri møtt veggen underveis i et slikt prosjekt, forteller Anne Sofie.
Hun beskriver den seks måneder lange renoveringen av deres nåvaerende leilighet som en relativt rolig og overkommelig prosess, til tross for at både kjøkken, bad, gulv, vegger og tak har stått i kø for å få nytt liv.
– Vi prøvde å unngå stress, og var også flinke til å prioritere andre ting underveis. I tillegg hadde vi lagt en helt klar plan som ga oss god oversikt over alle trinnene i prosessen, forteller hun.
EN DUPP PÅ MALERRULLEN
Den detaljerte planen gjorde at paret ikke møtte på store utfordringer underveis. De slapp å vente på forsinkede håndverkere, og fordi de var så involvert i arbeidet ble resultatet akkurat slik de ville ha det. Det eneste Anne Sofie ser tilbake på som en slitsom fase, er nedrivningen av badet, saerlig da murstein og puss skulle slepes ned fra femte etasje.
– Akkurat den jobben tror jeg ikke at jeg kaster meg uti en gang til, sier hun.
En annen – men mye hyggeligere – utfordring var at Anne Sofie var gravid da renoveringen startet. Hun var ikke langt på vei, og i den fasen hvor man er trøtt mer eller mindre konstant, derfor ble det små, improviserte hvilepauser midt i byggekaoset.
– Jeg husker godt at jeg krøp opp i en dyp vinduskarm, brukte en malerrull som hodepute og sloknet i løpet av sekunder, forteller hun.
Men trettheten ga seg etterhvert, paret nådde målet og kunne flytte inn i leiligheten to uker før sønnen August kom til verden. Litt over et år senere nyter de nå tilvaerelsen i den romslige, lyse leiligheten, som helt bevisst er innredet med tanke på å kunne ha mange gjester, for er det noe de er glad i – rent bortsett fra å pusse opp – så er det å fylle leiligheten med gode venner.
– Derfor har vi både prioritert en romslig spisestue og et kjøkken hvor gjestene kan sitte mens vi forbereder maten. Det var mye viktigere enn store soverom, forteller Anne Sofie. På spørsmål om de er klare for mer oppussing i fremtiden, er svaret et klart ja.
– Etter å ha blitt foreldre har vi så smått begynt å leke med tanken på å skaffe oss et hus eller kanskje en leilighet på bakkeplan, sier Anne Sofie, som holder et våkent øye med aktuelle renoveringsprosjekter som de kan kaste seg over.