Skattkammeret

Velkommen til Nordens største kunstmuseum. I vannkanten på Aker Brygge åpnet nylig Nasjonalmuseet i all sin arkitektoniske prakt, med et interiør som både er vakkert og baerekraftig. Her får vi oppleve Norges største samling av arkitektur, kunst og design

«Et demokratisk flerbrukshus eller en lukket safe?», «Ser ut som et fengsel», «Nasjonalmuseets arkitekt raser mot Statsbygg». Medieoppslagene har vaert mange. Kritikken har haglet, konfliktnivået høyt, kostnadene økende. Og forsinkelsene ville ingen ende ta. Men så, en vårdag i 2022 skal vi fra pressen endelig få komme inn i det aller helligste der nede på Vestbanen, og ta Nasjonalmuseet, til en prislapp på over seks milliarder kroner, i naermere skue. Programmet skal presenteres, og vi kjenner på en spenning idet vi haster langs vannet på Aker Brygge mot det moumentale bygget. Inngangspartiet har et område med brosten foran seg som rammer det hele inn.

– Så fint det er her, og så mye mer imponerende dette bygget er når du ser det så naert, sier Costumes Sonia Uppal.

– Alt ser så solid og vakkert ut!

Vi trer inn i selve museet sammen med resten av de fremmøtte fra pressen, og blir umiddelbart grepet av hvor storslått og høyt nivå det er på romfølelsen og alle materialene som er brukt. Her er Oppdal-skifer på hele fasaden og portugisisk marmor i lyshallen, og atmosfaeriske vegger kledd i tysk, mørk eik.

– Det var noe annet enn rulletrapper og dette knirkete, billige gulvet hos Munchmuseet, mumler en av de andre journalistene.

Det er den tyske arkitekten Klaus Schuwerk som har tegnet det nye Nasjonalmuseet, og han har vaert kompromissløs i sin tilnaerming. Heldigvis. Det er et bygg som han sier er «bygd for evigheten», og vi skjønner hva han mener. Etter presentasjonen av programmet får vi bli med rundt i det 55 000 kvadratmeter store museet, og vi kunne like gjerne vaert i London eller New York. Dette er en destinasjon som gir deg en høytidelig følelse. Vi beundrer utsikten fra panoramavinduene i andre etasje, og legger vår elsk på de nydelig utformede trappeområdene. Direktøren for Nasjonalmuseet ser lettet og glad ut, og beskriver det som et «museum i verdensklasse».

Hva er det beste med at det nye Nasjonalmuseet nå har åpnet?

– Det beste er at publikum har fått slippe innenfor dørene. At de får se hvor fantastisk dette museet er blitt, at de får se kjente og kjaere, nye og overraskende verk fra Nasjonalmuseets samling, som jo tilhører oss alle, sier Hindsbo.

Hva er du mest stolt av?

– Mest stolt er jeg av den fantastiske jobben alle våre ansatte har gjort for å få utstillingene og museet klart til åpning. Det har vaert krevende år med forsinkelser i byggeprosjektet og en pandemi. Men alle har jobbet hardt for å skape et magisk museum.

Selve bygningen er et kunstverk i seg selv, men har vaert omstridt i pressen. Hva synes du om resultatet?

– Det skal vaere debatt når et stort bygg skal plasseres i bybildet – og stå der i mange hundre år! Personlig er jeg helt trygg på at det nye Nasjonalmuseet er et museumsbygg i verdensklasse. Materialene er av ypperste kvalitet, utstillingsarealene er i toppklasse. Vi har dessuten fått alt vi trenger for å gi hele Norges samling best mulig pleie, slik at den kan oppleves i mange, mange generasjoner fremover.

Hele Norge har fått et Nasjonalmuseum de kan vaere stolte av. Ja, det er – og vil vaere – delte meninger om museets ytre. Uansett tror jeg alle som kommer inn i bygget, vil se at dette er et gjennomtenkt og vakkert museumsbygg i elitedivisjonen.

Fortell oss litt om hvordan dere har jobbet frem programmet, og tre høydepunkter i programmet du gleder deg spesielt til?

– Når vi legger opp utstillingsprogrammet, ser vi på tre kriterier: Representativitet, nyskaping og samfunnsrelevans. Vi vil ha mangfold på alle måter, nyskaping i form av forskning og eksperimentelle utstillinger, og skal alltid prøve å treffe en nerve i tiden, vaere relevante. Tre høydepunkter? Jeg gleder meg veldig til å vise frem Harriet Backers verker i en stor utstilling, og til å ta kunsten hennes ut i verden. Utstillingen med Anna-eva Bergman blir garantert sterk. Og så vil jeg trekke frem utstillingen Ny nordisk

mat. Arkitektur, kunsthåndverk og sted 2004–2024, i anledning 20-årsjubileet for manifestet «Et nytt nordisk kjøkken». Jeg tror det blir en fest for alle sanser.

Hva er dere opptatt av å få til som kulturinstitusjon, og på hvilken måte skal dere vaere med på å sette Oslo på kartet som destinasjon?

– Nasjonalmuseets visjon er å gjøre kunsten tilgjengelig for alle – og hver enkelt – og reflektere samfunnet og tiden vi lever i. Kort sagt handler dette om å gi et godt tilbud til alle publikumsgrupper, helt fra å lokke til oss dem som ikke bryr seg så mye om kunst, til å utfordre dem som bruker mye tid og tankekraft på kunsten. I dette ligger også det vi ønsker å oppnå som institusjon, vi ønsker å nå alle, vise dem kunstens kraft og virkning.

Oslo er blitt en fantastisk destinasjon for alle kulturinteresserte, og det nye Nasjonalmuseet er en viktig brikke i dette bildet. Vi byr på en unik samlingsutstilling, og jobber hardt for å skape utstillinger som publikum fra hele Norge og resten av verden skal ha lyst til å oppleve.

På hvilken måte vil Nasjonalmuseet skille seg ut?

– Nasjonalmuseet er jo et museum i saerklasse! Her finner du alt fra landskapsmalerier til Harriet Backers fine interiører, Edvard Munchs Skrik og Harald Sohlbergs Vinternatt i Rondane, Máret Ánne Saras sterke Pile o’sápmi og Irma Salo Jaegers fantastiske installasjon Blikk. Vi har Baldisholteppet, glass fra Nøstetangen, fajanse, en Ming-vase og kjoler som har vaert brukt under kroning, signing og på The Met-gallaen.

Hva er det beste med jobben din? Hva er det mest utfordrende?

– Godt spørsmål! Jeg synes nok alle de flotte og dyktige menneskene jeg jobber sammen med er det beste med jobben min. Det mest utfordrende de siste årene har utvilsomt vaert forsinkelsene i byggeprosjektet, det å måtte holde museet stengt over såpass lang tid. Men nå er det glemt, nå er museet ferdig, publikum fyller bygget, kunsten er igjen tilgjengelig – og det under veldig mye bedre forhold enn vi noen gang tidligere har hatt.

«Vi har Baldisholteppet, glass fra Nøstetangen, fajanse, en Ming-vase og kjoler som har vaert brukt under kroning, signing og på The Met-gallaen.»

Hva mener du er din viktigste oppgave som direktør?

– Mine viktigste oppgaver som direktør er å sørge for at Nasjonalmuseets ansatte har best mulig arbeidsvilkår, å utvikle og bevare samlingen, og å gi hele Norges befolkning et utstillingstilbud i verdensklasse. Så enkelt – og så vanskelig.

Hva slags type events utover det å vaere et museum og utstillingssted vil vi kunne vente oss på Nasjonalmuseet?

– Nasjonalmuseet vil ha et bredt formidlingsprogram. Det blir filmvisninger, konserter, debatter, workshops, performancer. I tillegg blir det mulig å nyte variert mat og drikke, og slappe av i solen på museumsplassen eller takterrassen. Målet er at Nasjonalmuseet skal bli et sted der publikum ønsker å vaere, å stikke innom, komme tilbake til. Rett og slett et sted hvor folk vil tilbringe tid.

Hva er ditt favorittverk på Nasjonalmuseet?

– Haha, det blir som å spørre meg hvem av sønnene mine som er favoritten min! Nasjonalmuseets samling inneholder over 100 000 verk. Jeg har mange jeg liker veldig godt, men det viktigste for meg er at publikum kommer på besøk og finner sine egne favoritter. Kunsten er mangfoldig, det samme er folks preferanser. I det nye Nasjonalmuseet kan alle finne sin egen favoritt, det er jeg overbevist om.

MOTE I FOKUS

Det nye Nasjonalmuseet tar mote på alvor. Hanne Eide, som er ansatt som kurator for drakt og samtidsmote på Nasjonalmuseet, lover et spennende moteprogram.

På hvilken måte er mote viktig for Nasjonalmuseet?

– Samtidsmote er et uttalt satsingsområde fra Nasjonalmuseets side.

Gjennom å ansette en samtidsmotekurator ligger Nasjonalmuseet virkelig i forkant, vil jeg si. Mote har i lang tid fått mye mindre oppmerksomhet i utstillings- og museumssammenheng enn andre lignende felt. Nasjonalmuseets satsing viser tydelig at denne tiden er forbi. Ingen behøver vel nå om dagen å argumentere for hvorfor mote fortjener å bli tatt på alvor, og fortjener sin plass på et museum?

Fortell oss om hvordan dere jobber med å vise mote på Nasjonalmuseet ...

– Vi jobber med mote akkurat som vi jobber med de andre disiplinene. Å samle, stille ut og forske på mote er ett av museets oppdrag og mandater. Mote er naturligvis med som en del av museets samlingsutstilling – som er enorm! Her vises blant annet spredte innslag av antrekk fra den norske motehistorien, sammen med et eget rom som viser norsk samtidsmote.

Hva kan vi vente oss fremover av utstillinger og events om mote?

– Det ligger en lang rekke spennende, temporaere samtidsmoteprosjekter i pipeline. Jeg håper å kunne by på et mangfold av innfallsvinkler til emnet. Noe som passer alle, og selvsagt massevis av kritiske og innovative perspektiver. I tillegg til utstillinger vil Nasjonalmuseet ha motearrangementer, forskningsseminarer og mer. Jeg lover et spennende moteprogram!

Hva er du mest fornøyd med så langt som motekurator på Nasjonalmuseet?

– Vår kommende ull-utstilling, som ennå ikke har fått tittel, om det multidisiplinaere designstudioet Formafantasmas arbeid, er jeg utrolig fornøyd med å ha fått til. Den åpner i mai 2023, og kommer til å bli fantastisk! Jeg er veldig glad for å få lede Nasjonalmuseets samarbeid med Elise By Olsens motebibliotek ILFR, International

Library of Fashion Research. En riktig moteskatt i periferien! Samarbeidet har utrolig potensial, og vil bidra til å styrke museets moteprofil og fordype den kritiske dialogen.

Et annet hjerteprosjekt er et stort nordisk utstillingssamarbeid. Men det er enn så lenge hemmelig, så det må jeg få komme tilbake til.

«Mote har i lang tid fått mye mindre oppmerksomhet i utstillings- og museumssammenheng enn andre lignende felt. Nasjonalmuseets satsing viser tydelig at denne tiden er forbi.»

Hva slags forhold har du selv til mote?

– Jeg vil nok beskrive det som et slags love-hate-forhold. Hele ideen om mote som bare et verktøy for selvrealisering og individualisme føles veldig, veldig passé. Mote er alltid materiell og relasjonell. Å utvikle disse delene tror jeg er det nye sorte!

Hva blir mest viktig, norsk eller internasjonal mote?

– Når det gjelder samlingen, synes jeg det innledningsvis er viktig å fylle på med den norske motehistorien, et område der vi har et visst etterslep. Trinn to blir å sette den i dialog med det internasjonale feltet. De henger jo i hop. Og så klart også ta et blikk på den ikke-vestlige scenen.

Nevn tre høydepunkter på feltet mote i programmet?

– Som et bidrag til Skeivt kulturår 2022 har museet i samarbeid med ILFR gjort en motefilm-commission som vil bli vist utendørs i løpet av høsten. Det blir veldig fint! Dessuten blir det et spennende moteseminar i høst, og Formafantasma om ull neste vår. Og så må jeg selvsagt nevne samtidsmote-rommet i samlingsutstillingen – det er et must å få med seg!

Hvilke norske designere synes du er mest spennende akkurat nå?

– Jeg vil nok ikke peke ut personlige favoritter. Derimot kan jeg si at jeg synes det finnes en kritisk motescene i Oslo akkurat nå, som holder et veldig høyt nivå._