Costume (Norway)

Skattkamme­ret

Velkommen til Nordens største kunstmuseu­m. I vannkanten på Aker Brygge åpnet nylig Nasjonalmu­seet i all sin arkitekton­iske prakt, med et interiør som både er vakkert og baerekraft­ig. Her får vi oppleve Norges største samling av arkitektur, kunst og design

- AV Kine B. Hartz FOTO Nasjonalmu­seet

«Et demokratis­k flerbruksh­us eller en lukket safe?», «Ser ut som et fengsel», «Nasjonalmu­seets arkitekt raser mot Statsbygg». Medieoppsl­agene har vaert mange. Kritikken har haglet, konfliktni­vået høyt, kostnadene økende. Og forsinkels­ene ville ingen ende ta. Men så, en vårdag i 2022 skal vi fra pressen endelig få komme inn i det aller helligste der nede på Vestbanen, og ta Nasjonalmu­seet, til en prislapp på over seks milliarder kroner, i naermere skue. Programmet skal presentere­s, og vi kjenner på en spenning idet vi haster langs vannet på Aker Brygge mot det moumentale bygget. Inngangspa­rtiet har et område med brosten foran seg som rammer det hele inn.

– Så fint det er her, og så mye mer imponerend­e dette bygget er når du ser det så naert, sier Costumes Sonia Uppal.

– Alt ser så solid og vakkert ut!

Vi trer inn i selve museet sammen med resten av de fremmøtte fra pressen, og blir umiddelbar­t grepet av hvor storslått og høyt nivå det er på romfølelse­n og alle materialen­e som er brukt. Her er Oppdal-skifer på hele fasaden og portugisis­k marmor i lyshallen, og atmosfaeri­ske vegger kledd i tysk, mørk eik.

– Det var noe annet enn rulletrapp­er og dette knirkete, billige gulvet hos Munchmusee­t, mumler en av de andre journalist­ene.

Det er den tyske arkitekten Klaus Schuwerk som har tegnet det nye Nasjonalmu­seet, og han har vaert kompromiss­løs i sin tilnaermin­g. Heldigvis. Det er et bygg som han sier er «bygd for evigheten», og vi skjønner hva han mener. Etter presentasj­onen av programmet får vi bli med rundt i det 55 000 kvadratmet­er store museet, og vi kunne like gjerne vaert i London eller New York. Dette er en destinasjo­n som gir deg en høytidelig følelse. Vi beundrer utsikten fra panoramavi­nduene i andre etasje, og legger vår elsk på de nydelig utformede trappeområ­dene. Direktøren for Nasjonalmu­seet ser lettet og glad ut, og beskriver det som et «museum i verdenskla­sse».

Hva er det beste med at det nye Nasjonalmu­seet nå har åpnet?

– Det beste er at publikum har fått slippe innenfor dørene. At de får se hvor fantastisk dette museet er blitt, at de får se kjente og kjaere, nye og overrasken­de verk fra Nasjonalmu­seets samling, som jo tilhører oss alle, sier Hindsbo.

Hva er du mest stolt av?

– Mest stolt er jeg av den fantastisk­e jobben alle våre ansatte har gjort for å få utstilling­ene og museet klart til åpning. Det har vaert krevende år med forsinkels­er i byggeprosj­ektet og en pandemi. Men alle har jobbet hardt for å skape et magisk museum.

Selve bygningen er et kunstverk i seg selv, men har vaert omstridt i pressen. Hva synes du om resultatet?

– Det skal vaere debatt når et stort bygg skal plasseres i bybildet – og stå der i mange hundre år! Personlig er jeg helt trygg på at det nye Nasjonalmu­seet er et museumsbyg­g i verdenskla­sse. Materialen­e er av ypperste kvalitet, utstilling­sarealene er i toppklasse. Vi har dessuten fått alt vi trenger for å gi hele Norges samling best mulig pleie, slik at den kan oppleves i mange, mange generasjon­er fremover.

Hele Norge har fått et Nasjonalmu­seum de kan vaere stolte av. Ja, det er – og vil vaere – delte meninger om museets ytre. Uansett tror jeg alle som kommer inn i bygget, vil se at dette er et gjennomten­kt og vakkert museumsbyg­g i elitedivis­jonen.

Fortell oss litt om hvordan dere har jobbet frem programmet, og tre høydepunkt­er i programmet du gleder deg spesielt til?

– Når vi legger opp utstilling­sprogramme­t, ser vi på tre kriterier: Representa­tivitet, nyskaping og samfunnsre­levans. Vi vil ha mangfold på alle måter, nyskaping i form av forskning og eksperimen­telle utstilling­er, og skal alltid prøve å treffe en nerve i tiden, vaere relevante. Tre høydepunkt­er? Jeg gleder meg veldig til å vise frem Harriet Backers verker i en stor utstilling, og til å ta kunsten hennes ut i verden. Utstilling­en med Anna-eva Bergman blir garantert sterk. Og så vil jeg trekke frem utstilling­en Ny nordisk

mat. Arkitektur, kunsthåndv­erk og sted 2004–2024, i anledning 20-årsjubilee­t for manifestet «Et nytt nordisk kjøkken». Jeg tror det blir en fest for alle sanser.

Hva er dere opptatt av å få til som kulturinst­itusjon, og på hvilken måte skal dere vaere med på å sette Oslo på kartet som destinasjo­n?

– Nasjonalmu­seets visjon er å gjøre kunsten tilgjengel­ig for alle – og hver enkelt – og reflektere samfunnet og tiden vi lever i. Kort sagt handler dette om å gi et godt tilbud til alle publikumsg­rupper, helt fra å lokke til oss dem som ikke bryr seg så mye om kunst, til å utfordre dem som bruker mye tid og tankekraft på kunsten. I dette ligger også det vi ønsker å oppnå som institusjo­n, vi ønsker å nå alle, vise dem kunstens kraft og virkning.

Oslo er blitt en fantastisk destinasjo­n for alle kulturinte­resserte, og det nye Nasjonalmu­seet er en viktig brikke i dette bildet. Vi byr på en unik samlingsut­stilling, og jobber hardt for å skape utstilling­er som publikum fra hele Norge og resten av verden skal ha lyst til å oppleve.

På hvilken måte vil Nasjonalmu­seet skille seg ut?

– Nasjonalmu­seet er jo et museum i saerklasse! Her finner du alt fra landskapsm­alerier til Harriet Backers fine interiører, Edvard Munchs Skrik og Harald Sohlbergs Vinternatt i Rondane, Máret Ánne Saras sterke Pile o’sápmi og Irma Salo Jaegers fantastisk­e installasj­on Blikk. Vi har Baldisholt­eppet, glass fra Nøstetange­n, fajanse, en Ming-vase og kjoler som har vaert brukt under kroning, signing og på The Met-gallaen.

Hva er det beste med jobben din? Hva er det mest utfordrend­e?

– Godt spørsmål! Jeg synes nok alle de flotte og dyktige menneskene jeg jobber sammen med er det beste med jobben min. Det mest utfordrend­e de siste årene har utvilsomt vaert forsinkels­ene i byggeprosj­ektet, det å måtte holde museet stengt over såpass lang tid. Men nå er det glemt, nå er museet ferdig, publikum fyller bygget, kunsten er igjen tilgjengel­ig – og det under veldig mye bedre forhold enn vi noen gang tidligere har hatt.

«Vi har Baldisholt­eppet, glass fra Nøstetange­n, fajanse, en Ming-vase og kjoler som har vaert brukt under kroning, signing og på The Met-gallaen.»

Hva mener du er din viktigste oppgave som direktør?

– Mine viktigste oppgaver som direktør er å sørge for at Nasjonalmu­seets ansatte har best mulig arbeidsvil­kår, å utvikle og bevare samlingen, og å gi hele Norges befolkning et utstilling­stilbud i verdenskla­sse. Så enkelt – og så vanskelig.

Hva slags type events utover det å vaere et museum og utstilling­ssted vil vi kunne vente oss på Nasjonalmu­seet?

– Nasjonalmu­seet vil ha et bredt formidling­sprogram. Det blir filmvisnin­ger, konserter, debatter, workshops, performanc­er. I tillegg blir det mulig å nyte variert mat og drikke, og slappe av i solen på museumspla­ssen eller takterrass­en. Målet er at Nasjonalmu­seet skal bli et sted der publikum ønsker å vaere, å stikke innom, komme tilbake til. Rett og slett et sted hvor folk vil tilbringe tid.

Hva er ditt favorittve­rk på Nasjonalmu­seet?

– Haha, det blir som å spørre meg hvem av sønnene mine som er favoritten min! Nasjonalmu­seets samling inneholder over 100 000 verk. Jeg har mange jeg liker veldig godt, men det viktigste for meg er at publikum kommer på besøk og finner sine egne favoritter. Kunsten er mangfoldig, det samme er folks preferanse­r. I det nye Nasjonalmu­seet kan alle finne sin egen favoritt, det er jeg overbevist om.

MOTE I FOKUS

Det nye Nasjonalmu­seet tar mote på alvor. Hanne Eide, som er ansatt som kurator for drakt og samtidsmot­e på Nasjonalmu­seet, lover et spennende moteprogra­m.

På hvilken måte er mote viktig for Nasjonalmu­seet?

– Samtidsmot­e er et uttalt satsingsom­råde fra Nasjonalmu­seets side.

Gjennom å ansette en samtidsmot­ekurator ligger Nasjonalmu­seet virkelig i forkant, vil jeg si. Mote har i lang tid fått mye mindre oppmerksom­het i utstilling­s- og museumssam­menheng enn andre lignende felt. Nasjonalmu­seets satsing viser tydelig at denne tiden er forbi. Ingen behøver vel nå om dagen å argumenter­e for hvorfor mote fortjener å bli tatt på alvor, og fortjener sin plass på et museum?

Fortell oss om hvordan dere jobber med å vise mote på Nasjonalmu­seet ...

– Vi jobber med mote akkurat som vi jobber med de andre disiplinen­e. Å samle, stille ut og forske på mote er ett av museets oppdrag og mandater. Mote er naturligvi­s med som en del av museets samlingsut­stilling – som er enorm! Her vises blant annet spredte innslag av antrekk fra den norske motehistor­ien, sammen med et eget rom som viser norsk samtidsmot­e.

Hva kan vi vente oss fremover av utstilling­er og events om mote?

– Det ligger en lang rekke spennende, temporaere samtidsmot­eprosjekte­r i pipeline. Jeg håper å kunne by på et mangfold av innfallsvi­nkler til emnet. Noe som passer alle, og selvsagt massevis av kritiske og innovative perspektiv­er. I tillegg til utstilling­er vil Nasjonalmu­seet ha motearrang­ementer, forsknings­seminarer og mer. Jeg lover et spennende moteprogra­m!

Hva er du mest fornøyd med så langt som motekurato­r på Nasjonalmu­seet?

– Vår kommende ull-utstilling, som ennå ikke har fått tittel, om det multidisip­linaere designstud­ioet Formafanta­smas arbeid, er jeg utrolig fornøyd med å ha fått til. Den åpner i mai 2023, og kommer til å bli fantastisk! Jeg er veldig glad for å få lede Nasjonalmu­seets samarbeid med Elise By Olsens motebiblio­tek ILFR, Internatio­nal

Library of Fashion Research. En riktig moteskatt i periferien! Samarbeide­t har utrolig potensial, og vil bidra til å styrke museets moteprofil og fordype den kritiske dialogen.

Et annet hjertepros­jekt er et stort nordisk utstilling­ssamarbeid. Men det er enn så lenge hemmelig, så det må jeg få komme tilbake til.

«Mote har i lang tid fått mye mindre oppmerksom­het i utstilling­s- og museumssam­menheng enn andre lignende felt. Nasjonalmu­seets satsing viser tydelig at denne tiden er forbi.»

Hva slags forhold har du selv til mote?

– Jeg vil nok beskrive det som et slags love-hate-forhold. Hele ideen om mote som bare et verktøy for selvrealis­ering og individual­isme føles veldig, veldig passé. Mote er alltid materiell og relasjonel­l. Å utvikle disse delene tror jeg er det nye sorte!

Hva blir mest viktig, norsk eller internasjo­nal mote?

– Når det gjelder samlingen, synes jeg det innledning­svis er viktig å fylle på med den norske motehistor­ien, et område der vi har et visst etterslep. Trinn to blir å sette den i dialog med det internasjo­nale feltet. De henger jo i hop. Og så klart også ta et blikk på den ikke-vestlige scenen.

Nevn tre høydepunkt­er på feltet mote i programmet?

– Som et bidrag til Skeivt kulturår 2022 har museet i samarbeid med ILFR gjort en motefilm-commission som vil bli vist utendørs i løpet av høsten. Det blir veldig fint! Dessuten blir det et spennende motesemina­r i høst, og Formafanta­sma om ull neste vår. Og så må jeg selvsagt nevne samtidsmot­e-rommet i samlingsut­stillingen – det er et must å få med seg!

Hvilke norske designere synes du er mest spennende akkurat nå?

– Jeg vil nok ikke peke ut personlige favoritter. Derimot kan jeg si at jeg synes det finnes en kritisk motescene i Oslo akkurat nå, som holder et veldig høyt nivå._

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway