CATWALKEN LYSER GRØNT
Da den siste modellen hadde forlatt catwalken etter visningene av vår- og sommerkolleksjonene, var det klart at de internasjonale motehusene endelig har fått øynene opp for at de er en del av en bransje som har en stor negativ påvirkning på miljøet. Fra P
Motehusenes baerekraftsmål.
Vakre stier skapt av lange rekker med levende traer – til sammen hele 164 traer med tynne stammer og grønne kroner, hentet fra planteskoler i Frankrike, Tyskland og Italia.
Dette var catwalken sjefdesigner Maria Grazia Chiuri sendte sine modeller ut på, da Dior viste våren og sommerens kolleksjon under moteuken i Paris i september i fjor. Hele hesteveddeløpsbanen Paris-longchamp hadde blitt forvandlet til en eventyrlig skog. Traerne var merket med hvite lapper, slik at publikum etter showet kunne lese seg opp på treets opprinnelsesland og dets fremtidige og endelige destinasjon. I motsetning til tidligere visningers store blomsteroppsatser, som ikke lever videre når showet er ferdig, skulle alle traerne plantes på nye plasser i Paris etter visningen. Naturen har alltid vaert en stor inspirasjonskilde for det franske motehuset. Christian Dior var ikke bare mesteren av haute couture i sitt atelier, han var også kjent for sine duftende rosehager og struttende vinranker ved sommerhuset sitt i Sør-frankrike. Denne visningen var en hyllest til grunnleggerens søster Catherine, som var en ivrig gartner, men den var også en hyllest til noe mer enn merkets grønne og blomsterinspirerte estetikk.
– Blomster og planter har ikke bare et ornamentalt formål, de er vårt miljø. Vi har en forpliktelse til å passe på dem, i dag mer enn
noensinne, slo Maria Grazia Chiuri fast før visningen.
Dette var en oppfordring hun ikke var alene om. Louis Vuittons catwalk var under samme moteuke laget av gjenbrukt tre, mens Marni under moteuken i Milano viste klaer laget av gjenbrukte plastflasker. Det internasjonale luksuskonglomeratet Kering, som blant annet eier motehusene Gucci, Saint Laurent og Balenciaga, annonserte at de vil vaere fullstendig Co2-nøytrale fremover.
GLOBALT PRESS
At motehusene naermest synkront velger å bruke catwalken til å kommentere klimaforandringene denne sesongen, skyldes ikke at de tidligere har vaert så begravet i stoffprøver at de ikke har lagt merke til de stadig mer intense klimadebattene i mediene. Men i lang tid har de store motehusene gått under radaren, mens lavpriskjedene har fått mesteparten av kritikken hver gang motebransjens store klimaavtrykk har vaert et tema. Mens rimelige merker som H&M og Zara har en type priser og en type produksjon som oppfordrer til en bruk og kast-mentalitet, er det de faerreste som bytter ut Louis Vuitton-vesken sin hvert år. I takt med Kinas stadige økonomiske vekst har også forbruket av luksusvarer økt. Dette, sammen med Greta Thunbergs aktivisme og Trumps tilbaketrekning fra Parisavtalen, har ført til et større press på hele moteindustrien.
Kritikken treffer ikke lenger bare de merkene som vil at vi hele tiden skal kjøpe deres nye og prisvennlige klaer, men også de motehusene som i første instans forteller oss hva vi skal kle oss i, og hvordan disse klaerne skal se ut. For det er, som vi vet, de store motehusene som skaper trendene som raskt blir kopiert av billigkjedene.
– Og det er det presset vi ser resultatet av på catwalken, forteller Else Skjold, som har en doktorgrad i design og baerekraft og er lektor på Danmarks Designskole i København.
– Moteukene er jo flaggskip for hele bruk og kast-tanken, fordi det er under moteukene at de nye og store kolleksjonene presenteres. Alle merkene er veldig klar over at baerekraft ikke er noe som kommer til å forsvinne. Men mange tror fortsatt at det holder med slagord og isolerte tiltak, som delkolleksjoner eller utskiftning av enkelte materialer, som ikke for alvor forandrer tankegangen, sier hun.
LITT ER BEDRE ENN INGENTING
Ifølge Business of Fashion viser en rapport fra juli 2019 at såkalte millennials og Generasjon Z vil stå for hele fire femtedeler av
luksusindustriens vekst i årene som kommer. Samtidig sier tre firedeler av millennials at de vil endre shoppingvanene sine ut fra miljøhensyn. Motehusene har derfor mye å tape hvis de ikke følger med på den nye etterspørselen etter baerekraftig design. Og kloden vår har også mye å tape.
Ifølge Michael Stanley-jones fra FNS allianse for baerekraftig mote er tekstilindustrien årsaken til den nest største forurensningen av vann, og motebransjen er årsaken til 8 prosent av CO2utslippene på verdensbasis, en andel som stiger i alarmerende fart.
Samtidig har sosiale medier og smarttelefoner gjort det enklere å spre bransjens miljøsynder, noe som også legger press på motehusene. Da det ble sluppet en film i 2018 som viste hvordan Burberry brant opp luksusvarer til en verdi av millioner av kroner med vilje, for å unngå at varene skulle bli solgt med rabatt, krevde både forbrukere og aksjonaerer endring. Motehuset gikk derfor ut og lovet at de umiddelbart skulle slutte med denne praksisen.
Forbrukernes etterspørsel etter veganske produkter blir også imøtekommet. Bottega Veneta, som i mange år har vaert kjent nettopp for sine skinnprodukter av høy kvalitet, har med sin nye sjefdesigner Daniel Lee introdusert en kolleksjon av lommebøker og vesker laget av presset kork og fennikel i stedet for skinn.
Når de internasjonale motehusene eksperimenterer med materialer, hyller skogens mangfold eller deler ut bievennlige blomsterfrø til publikum, som under Emilie Helmstedts visning i Danmark sist sommer, skyldes det altså etterspørselen fra kundene. Små statements er også bra, men bør vaere en del av en større omlegging, mener Else Skjold.
– De som tror de kan skifte ut små elementer, men ikke endre den grunnleggende strategien, de får alvorlige problemer i årene som kommer, mens de som integrerer baerekraft dypt i alle måter å tenke på har en fordel, sier Skjold.
CATWALKEN ER ET TALERØR
Hvis alle de forskjellige nikkene til klimasaken som vi så under moteukene er et ledd i en grunnleggende strategiendring, så er ikke catwalken et dårlig sted å spre det budskapet. Diors 164 traer skapte en vakker ramme, men kunne også kritiseres for å bare vaere et markedsføringsstunt. Dior hadde i tillegg til traerne en visning som var helt fri for plast, og klaerne var laget av materialer som kan gjenvinnes. Få minutter etter at den første modellen gikk nedover den grønne catwalken, ble hashtags som #zerowaste spredd på Instagram og nådde ut til forbrukere verden over som egentlig trodde de bare skulle se på noen klaer, men som også ble minnet på at de må sortere avfallet sitt. Catwalken er utvilsomt et talerør, og for få år siden fortalte den oss at vi skulle vaere feminister.
– Alle moderne ideer om feminisme snakker om mennesker og naturen, og om å bringe disse to verdenene naermere hverandre igjen, uttalte Maria Grazia Chiuri etter visningen.
Da er det naturlig at vi, og motehusene, skal ta bedre vare på naturen.