BAK ENHVER MANNS DÅRLIGE BESLUTNING STÅR DET EN KVINNE
Adam spiste eplet på grunn av Eva. John Lennon forlot Beatles på grunn av Yoko. Bill Clinton ble lokket av Monica Lewinsky. Og nå har Meghan Markle overtalt prins Harry til kongelig retrett. Vår historie er full av eksempler på kvinner som blir gjort ansvarlige for handlingene til sine mannlige partnere. Denne logikken er så populaer at den har fått sitt eget navn: Yoko-effekten.
Megxit. Smak litt på ordet. Et ord som har florert konstant i all verdens nyhetsmedier siden Meghan Markle og prins Harry i januar meddelte at de trekker seg fra forpliktelsene som medlemmer av det britiske kongehuset. Ingen har kalt det Hagxit, men kun Megxit, noe som gjør Meghan til sentrum for parets ønske om økonomisk uavhengighet og mer privatliv. Ifølge samme logikk som at det en gang var Yoko Ono som hadde skylden for at Beatles ble oppløst, ikke John Lennon, er det igjen en kvinne som får skylden for tilbaketrekning fra det kongelige liv.
– Jeg er dessverre ikke det minste overrasket over at de fleste mener dette er Meghans valg. Det er en fortolkningsramme som vi alltid har liggende klar når det handler om kjønn, som går ut på at menn bare tar dårlige valg når de blir lokket av kvinner. Tolkningen skjer nesten helt uten at vi tenker over det, fordi historiene om onde forførende kvinner står i kø. Faktisk hviler hele vår kultur på den forståelsen, siden den går helt tilbake til syndefallet. Det er Eva som oppfordrer Adam til å ignorere Guds regler. Uten Eva hadde vi hatt en dydig Adam, sier Merete Ipsen, som er psykolog, debattant og pensjonert museumsleder ved Kvinnemuseet i Århus.
Engelske exiter
Megxit er på mange måter som et britisk deja-vù. I første runde hadde vi det mediene i dag sikkert ville kalt Wallxit. Det er nemlig ikke første gang en engelsk prins gifter seg med en fraskilt amerikansk kvinne. Og det er heller ikke første gang en kvinne, etter britenes mening, stjeler prinsen deres – og en kommende konge i Wallis Simpsons tilfelle. For mer enn åtti år siden forelsket hun og prins Harrys oldefars bror, den davaerende tronearvingen prins Edward, seg i hverandre. Akkurat som Harry var det før Meghan, så var også Edward før Wallis ekstremt populaer hos folket og hos pressen. På tross av både politisk og kongelig press om å droppe forholdet, nektet Edward. Han insisterte på å gifte seg med Wallis og valgte derfor å abdisere. I sin tale til nasjonen forklarte han at han ikke kunne forestille seg å baere ansvaret kronen påla ham, uten støtte fra kvinnen han elsket.
– Allikevel var britene ikke i tvil. Det var hun som fikk ham til å gjøre det. Ingen kunne tro at han frivillig hadde sagt fra seg makten og tronen for kjaerligheten. Det måtte ligge en nesten djevelsk forførelse bak. Hvorvidt Edward selv ønsket å abdisere har ingen vaert saerlig opptatt av, sier Merete Ipsen.
Og så er det den hendelsen vi kan kalle Yoxit i dag. Oppløsningen av det britiske nasjonalklenodiet Beatles. Nok en gang var det en oversjøisk kvinne som sto i sentrum for anklagene – kvinnen som har gitt navnet til selve effekten som ga ideen til denne artikkelen.
– Det var en anklage kun rettet mot Yoko Ono. Beatles var kjempestore. At John Lennon heller ville ligge til sengs med henne enn å leke med kompisene i øvingslokalet, var noe alle reagerte på, sier Merete Ipsen.
Hun mener at parets berømte «bed-ins»-demonstrasjoner har medvirket sterkt til at vi i dag omtaler den sterke og skadelige myten om at kvinner er ansvarlige for sine menns handlinger som Yoko-effekten.
– Alle husker de hotellbildene og fortellingen om Yoko som en slags heks, som kom inn fra høyre og lokket med hvite laken og mørkt hår.
Evas arv
Ifølge Merete Ipsen er det Yoko-effekten som har skylden for at de uten tvil mange grusomme fortellingene om menns behandling av kvinner ikke har fått like mye oppmerksomhet gjennom tiden, fordi det er mennene som har skrevet historien. Det er de som har hatt makten. Helt fra Kleopatras tid, hvor fortellingene handler om at hun var den utspekulerte i kulissene, som stod bak oppgjøret mellom Antonius og keiser Augustus. Henrik den 8. henrettet to av sine hustruer for ekteskapsbrudd, med den begrunnelse at de ikke levde opp til hans forventninger. Selv hadde han en masse elskerinner, men samtiden aksepterte at kvinnene var de ekte forraederne fordi de forstyrret kongens makt og samtidig ikke kunne føde annet enn jentebarn.
– Med syndefallet er representasjonen av den onde, selvstendige
kvinnen en grunnstein i den kristne kulturen, og det har hatt store konsekvenser. Ta for eksempel heksebrenningen i Christian den 4. tid. Han hadde store problemer med å kontrollere sin andre kone, Kirsten Munk, som ble beskrevet som en intelligent og selvstendig personlighet. Hun fødte ham tolv barn, men beskrives fortsatt som ond, siden hun forlot hoffet. I dag tenker man på Christian den 4. som en nasjonal helt, siden han stod bak mange av Danmarks mest berømte bygninger, men glemmer ofte at mannen med den sterke konen står bak flest heksebrenninger. De mange drapene på kvinner skyldtes at makthaveren syntes kvinner var upålitelige og umulige å kontrollere, sier Merete Ipsen.
Makt vs manipulasjon
Når fortellingene har handlet om hvordan menn gang på gang lar seg lokke av kvinner, som Bill Clinton av Monica Lewinsky, er det naerliggende å tenke at mennene fremstilles som det svake kjønn.
Men det mener Merete Ipsen ikke er tilfelle.
– Det er det som er så interessant. For med disse fortellingene er det kun kvinnens handling som står i fokus. Som utgangspunkt er mennene førsteperson i vår historie, og hvis kvinnene da blir det handlende subjektet, så krever det så mye av oppmerksomheten at mennenes historie slett ikke blir fortalt. Selv om kvinner blir forklaringen på hvorfor noe skjer, blir ikke mennene fremstilt som viljeløse. Det er simpelthen bare kvinnenes sterke manipulasjon som er årsaken, sier hun, og påpeker at det sjelden blir tolket på samme måte hvis en kvinne treffer lignende valg og frasier seg makt.
Da er det ofte lysten til å dedikere seg til barna eller hjemmet som er forklaringen, ikke en manns tiltrekningskraft.
– Det er derfor den såkalte Yoko-effekten viser hvordan vår kulturhistorie påvirker vår forståelse av kjønn. Menn er de mektige, kvinner er de manipulerende, og hvis en mann frasier seg makten er det fordi kvinnens manipulasjon er for sterk.