Lea & Pauline
Pauline Krokeide (23) og Lea Meyer (20) synes et vennskap kan vaere like sterkt som et kjaerlighetsforhold, men på en annen måte. Her er deres historie.
«Følg etter meg,» sa Pauline da hun ledet gruppen som var på omvisning på Edvard Munch videregående skole. Pauline var rutinert tredjeklassing på skolen, og Lea var med en venninne som ville begynne der. Selv ville Lea begynne på Steiner´n. Men hun bet seg merke i Pauline.
Lea: Jeg tror at jeg allerede hadde sett henne på Instagram, og at jeg syntes hun hadde en veldig kul profil. En litt annerledes én. Jeg likte stilen hennes, og så var hun jo veldig vakker.
Pauline: Det føles så lenge siden. Virkelig lenge, faktisk.
Lea: Det har skjedd så mye på de få årene.
Visst har det skjedd mye. De to ble venninner. Og har blitt it-jenter for en ny tid. Kunstneriske typer, som heller kler seg i vintage enn i den siste hypen. De fremstår som imøtekommende, undrende og ydmyke, ikke noen «attitudeproblemer» eller spisse albuer der i gården.
Lea: Jeg husker ikke helt ... Når var det vi fant tonen som venner, liksom?
De begir seg ut på en fire år lang rekapitulering av vennskapet. De ferdes lenge i samme kretser. Hadde flere vennegjenger som overlappet hverandre. Lea mimrer om årene hun bodde i Son, da hun virkelig ikke fant sin plass og alle holdt på med fotball.
Lea: Jeg hater fotball, altså, det må jeg bare si. Takk gud for sosiale medier. Det var veldig deilig for meg at Instagram var en greie. Jeg ble kjent med blant andre Elise By Olsen gjennom sosiale medier da vi var 12–13 år gamle. Vi ble fort gode venner, og startet etter hvert magasinet Recens Paper sammen. Da reiste jeg veldig ofte inn til Oslo, og vennekretsen min der vokste mer og mer. Jeg fikk gode venner uavhengig av alder, det var de felles interessene som var avgjørende. Det er noe jeg er veldig takknemlig for. Jeg bladde gjennom bildene mine på Instagram, og prøvde å finne det første av oss to sammen. Her er det første bildet jeg la ut av deg, Pauline. Det var i 2017.
Pauline: Men da hadde vi vaert venner en stund.
Lea: Jeg skulle hatt en dagbok.
Pauline (teatralsk): «I dag ble jeg venner med Pauline ...» Jeg tror egentlig aldri at det skjer sånn. Man kommer bare naermere og naermere, og så blir man redd for å sette ting i bås eller stadfeste ting.
Lea: Ja, for når man først nevner det, så blir det unaturlig, og så blir man redd for at det blir for intenst for raskt.
Pauline: Jeg føler at det bare skjedde naturlig med oss.
I dag er vennskapet sterkt, men fortsatt avslappet. De to er skjønt enige om at man kan bli like glad i en venninne som i en kjaereste.
Lea: Det er like sterkt, men på en annen måte.
Pauline: Når det blir slutt med en venn, er det mye mer sårende. Jeg føler meg atskillig mer knyttet til vennene mine enn en kjaereste.
Lea: Det er mye viktigere for mennesker å ha venner enn en kjaereste, for uten venner hadde man vaert helt alene.
Pauline: Kjaerester kommer og går ...
Lea: Mens venner består.
Men ikke alle vennskap består, heller. Ikke hvis man er en backstabber, kanskje?
Lea: Vi har opplevd å bli backstabba, begge to, at vennen din sier kjipe ting bak ryggen din til andre. Men det er vanskelig å si at man aldri vil tilgi en sånn ting, for vi kan så klart alle gjøre feil.
Pauline: Jeg har tilgitt venner for ting jeg hadde tenkt på forhånd at jeg aldri ville tilgitt dem for. Det handler om hva slags person du skal vaere, for din egen del og ditt eget velvaere. Det å tilgi, det gjør deg til et større menneske. Sånne ting som å prøve seg på hverandres ekser, det er litt sårt, tenker jeg. Hvis det akkurat har blitt slutt og så kaster venninna di seg frempå, det hadde jeg syntes var veldig kjipt.
Lea: Eller når man betror seg til noen, og de forteller det videre. Det er ikke noe hyggelig.
Som venninner kan man oppleve å bli stadig mer like stilmessig. Det har ikke vaert noe problem for Lea og Pauline.
Lea: Siden vi kjøper mest brukt og vintage, ender vi ikke opp med det samme.
Pauline: Men det er litt skummelt å gå i bruktbutikker med en som har helt lik smak, for da liker kanskje begge to den ene tingen. Hvis Lea hadde sagt hun syntes noe var veldig fint, ville jeg spurt henne før jeg hadde kjøpt det til meg selv.
Lea: Det er ikke noe stort problem. Og vi låner av hverandre.
Pauline: Ja, så har vi jo litt forskjellig stil også. I et liv i semi-offentligheten i sosiale medier kan man lett bli sjalu på andres veldig tydelige suksess.
Lea: Jeg er en veldig lite sjalu person, og jeg holder meg langt unna drama. Det er mer sånn at jeg beundrer Pauline og blir glad på hennes vegne når hun får til ting.
Pauline: Med en gang man er sjalu i et vennskap og ikke unner venninnen sin det hun har fått til, da råtner man jo selv. Skulle jeg vaert sjalu fordi Lea spiller i en film? Jeg kan jo ikke vaere det. Vi fokuserer uansett på forskjellige ting. Selv om vi er modeller her og der, så er det det å vaere kreativ og lage ting som er min greie.
Lea: Kreativiteten er Pauline sin greie, jeg kunne aldri gjort det. Å hakke og pirke på hverandre, det funker ikke i et vennskap. Man må kunne få skryte av seg selv og vaere glad når man får til ting selv, og inkludere hverandre.
Livet er ikke alltid en dans på Instagram-likes. Det er det man har venner for.
Lea: Vi har begge hatt kjipe perioder og hatt det vanskelig.
Pauline: Vi er der for hverandre når vi har problemer. Da passer vi veldig på hverandre. Da gjør vi hyggelige ting sammen og backer hverandre. Vi vet at vi alltid kan snakke med hverandre.
Lea: Vi trenger ikke legge lokk på ting, vi bare sier det som det er. Pauline: Lea er veldig omsorgsfull og tar vare på alle rundt seg. Uansett hvor hun er, så er det viktig for henne at alle er med, og at ingen holdes utenfor. Hun er alltid snill.
Lea: Jeg synes Pauline er veldig morsom, vi har det alltid veldig gøy sammen. Men det jeg setter sånn pris på, er at vi kan snakke om hva som helst. Hun er en veldig god lytter og kommer med gode råd. Hun vil ditt beste og er en veldig støttende person. Hun bryr seg. Det synes jeg er veldig fine egenskaper.
Det er vanskelig å se for seg fremtiden. Men de skal lage plass til hverandre i den, uansett hvordan den blir.
Pauline: Jeg ser ingen grunn til at vi to skal vokse fra hverandre.
Lea: Det er ingenting som truer vennskapet vårt. Jeg tror vi kommer til å vaere venner veldig lenge.
Pauline: Vi har kommet oss gjennom vanskelige situasjoner. Jeg merker alltid at når jeg har vaert sammen med Lea, så blir det en fin dag.
Lea: Hvis du føler at du må begrense deg og ikke kan vaere deg selv med noen venner, så er det ikke et bra vennskap.
Pauline: Hvis du må dempe deg og ikke kan vaere deg selv – da er du på feil sted.
Når man møter Pauline og Lea, er det som å snakke med to gamle sjeler, hvis man tenker seg at to gamle sjeler er to med varme hjerter og gode livsråd på lur. Lea: Jeg vil råde andre til å ta det med ro, og ikke overtenke ting! Det er viktig at man bare er venner, ikke er sladrete, og at man fokuserer på positivitet.
Pauline: Man må unne hverandre ting. Det handler om din vekst som menneske. Så får du heller innrømme det hvis du synes det er kjipt at vennen din får til noe du ikke får til selv.
Lea: Da blir vennskapet bedre, hvis man tør å innrømme svakheter.
Pauline: Ikke vaer stolt! Du må kunne vaere svak, og få lov til å vaere deg selv i alle møter med andre. Ingen andre er perfekte, heller. Alle har sin egen indre kamp. Husk at de som slenger dritt, ikke har det bra med seg selv. Og gjør yoga. Det er veldig lurt for hodet! Men helt seriøst, gjør yoga, da blir man et bedre menneske, og det er ikke tull engang.
«Vi har kommet oss gjennom vanskelige situasjoner. Jeg merker alltid at når jeg har vaert sammen med Lea, så blir det en fin dag.»